STORE ØDELEGGELSER: Over 800.000 barn er drevet på flukt som følge av den blodige konflikten i Sør-Sudan. Her er en ung gutt foran sitt utbrente hjem i Leer-landsbyen 23. mai 2015. Foto:Pawel Krzysiek,Afp

Human Rights Watch: Barn brent levende i Sør-Sudan

– Mulige forbrytelser mot menneskeheten

På systematisk vis drepte og voldtok sør-sudanske regjeringsstyrker sivile fra april til juni i år.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Den blodige borgerkrigen i verdens yngste land, med etniske drap, barnesoldater og massevoldtekter, fortsetter i sin intensitet.

Nylig la Human Rights Watch frem en rapport som i detalj forteller om det organisasjonen mener kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten i den oljerike Unity-delstaten i Sør-Sudan.

Grusomme beretninger

Kvinner, menn og barn har blitt massevoldtatt, hengt eller brent levende av regjeringsstyrker og den allierte militsen fra den etniske gruppen Bul Nuer.

I Leer-landsbyen ble sivile regelrett slaktet ned. Da tre femten år gamle gutter valgte å skille seg fra den flyktende horden som ble jaktet av regjeringsstyrkene, stoppet soldatene stridsvognene, gikk ut og tente på hytta guttene hadde gjemt seg i. De ble brent levende.

Sør-Sudans president i eksklusivt VG-intervju: Nekter for å stå bak massakre

En kvinne fra Rubchier-landsbyen forteller at hun så fire mennesker bli overkjørt av en stridsvogn da regjeringsstyrker entret landsbyen deres.

– Etter at de hadde truffet menneskene med stridsvognen, rygget de over kroppene igjen for å forsikre seg om at de var døde, sier hun til HRW.

En 20 år gammel kvinne fra Pibor i delstaten Rubkona, fikk hjemmet sitt plyndret og påtent av Bul-militsen. Men marerittet hadde bare så vidt begynt.

– De tok meg med til buskene og holdt meg nede. Så skjøt de to skudd i luften og truet med å drepe meg. Alle fem voldtok meg. Da jeg fikk lov til å forlate dem, kunne jeg ikke gå ordentlig. Det var mye blod, sier hun til menneskerettighetsorganisasjonen.

Maktkamp

En maktkamp mellom president Salva Kiir og tidligere visepresident Riek Machar utløste en blodig strid for halvannet år siden, der de tidligere vennene mobiliserte sine folkegrupper, dinka og nuer, til kamp mot hverandre.

BITRE FIENDER: Konfliktens kjerne er en langvarig maktkamp mellom Sør-Sudans president Salva Kiir (til venstre) og visepresident Riek Machar. Machar beskylder Kiir for å bryte med både regjeringspartiet SPLMs spilleregler og grunnlov for å sikre seg fortsatt grep om makten, mens Kiir anklager Machar og flere andre politiske lederskikkelser for å ha planlagt kupp mot ham. Foto:Samir Bolzacharias Abubeker,Afp

Titusener er drept og 1,6 millioner mennesker er internt fordrevne. En rekke avtaler om våpenhvile er inngått – og brutt. Bare siden mai i år er hele 100.000 mennesker drevet på flukt.

Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp (NF), mener rapporten er sjokkerende lesning. NF er en av de største humanitære organisasjonene i Sør-Sudan.

– Detaljene om overgrepene er grusomme, selv til Sør-Sudan å være. Det internasjonale samfunn må intensivere innsatsen og legge økt press på partene for å få slutt på borgerkrigen. Vi må samtidig sørge for at krigsforbrytelser stoppes, overgrep dokumenteres og ansvarliggjøre de skyldige, sier hun.

– Politisk opportunisme

Seniorforsker ved PRIO, Øystein Rolandsen, er ekspert på Sør-Sudan. Han mener funnene i HRW-rapporten ikke nødvendigvis tyder på en eskalering, men heller en forlengelse av den blodige realiteten i det fattige afrikanske landet.

Bruker barn: FN: –13 000 barnesoldater

Rolandsen mener en del av opptrappingen i konflikten skyldes at en av lederne i regjeringsstyrkene, Johnson Olony, hoppet over til opprørsstyrkene.

EKSPERT PÅ SØR-SUDAN: Seniorforsker Øystein Rolandsen ved Institutt for Fredsforskning (PRIO). Foto:PRIO,

– Dette startet ikke som en etnisk konflikt, men som politiske stridigheter på toppnivå. Etter at krigen brøt ut mobiliserte lederene folkegrupper til krig mot hverandre. Det er fortsatt muligheter for politiske opportunister til å alliere seg med grupper de til enhver tid ser på som mest hensiktsmessige, sier han til VG.

Les også: Opprørshæren truer med å skyte ned all flytrafikk

PRIO-forskeren mener det internasjonale samfunnet må fortsette å presse på for en ny fredsavtale, men påpeker at det har få virkemidler til å presse de sør-sudanesiske partene.

– Det er lite å hente på sanksjoner mot Sør-Sudan. Landet har vært avhengig av oljeinntekter, men med lav produksjon og lav oljepris er også inntektene deres ytterst begrensede, sier han.

– Urealistisk norsk engasjement

Norge har i en årrekke vært et av landene som har vært mest engasjert i Sør-Sudan. Årlig gis det nesten en halv milliard bistandskroner til det lutfattige landet. I tillegg har Norge lagt ned enorm diplomatisk prestisje i å bygge opp Sør-Sudan som egen stat.

Da VG besøkte landet i 2014, innrømmet utenriksminister Børge Brende (H) at det norske engasjementet ikke har gått like bra som han hadde håpet på.

PRIO-forsker Rolandsen mener Norges forventninger om at Sør-Sudan raskt skulle få en velfungerende stat og at landet skulle oppleve en omfattende økonomisk utvikling har vært urealistiske.

STORE PLANER: Utenriksminister Børge Brende (H) på besøk i FN-leiren Tomping i utkanten av hovedstaden Juba. Norge har lagt ned enorme summer og diplomatisk prestisje i å få Sør-Sudan opp på beina som eget land. Foto:Rune Thomas Ege,VG

– Man har oversolgt Norges muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen i Sør-Sudan. Videre har man hatt urealistiske forventninger for hvor fort bistandspengene ville gi resultater, sier Rolandsen.

Han mener likevel at det ikke er bekmørkt i tunnelen, hva gjelder en våpenhvile mellom partene. Dette skyldes riktig nok ikke politisk velvilje, ifølge Rolandsen.

– Kina og øst-europeiske land som selger våpen til Sør-Sudan, ser ingen grunner til å slutte. Da er det en større fare for at Sør-Sudan går tom for penger. Sånn sett kan en våpenhvile skje på grunn av utmattelse, og ikke politisk velvilje, sier Rolandsen.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder