De flyktet fra Norge: Yasin (18) sover på gaten i Paris

PARIS (VG) Da de skulle sendes ut av Norge, rømte de fire afghanske 18-åringene til Paris. Nå sover de på gaten - og forteller at politiet vekker dem med spark og tåregass.

Yasin (18) legger seg ned på kartongen fra en pappkasse og sier «dette er mitt hjem, kjære hjem». Fire afghanske gutter som kun fikk midlertidig opphold i Norge har funnet kartong og dekket den med to skitne pledd. Tett sammen i soveposene gjør de seg klar for enda en natt på gaten i den franske hovedstaden. De bodde to år i Norge. I kveld har ingen av dem spist.

– Noen dager får vi tak i mat, men de dagene vi ikke får mat, får vi ikke sove om natten fordi vi er så sultne. Jeg har ikke dusjet på en uke, jeg får ikke mat, jeg har ingen penger, vi får ingenting. Hvem skal vi fortelle dette til? Det er jo ingen som hører, sier Yasin (18) på norsk.

I høst fyller 130 enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig opphold 18 år – og da har UDI vedtatt at de må ut. De kalles oktoberbarna. Men de fleste av asylbarna rømmer Norge før de blir myndige. Hvor blir de av?

Møt noen av dem som lever på gaten i Paris.

– Politiet sprayet meg med tåregass

Ziaulhaq går rundt i gatene som en zombie, med trøtte og hovne øyne og slepende ben. Egentlig for trøtt til å være våken, men også for redd for politiet til å legge seg ned og sove.

– I går vekte politiet meg klokken 04 og sprayet meg med tåregass. Jeg har ikke sovet noe i natt for det gjorde så vondt i øynene mine. Og noen har stjålet soveposen min. Jeg har så vondt i hodet, sier han til VG.

Se bildeserie fra gata:

Ved T-banestasjonen Jaurès nord i Paris har han og minst ti andre gutter som hadde midlertidig opphold i Norge, funnet tilhold, ved en liten kanal hvor turistbåtene jevnlig sklir forbi.

Langs kanalen ligger det unge afghanske gutter på pappkartong og skitne madrasser. Når mørket senker seg, piler rotter mellom de små tomannsteltene.

– På 20 døgn har jeg ikke kunnet dusje. Jeg kan ikke sove på natten, jeg kan ikke sove på dagen. De kommer og bruker spray på meg, sier Ziaulhaq.

– Politiet kommer og slår og sier «kom dere ut av teltene». Hver dag kommer de og maser, vi vet ikke hvorfor de gjør det. Sprayen de bruker, gjør vondt. Jeg får ikke puste og blir helt gal av den, sier Yasin (18).

På en annen kant av byen sitter Ilyas (18) som rømte fra Norge i mai, med hendene i hodet og tårene trillene nedover kinnet, i gråt fordi han tenkte på at han er i store Paris helt alene.

Frykter å bli sendt til Norge

I Europa jages nå afghanere fra skanse til skanse, drevet av sin egen frykt for retur til hjemlandet. Ungdommene VG møter frykter at Frankrike ikke gir dem opphold, men sender dem tilbake til Norge. Fordi Norge allerede har behandlet asylsøknaden deres og gitt dem avslag, kan Frankrike sende dem til Norge.

Og da vil Norge sende dem til hjemlandet Afghanistan.

Så langt i år har Frankrike sendt seks ungdommer med midlertidig opphold tilbake til Norge.

Mens resten venter på svar eller på å få registrere seg, drives de fra sted til sted inne i paris, men politiet prøver å stoppe de store teltleirene i gatene.

I alle parker og åpne plasser rundt jernbanestasjonen Gare du Nord, er det satt opp store gjerder, for å hindre at folk legger seg ned. Benker er fjernet. Under broene er det lagt kampesteiner. Politi patruljerer samlingsstedene og jager opp migranter og flyktninger som vil sove der.

Naboer og butikkeiere er lei av flyktninger i gatene. I Paris' gater krasjer politiets ønske om orden med migranter og flyktningers ønske om ly.

VG møte totalt opp mot 20 gutter i Paris som hadde hatt midlertidig opphold i Norge. Ved T-banestasjonen Jaurès sover Faisal (18) og Amin (18), begge såkalte «oktoberbarn» med midlertidig tillatelse som fylte 18 år i høst.

– For en uke siden sov jeg på gaten og politiet kom i 4-5-tiden. Jeg var så trøtt at jeg ikke klarte å våkne og reise meg opp. De brukte sprayen på meg med en gang, sier Amin til VG.

Ikke langt unna står en fransk frivillig organisasjon og deler ut mat. Stedet de brukte å stå på, et lite torg med benker, er stengt ned av kommunen. Det er nå omringet av et jerngitter som skal holde migranter, flyktninger – og frivillige – ute.

