AFGHANISTAN-INSPIRERT: Ett av punktene Vesten ikke har fått kritikk for i krigen i Afghanistan, er opplæringen av lokale sikkerhetsstyrker. Det vil også være sentralt i den nye kampen mot IS i Irak. Her lærer norske soldater fra Forsvarets spesialkommando (FSK) opp kolleger fra det afghanske spesialpolitiet CRU i Kabul. Foto:Torbjørn Kjosvold,Forsvaret

Oversikt: Dette kan være norske Irak-bidrag

Mentorer, transportfly, spesialstyrker, jagerfly, feltsykehus - se hele listen!

USA har bedt Norge bidra i kampen mot Den islamske staten (IS) i Irak og Syria. Dette kan være bidragene.

Rune Thomas Ege
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Det var i et intervju medVG at utenriksminister Børge Brende (H) mandag morgen for første gang fortalte at det kan være aktuelt å bruke det norske Forsvaret mot IS i Irak.

I intervjuet lettet han også på sløret om hva Norge kan bidra med.

- Det kan blant annet være opplæring av personell, men det vil være avhengig av de forespørsler vi får. Og ikke minst vil dette være gjenstand for en del av den diskusjonen som vil finne sted i Stortinget, sa Brende.

- Vil det være snakk om opplæring av den kurdiske Peshmergaen, hæren i de kurdiske områdene i Nord-Irak?

- Det er for tidlig å gå i detalj. Det er fortsatt bare snakk om muligheter, men det du spør om er selvsagt en innfallsvinkel, sa Brende.

Under konferansen i Paris mandag, sluttet 26 land seg til en felles uttalelse om kampen mot IS.

– De forpliktet seg til å støtte den nye irakiske regjeringen og dens kamp med alle nødvendige midler, inkludert passende militær assistanse, heter det i uttalelsen.

Usikker sammensetning

Nøyaktig hva landene i alliansen skal bidra med, er usikkert. Noen ting synes rimelig klart: Det er lite trolig at alle skal bidra militært. Og for de fleste som skal bidra, er trolig ikke maritime bidrag aktuelt. Det er heller ikke bakkestyrker av en viss størrelse.

Som VG har skrevet tidligere, er det mest sannsynlige en utvidelse av de foreløpig relativt begrensede luftangrepene, flere spesialstyrkeoperasjoner og langt flere soldater som skal drive opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker.

Norge har flere andre bidrag som kan være aktuelle i en militæroperasjon mot IS. Dette er de mest aktuelle.

Listen under er basert på en rekke ulike kilder, og viser mulige norske bidrag.

Noen vi har glemt? Tipsoss gjerne ved å klikke her!

Opptrening i felt

I FELT: En norsk spesialoperatør fra Forsvarets spesialkommando (FSK) sammen med en afghansk kollega fra CRU under et angrep på flyplassen i Kabul. Foto:Shah Marai,Afp

Å trene opp lokale sikkerhetsstyrker blir stadig viktigere og mer populært i internasjonale operasjoner. De har stor effekt, og gir Vesten en «vei ut» i motsetning til tradisjonelle invasjoner og intervensjoner. USA har allerede en rekke soldater på bakken i Irak som trener opp både irakiske og kurdiske sikkerhetsstyrker.

Norske spesialstyrker har jobbet med opptrening av spesialpolitistyrken CRU i Kabul i en årrekke. I Nord-Afghanistan har norske soldater fra ulike deler av Hæren lang erfaring med fra opplæring av soldater på flere ulike nivåer og avdelinger, også «på bakken» og i direkte kamphandlinger.

Opptrening på skoler/av offiserer/departementansatte

I LEIR: Norge har lang erfaring med å lære opp sikkerhetsstyrker på ulike nivåer i Afghanistan. Her driver en norsk politimann opplæring av en afghansk kollega fra Afghan border police (ABP) i Meymaneh i Faryab-provinsen. Foto:Espen Sjølingstad Hoen,VG

«Militær kapasitetsbygging» som Brende snakket om, kan bety alt fra opptrening soldater på bakken til ansatte i Forsvarsdepartementet – eller rene pengebidrag. Før de trakk seg ut av Irak, brukte USA mye ressurser på oppbygging og opptrening av stabs- og støttefunksjoner i Irak. Her har de også giret opp innsatsen igjen etter at de trappet opp kampen mot IS.

