VÅPENHVILE: En jente blåser såpebobler i Douma, en forstad til Damaskus som er beleiret av regimet. Foto: Bassam Khabieh Reuters

Syrere om mulighet for fred: Til og med krigerne er lei nå

USA er satt på sidelinjen, mens Tyrkia og Russland har ledet de syriske fredsforhandlingene som foregår i Kasakhstan. I Syria har folk et forsiktig håp.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Denne gangen er det annerledes og jeg tror resultatet vil skape forandring på bakken i Syria.

Det sier Wissam Zarqa, en lærer som overlevde beleiringen og bombingen av Øst-Aleppo, til VG tirsdag morgen.

I desember ble han og tusenvis av andre sivile tvangsevakuert ut av byen i grønne busser, mens iranske militskrigere, russiske spesialsoldater, libanesiske Hizbollah-krigere og soldater fra den Syriske hæren sto seirende og så på.

Nå er Zarqa, all døden og ødeleggelsen til tross, håpefull.

Mandag startet nemlig en ny runde med fredsforhandlinger i Astana i Kasakhstan. For første gang siden konflikten brøt ut i 2011 er det meningen at væpnede opprørsgrupper skal forhandle direkte med regjeringen til president Bashar al-Assad.

VG-dokument: De er omringet og angrepet i Aleppo. Her er innbyggernes historier om å overleve

Leder for opprørsdelegasjonen, Mohammad Alloush (Leder av den innflytelsesrike opprørsgruppen Jaish al-Islam (Islams hær) ankom hotellet i Astana i mandag. Foto: Ilyas Omarov AFP

Forhandlingene er et ledd i våpenhvileavtalen mellom det syriske regimet og opprørere som trådte i kraft 30. desember.

Samtalene er tilrettelagt av Russland, og Iran som støtter Assad-regimet, og Tyrkia, som har støttet opprørerne. USA er i all hovedsak satt på sidelinjen, selv om USAs ambassadør til Kasakhstan skal være med som observatør. Iran har motsatt seg større amerikansk deltagelse.

Tirsdag ble Russland, Tyrkia og Iran enige om tiltak for å sikre våpenhvilen i Syria. Alle tre vil også at syriske opprørere blir med videre til fredssamtaler i Genève neste måned.

Les også: Fem år med borgerkrig i Syria

Mens svært mange internasjonale aktører er samlet for å diskutere Syrias fremtid i Astana, snakket VG tirsdag formiddag med syrere som fortsatt befinner seg i det ødelagte, krigsherjede landet.

Via telefon, tekstmeldinger og lydmeldinger forklarte de hvordan de ser på de russiskledede fredsforhandlingene:

AVVENTER: En opprørskriger i Jaish al-Islam, gruppen som deltar i fredssamtalene i Astana, fotografert ved Douma øst for Damaskus i starten av januar. Foto: Bassam Khabieh Reuters

Les også: Tyrkia vil ha bakkeoperasjon i Syria

Wissam Zarqa

Lærer som før jul ble evakuert fra Aleppo. Bor nå i Idlib-regionen.

«Forhandlingene er et resultat av at Tyrkia og Russland har funnet tonen. Jeg tror avtalen handler om at Tyrkia lot Russland seire i Aleppo, og Russland lar Tyrkia få kontroll i områder nord i Syria. Det er foreløpig vanskelig å vite om avtalen omhandler hele det syriske kartet, eller bare spesifikke områder.

Både Tyrkia og Russland investerte tungt i krigen, og nå er det tid for å innhente resultatet. De to aktørene har makt til å gjøre stor forandring i Syria. Mitt håp for tiden som kommer er at vi skal slippe å måtte flytte igjen på grunn av krigen.»

Les også: Derfor har Norge og Vesten vært maktesløse i Syria

Hosam Edeen

Politisk medlem av opprørsgruppen Shuhadaa Al-Islam, som deltar i fredssamtalene.