– Det er folk som ikke vil at vi skal dele ut mat her, fordi da samles folk her. Vi hadde en benk her som vi brukte til å dele ut mat, men myndighetene kom og kappet den ned. De vil ikke ha disse folkene her. Det er det samme over hele Europa! sier en av de frivillige, en 38-åring som sier vi kan kalle ham «Malik».

Han ønsker ikke å omtales ved sitt ekte navn, fordi det å dele ut mat skaper så sterke reaksjoner.

Så viser han en video av at politiet stenger av et område hvor folk sov om natten og tok med seg alle soveposene.

I juli publiserte menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch en 47-siders rapport hvor de kritiserer fransk politi for «utbredt bruk» av pepperspray mot migranter, også barn, i flyktningleiren i Calais. Rapporten, som er basert på intervju med et sekstitalls flyktninger, beskriver konfiskering av tepper, så vel som hindring av frivillige til å gjøre jobben sin, skriver Le Journal dudimanche.

VG har vært i kontakt med fransk politi, som sier deres mål er å sikre ro og orden.

Fransk politi: Eneste mål er å sikre ro og orden

Fransk politi svarer ikke direkte på spørsmål om bruken av tåregass eller pepperspray, men sier de jobber for å unngå at det oppstår teltleirer i offentligheten. Frankrikes innenriksminister har tidligere insistert på at det ikke er pepperspray politiet bruker.

– Politiets eneste mål er å sikre at ro og orden opprettholdes, og at det ikke etableres bosteder i disse offentlige områdene, skriver en talsperson for Paris-politiet, Prefecture de Paris, i en e-post til VG.

– Hva gjelder distribusjon av mat, er vi i samtaler med byrådet og de frivillige arbeiderne. Vi har allerede flere ganger i år evaluert praksisen for å sikre offentlig orden og sikkerhet, skriver de.

Frankrikes nye president Emmanuel Macron har varslet innstramninger på asylfeltet.

Midlertidigheten som har eksplodert

Land etter land i Europa strammer inn på Afghanistan-politikken. På grunn av en lovendring som Høyre og Frp innførte med flertall fra Ap i Sp i fjor høst, har antallet som bare får bli til de fyller 18 eksplodert. Samtidig har også antallet som forsvinner fra mottakene og rømmer til utlandet skutt i været.

Siden ordningen med midlertidig opphold for asylbarn ble innført i 2009, har halvparten av alle som har fått midlertidig opphold forsvunnet.

Politiet frykter enda flere vil flykte utover høsten, før 18-årsdagen.

– Hvorfor kommer vi hit til Europa? Fordi det er problemer i Afghanistan. Hvis det ikke hadde vært problemer, hadde jeg ikke kommet hit, sier 18 år gamle Ilyas, som flyktet fra Norge i vår.

Det er ingen fremtid her. Det er bare å leve.

I parkene der alle migrantene og flyktningene sover, bryter det ifølge Faisal (18) jevnlig ut slåsskamper. Guttene sier til VG at det er mange av de eldre som drikker og røyker hasj – eller verre. Det kan bli krangel om plassene under tak hvis det regner, og hvis et par sko, en mobiltelefon eller en sovepose er forsvunnet, kan det ifølge Faisal bryte ut bråk.

Forsker Halvar Andreassen Kjærre ved Universitetet i Bergen har over flere år fulgt enslige mindreårige på flukt i Europa.

– Av de vesteuropeiske byene jeg har vært i, er Paris det mest voldelige steder for migranter. Du ser jo også Calais, sier Kjærre til VG.

«Du kjenner det i øynene, halsen, nesten og i øynene», sier en fransk politimann om sprayen alle politifolkene har.

Norsk politi gikk i forrige uke ut og advarte om hvor sårbare disse unge guttene er når de flyter videre ute i Europa. Hvordan de kan bli rekruttert til kriminalitet når de har det på sitt verste, kalde og sultne. En av oktoberbarna VG møter sier han har fått spørsmål fra damer om han vil selge dem sex. Han sa nei. Politiets råd til disse guttene var å ta pengestøtten UDI tilbyr og reise til Afghanistan frivillig.

Ingen av guttene VG møter, ser imidlertid på å reise til Afghanistan som et alternativ.

– Ingen respekterer oss. Det er veldig kaldt om natten, og vi kan ikke sove når det blir kaldere. Da må vi bare gå og gå rundt for å holde seg varme. Hver dag møter jeg nye gutter som kommer hit fra Norge, sier Faisal.

Tross alt dette vil alle VG møter heller være på gaten i Paris enn i Afghanistan. Bare onsdag kveld var VG i kontakt med to nye gutter som kom med tog til Paris. I tiden som kommer, vil flere følge i deres fotspor.

Gatene venter.