BLÅMERKER: Det gikk hardt ut over brannmann Samuel Colomer ( 38) og hans kollega Esteve Serdá (43, t.v.) , da de sto mellom katalanske sivile og spansk politi under uavhengighetsavtstemningen i Catalonia. Foto: HARALD HENDEN, VG
BLÅMERKER: Det gikk hardt ut over brannmann Samuel Colomer ( 38) og hans kollega Esteve Serdá (43, t.v.) , da de sto mellom katalanske sivile og spansk politi under uavhengighetsavtstemningen i Catalonia. Foto: HARALD HENDEN, VG

Brannmenn slo ring om stemmelokalene i Spania - Samuel (38) ble slått med batong

UTENRIKS

GIRONA (VG) Brannmann Samuel Colomer (38) måtte tåle harde batongslag fra spansk politi da han sto vakt under uavhengighets-avstemningen i Catalonia. I kveld kan det bli nye sammenstøt.

Publisert:

Det har gått en uke, men skadene vises fortsatt. De saftige blåmerkene som snirkler seg rundt overarmen til Samuel Colomer ( 38) har gått fra fargen blå, via lilla, og nærmer seg nå en dyp brun farge. Som brannmenn var Samuel og kollegene ved stasjonen i Girona på jobb 1. oktober, dagen da katalanerne avholdt sin folkeavstemning om uavhengighet.

Tirsdag kveld klokken 18 skal den katalanske parlamentspresidenten Carles Puigdemont tale til sitt parlament. Det spekuleres i om en erklæring om selvstendighet kan komme 48 timer etter dette, fordi den katalanske valgloven sier at det er tiden det skal ta fra et ja-flertall er godkjent av valgkommisjonen, til løsrivelse iverksettes.

Den siste tiden har bilder av brannmenn som står som menneskelige skjold utenfor valglokalet, mellom katalanere som vil stemme og spansk opprørspoliti, har gitt yrkesgruppen heltestatus i hjembyen.

Selv blir Colomer brydd når folk gir ham applaus når han går gjennom gatene.

– De mener det jo godt, men det er noe helt feil med hele situasjonen. Vår oppgave er jo å tjene samfunnet. Vi burde ikke være nødt til å beskytte fredelige folk mot politiet, sier 38-årigen da VG møter ham på brannstasjonen i Girona.

Les VG-kommentaren: Spansk tragedie

– Slo bestemødre

Mellom de røde brannbilene i garasjen snakker kollegene seg imellom om hvordan det har tatt dagevis å få det som skjedde sist søndag ut av kroppen. Sterke følelser var i sving hos alle parter.


Ifølge regionale helsemyndigheter trengte 844 personer behandling etter sammenstøt med politiet under folkeavstemningen.
Det spanske opprørspolitiet var sendt fra mange ulike steder i landet, og deres formål var å stoppe at avstemningen kunne gjennomføres, fordi valget ble arrangert uten samtykke fra myndighetene i Madrid.

Ved brannstasjonen i Girona var tjenestemennene ikke forberedt på vold. På morgenen valgdagen fikk de inn meldinger om opptakter til uro ved lokalet der hvor den katalanske parlamentspresidenten Carles Puigdemont skulle avlegge stemme. Samuel og et par kolleger dro ned for å se om de kunne bidra med noe.

– Vi hadde aldri sett for oss at det faktisk kunne handle om at politiet slo løs på fredelige folk som ville avlegge stemme, men det var det som møtte oss. Og folk var naturlig nok ganske sinte når de så hvordan politiet til og med gikk etter gamle bestemødre med batongene sine, sier han.

Les om folkets bønn om ro: Tusenvis krever slutt på konflikten i Catalonia

Samuel og kollegene formet en rekke, arm i arm, mellom politiet og folket. Der sto de som et skjold, time etter time, gjennom hele dagen. Videoer publisert på sosiale media viser en brutal bruk av vold fra det spanske politiet. 38-åringen sier han fortsatt kan høre lyden av batonger mot kollegaenes hjelmer.

– De slo løs med sideslag med batongene og ropte skjellsord mot oss, kalte oss for drittsekker og sa «brannmenn, dere er en skam for Spania!». En av dem oppfordret meg til å ta av hjelmen, så skulle han gjøre det samme, «slik at vi kunne slåss ordentlig», forteller Samuel sjokkert.

Ba om unnskyldning

Den spanske regjeringens representant i Catalonia har bedt om

unnskyldning på politiets vegne overfor dem som ble skadd under folkeavstemningen, men har presisert at de så på tiltakene som nødvendige for å stoppe et valg som etter spansk grunnlov er ulovlig.

Mange katalanere mener at det er deres demokratiske rett å avholde en avstemning, fordi det regionale parlamentet i Catalonia vedtok med flertall at valget skulle arrangeres.

– Sentralmyndighetene i Madrid er opptatt av loven, men hva er lovlig ved måten politiet agerte på? sier Samuel.

En av de eldre ansatte ved stasjonen bryter inn.

– Forrige søndag var som et gufs fra fortiden. Det var akkurat som for 40 år siden, under Francos siste dager. Tenk, som vi har kjempet for demokrati, og så er det her vi har endt opp, sukker mannen.

På den andre siden: 350.000 demonstrerte mot katalansk uavhengighet

Tirsdag kveld kan bli avgjørende

Det har gått over en uke siden avstemningen, men konflikten mellom katalanske regionale myndigheter og sentralmakten i Madrid er minst like sterk. De to meningsmotstanderne har satt Spanias stabilitet på spill med sine tilsynelatende urokkelige standpunkter. Hver av dem truer med dramatiske tiltak: Catalonias Puigdemont vil kunne igangsette en løsrivelse som kan dele Spania og gi en snøballeffekt ut til andre separatistregioner i landet , mens statsminister Rajoy på sin side truer med å ta fra Catalonia det selvstyret de har i dag.

Mer om kaos-tilstanden: Full forvirring etter katalansk avstemning

I regionshovedstaden Barcelona har massedemonstrasjoner fra begge parter preget storbyen den siste uken.

Samuel og kollegene er forberedt på at det i dagene som kommer, igjen kan oppstå vold. Blåmerkene gjør dem ikke mindre sikre på at de igjen vil gjøre det de kan, om det trengs.

– Definitivt. Men vi har lært. Neste gang må vi beskytte oss bedre. Vi har sett hvor ille det kan være.

VG har vært i kontakt med det spanske innenriksdepartementet, som styrer Spanias politi, for å gi dem anledning til å svare på anklagene i denne artikkelen. Forespørselen ble ikke besvart.

Her kan du lese mer om