«Iranerne og det syriske regimet ser kun etter en militær seier i Syria, men jeg tror Russland er lei dette og vil komme seg ut av den syriske konflikten så raskt som mulig.

Hvis opprørerne klarer å overtale Russland til å stoppe angrepene og presse regimet, er jeg positiv. De iranske militsene og det syriske regimet vil fortsette å krige hvis de får Russlands militære støtte.

Både Assad-regimets soldater og opprørerne er utslitte, men det har ikke vært noen vei ut av kampene frem til nå.»

Les: Norge gir mer til barn rammet av Syria-krisen

KRIGEN OVER I ALEPPO: Bildet fra hovedmoskeen i Aleppos gamleby, tatt 19 januar i år. Aleppo er nå under full kontroll av regimet. Foto: Hassan Ammar AP

Ammar Alselmo

Leder for redningsarbeidere i den opprørskontrollerte Aleppo fram til desember 2016, da han måtte evakuere.

«Alle menneskene her ser på forhandlingene som redningen for dem. De vil ha fred, de vil ikke se mer død. Alle vil at disse forhandlingene skal gå bra, og at våpenhvilen fortsetter å bli implementert.

Folk er lei alle typer krigere. Til og med opprørskrigerne er leie, de vil ha fred nå. Mitt inntrykk er at alle er redde for at de iranske militsene (som støtter Assad-regimet) og Nusrafronten (Ekstremister på opprørssiden med tilknytning al-Qaida) ønsker å fortsette kampene.

Alle jeg snakker med er glade for fredsforhandlingene, og vi er positive. Genève-forhandlingene var mer politiske. Astana-forhandlingene er mer militære og får mer direkte konsekvenser for folks liv. Det aller viktigste er at drapene nå ender.»

Hvem kjemper mot hvem? Introduksjon til Syria-krigen

BITTER STRID: Den syriske regimets representant i Astana Bashar Jaafari. Mandag var det munnhuggeri mellom opposisjonen og regimet. Foto: Sergei Grits AP

Firas Abdullah

Medieaktivist i opprørskontrollerte beleirede Douma, utenfor Damaskus.

Assads styrker har omringet oss nå og det er fortsatt sporadiske angrep, tross våpenhvilen. Likevel har vi mer tro på disse forhandlingene enn de i Genève. Det viktigste nå er en fungerende våpenhvile, og deretter politiske forhandlinger. Men det vil ta lang tid.

Syrere skjønner at Tyrkia handler ut av egeninteresse, og gjør det som er nødvendig for dem. Når det gjelder Russland, ser vi på dem som en av aktørene som dreper syrere i de opposisjonskontrollerte områdene daglig.

Hvis det ikke raskt blir en politisk løsning, i tillegg til en militær, er jeg redd regimet og Russland igjen vil gjennomføre massakre.»

Omtalt som Midtøstens vakreste by: Se utrolige før- og etterbilder

Nye tider

Samtalene i Astana ses på som et russisk forsøk på å vise deres avgjørende innflytelse i Syria-krigen. De ønsker å vise at de kan skape forandring på bakken, noe USA og FN så lang ikke har klart med sine forsøk i Genève.

Både Tyrkia og USA var tidlig i krigen tydelige i kravet om president Bashar al-Assads avgang. Nå har tonen forandret seg. Tyrkia er mest opptatt av kampen mot militante kurdiske grupper langs deres sørlige grense, mens USA prioriterer kampen mot terrororganisasjonen IS. Kritikken mot Assad har sakte, men sikkert, blitt mindre og mindre tydelig.

FNs spesialutsending for Syria, Staffan de Mistura, sier tirsdag formiddag at en slutterklæring er nær ved å bli oppnådd i Astana.

– Vi er ikke langt unna en slutterklæring. Det er veldig intense diskusjoner, ettersom dette ikke handler om ett papir. Det handler om et opphør i kamphandlinger, noe som betyr syriske liv.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder