Kilder til VG: Nato-topper uforberedt på Erdogans protest

BERLIN (VG) Den tyrkiske presidentens motstand mot svensk og finsk medlemskap i Nato kom som en overraskelse internt i forsvarsalliansen, ifølge kilder VG har snakket med.

I flere måneder har diplomater og politiske ledere fra Natos 30 medlemsland snakket seg imellom om muligheten for at Sverige og Finland skulle søke om å bli del av alliansen.

Etter en lang prosess har Finland tatt en historisk beslutning om å søke. En svensk søknad kan også komme allerede mandag.

Det sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan fredag at han ikke ser positivt på:

– Vi har ikke lyst til å gjøre noen feil. Skandinaviske land er som gjestehus for terrororganisasjoner, sa han i en direktesendt kommentar som ser ut til å vise til det kurdiske arbeiderpartiet PKK, som står på Tyrkias terrorliste.

Men i månedene som har gått med nordisk Nato-debatt skal Nato-landet Tyrkia ikke ha meldt om noen direkte motstand mot en slik utvidelse.

Tvert imot har alle landene ha vært opptatt av at avgjørelsen ene og alene lå hos de to potensielle nye medlemslandene, får VG opplyst av flere sikkerhetskilder.

– Det var veldig overraskende, sier en sentralt plassert kilde til VG.

Ryggdekning

En intern prosess uten at noen har reist protester, har trolig fått generalsekretær Jens Stoltenberg til å gjentatte ganger si at Finland og Sverige ville bli tatt imot med åpne armer om de søkte.

Det sa han senest 28.april på et ungdomstoppmøte i alliansens regi:

– Hver nasjons rett til å velge sin egen vei er fundamental for Nato, så vi respekterer Finland og Sverige uavhengig av deres konklusjon. Hvis konklusjonen så er at de vil søke, vil vi ønske dem velkomne med åpne armer fordi vi mener det vil styrke den euro-atlantiske sikkerheten, sa Stoltenberg.

Ettersom alle beslutninger i Nato forutsetter enstemmighet, kunne neppe Stoltenberg uttalt seg slik uten å forsikre seg om at han hadde ryggdekning i Natos råd - altså hos ambassadørene som er utsendt og får sine instrukser fra medlemslandenes regjeringer.

Den svenske regjeringen hadde heller ikke opplevd at noen land hadde reist innsigelser. Da VG spurte statsminister Magdalena Andersson om dette i København 4.mai, svarte hun:

– Jeg har ikke fått noen slike indikasjoner til nå.

Kan komme med krav

Det er uklart hvordan Tyrkia vil agere når søknadene foreligger, trolig i uken som kommer.

VG har tidligere meldt at den formelle prosessen for å ta inn de nye medlemslandene kan presses ned til bare to uker. Når prosessen er over, vil vil alliansen utstede et dokument som inviterer dem inn.

Det dokumentet må godkjennes med fullmakter fra alle 30 landenes regjeringer.

Sikkerhetskilder forteller VG at mange nå spør seg om Tyrkia virkelig vil hindre utvidelsen - eller hvilke krav president Erdogan eventuelt vil legge på bordet i bytte mot en godkjenning.

VG har fått opplyst at Tyrkia skal ha hatt innsigelser da Anders Fogh Rasmussen var nominert til generalsekretær i 2009. Da ble landene til slutt enige i minnelighet - etter at Tyrkias ønske om utnevnelsen av en tyrkisk visegeneralsekretær ble innvilget.