Norge har forpliktet seg til å gjøre det samme noen år fremover i Afghanistan; med offiserer som driver opptrening på Afghan National Army Officer Academy. Norge har også erfaring fra andre skoler/akademier i Afghanistan, i tillegg til opplæring/mentorering av offiserer på korps- og brigadenivå.

Bombefly

FRA LIBYA TIL IRAK?: Norske F-16 jagerfly på flyplassen Souda på Kreta i 2001. Dette var basen de brukte i militæroperasjonen i Libya. Foto:Lars Magne Hovtun,Forsvaret

Norge var blant de første og mest positive da alliansen som bombet i Libya ble formet. Selv om de norske F-16-flyene drar på årene, har de oppgradert utstyr og erfaring fra flere utenlandsoperasjoner med USA og andre NATO-land. I tillegg til Libya, har norske F-16-fly de siste årene bidratt både under krigene på Balkan og i flere perioder i Afghanistan.

Hercules transportfly

I IRAK: Det norske C-130J Hercules-flyet «Idunn» i Erbil i Nord-Irak. Flyet skal fly nødhjelp inn til Irak, og skal en periode i høst stasjoneres fast i regionen. Foto:Asgeir Spange Brekke,Forsvaret

I høst skal et norsk Hercules-fly og støttemannskap fly nødhjelp inn og ut av de kriserammede områdene i Nord-Irak. Som VG tidligere har skrevet, skal flyet også stasjoneres et sted i regionen.

Men kan det brukes til andre oppgaver? På papiret, ja. Hercules-flyene er splitter nye, og mannskapet fra 335-skvadronen har lang utenlandserfaring. Men politikerne har sagt nei til annet enn nødhjelp i lasten. I alle fall foreløpig.

Spionfly

FLYVENDE KRIGERE: En norsk DA-20 Jet Falcon fra Luftforsvaret - Forsvarets fly for elektronisk krigføring. Foto:717 Skvadronen,

Forsvarets tre DA-20 Jet Falcon-fly lever en relativt anonym tilværelse. Men i tillegg til kalibrering av ulikt utstyr, kan de mørklakkerte flyene kan brukes til en rekke former for elektronisk krigføring, som avlytting, innsamling av informasjon og jamming av fiendens systemer.

Spesialstyrker

LANG UTENLANDSERFARING: Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK) ble i vår slått sammen under paraplyen Forsvarets spesialstyrker (FS). De har lang erfaring med utenlandsoppdrag. Foto:Didrik Linnerud,FORSVARET

Norske spesialstyrker har en høy stjerne internasjonalt, og trener jevnlig med blant annet amerikanske Navy SEALs, britiske SAS og andre elitestyrker. Lite, kompakt, fleksibelt og svært effektivt og etterspurt bidrag. Langt mer aktuelt enn konvensjonelle styrker.

Men de norske spesialstyrkene er, i alle fall inntil videre, opptatt med opplæring av spesialpolitiet CRU i Kabul. Det er en oppgave både spesialstyrkene selv og politikere synes svært tilfredse med å fortsette med så lenge som mulig.

Ingeniørstyrker

TILBAKE TIL IRAK?: En norsk ingeniørpanservogn rydder veier i Sør-Irak i 2006. Dette var Norges hovedbidrag under den forrige Irak-krigen. Foto:Torbjørn Kjosvold,Forsvaret

Hver gang militære styrker skal stasjoneres utenlands, trengs det infrastruktur. De kan også brukes til gjenoppbygging av kritisk, sivil infrastruktur – som for eksempel broer. Norges relativt korte og begrensede deltakelse i forrige Irak-krig besto hovedsakelig av et ingeniørbidrag, stasjonert i Basra i Sør-Irak.

Feltsykehus

GODT TRENT: En lokal pasient blir behandlet på det norske feltsykehuset i Abéché i Tsjad i 2009. Sykehuset er en del av FNs operasjon MINURCAT II. Foto:Torbjørn Kjosvold,Forsvaret

Krigs- og krisesituasjoner skaper større behov for sykehus – både for sivile og militære. Norge har ultramoderne, svært avanserte mobile feltsykehus. Det forrige rene feltsykehus-oppdraget for norske soldater var for FN i Tsjad. Slike bidrag regnes ofte som mindre kontroversielle og mer spiselige politisk enn mye annet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder