ENDELIG FREMME: Disse fire barna flyktet fra Syria med foreldrene. I Tyskland fikk de bamser og godteri av mennesker som hadde møtt opp på jernbanestasjonen for å ønske flyktningene velkomne til landet. Foto: Jarle Grivi Brenna , VG

Fem historier fra München: Flyktningene forteller om den dramatiske reisen til Europa

«Jeg er redd mennene til Assad skal se bildet og drepe resten av familien min»

MÜNCHEN (VG) I helgen har over 11.000 asylsøkere  ankommet jernbanestasjonen i München. Dette er noen av dem VG møtte.

– Resten av familien min er igjen i Syria. De ba meg reise, fordi jeg har sittet i Assads fengsel, forteller 19-åringen.

Han var student i Syria og deltok i protestene mot president Bashar al-Assad som startet våren 2011. Han ble senere tatt av sikkerhetsstyrkene, fengslet og torturert. Han ber pent om at vi ikke tar bilde eller bruker navnet hans.

– Jeg er redd mennene til Assad skal se bildet og drepe resten av familien min.

19-åringen reiste sammen med venner og to fettere. Han har ingen sekk. Alt han eier har han på seg.

­– Alle klærne mine falt i vannet på båtturen mellom Tyrkia og Hellas. Vi var nær ved å gå under og sekken falt ut, forteller syreren.

Nå håper han å kunne fortsette studiene i Tyskland. Han er takknemlig for mottagelsen i München.

– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Jeg er så glad for å være her.

19-åringen var blant flyktningene som hadde tilhold på togstasjonen i Budapest i flere dager.

– Det var så ille der. Ungarn var det verste på hele turen. Ungarsk politi forsøkte å få oss til å betale 1700–1800 euro for å ta taxi til Tyskland, forteller han.

FRYKTET FOR LIVET: Aya ble plassert i en liten båt sammen med 15 andre. På vei over havet mot Hellas var hun redd for å dø. Foto: Jarle Grivi Brenna , VG

Trodde hun skulle død

Aya er oppvokst i den uoffisielle palestinske flyktningleiren Yarmouk i Damaskus. Helt siden 2012 hadde det vært kamper mellom forskjellige opprørsgrupper i leiren, hvor det tidligere bodde 200.000 mennesker. Nå er det bare rundt 18.000 sivile igjen.

I april tok Den islamske staten (IS) kontroll over deler av Yarmouk.

Aya forlot Syria for to uker siden. Det verste var båtturen fra Tyrkia til Hellas.

– Båten var veldig liten og den ble fylt med 16 mennesker. Jeg holdt på drukne fem ganger da båten gikk rundt. Tyrkisk politi forsøkte også å snu båten slik at vi skulle falle i vannet, forteller Aya til VG.

Hun er glad for og kommet seg i live til Tyskland.

– Endelig kan jeg smile igjen. Det har vært en veldig tøff tur. Vi har blitt forsøkt plyndret flere ganger, forteller hun på perfekt engelsk.

Flertallet av dem som har uttalt seg til media i München er ressurssterke. Hovedforklaringen er at intervjuene normalt gjøres på engelsk. Syrerne som snakker engelsk har gjerne god utdannelse. Det kommer også mange andre – mindre ressurssterke – men få av journalistene snakker arabisk.

TURTE IKKE GÅ UT: Selvmordsbombere gjorde at Razai og Jalil Jafari flyktet fra Afghanistan med barna. Nå håper de barna kan få vokse opp i et fredelig Europa. Foto: Jarle Grivi Brenna , VG

På flukt i halvannet år

Razi og Jalil Jafari tok med seg de tre barna og reiste fra Kabul i Afghanistan for halvannet år siden.

– Vi var veldig redde for selvmordsbombere. Vi kunne ikke bevege oss slik vi ville og kunne ikke ha faste, vanlige jobber, forteller Jalil (32).

De flyktet først til Iran, men som illegale innvandrere fikk de ikke mulighet til å jobbe eller ta utdannelse der. De mistet håpet om en god fremtid for familien i Iran og for 2,5 måned siden satte de kursen mot Europa.

– Vi gikk fra Iran til Tyrkia. Det var veldig tøft. Vi måtte legge igjen mye av tingene våre underveis, fordi det ble for tungt å bære, forteller Razi (28).

Alt de nå eier får plass i tre ryggsekker.

STERKE INNTRYKK: Filmet flukten med VG-kamera

Den yngste gutten deres (3) var syk flere ganger underveis.

– Han hadde feber og kastet opp. Vi forsøkte å få hjelp på sykehus – både i Hellas og Budapest, sier Jalil.

­– Underveis tenkte jeg at vi kanskje ikke burde forlatt Afghanistan. Hvis det hadde vært mulig å bli boende i Kabul hadde vi aldri gjort dette. Vi gjør det for barna sin skyld. Vi vil at de skal ha en fremtid, forklarer hun.

NEKTET FINGERAVTRYKK: Mohamed Hassan (21) har flyktet fra Aleppo i Syria. For ham var Ungarn den verste opplevelsen på reisen. Foto: Jarle Grivi Brenna , VG

Ble fengslet i Ungarn

Mohamed Hassan (21) har flyktet fra Aleppo. I løpet av sommeren har terrorgruppen Den islamske staten (IS) nærmet seg Syrias største by.

– Jeg reiser sammen med hele familien min. I sekkene våre har vi litt klær som vi har fått underveis og tepper. Vi mistet alt vi hadde i Syria, forteller han.

Han fikk trøbbel med politiet i Ungarn da han nektet å avgi fingeravtrykk.

– De sa at vi kunne velge mellom fingeravtrykk eller fengsel. Jeg valgte fengsel, sier 21-åringen og opplyser at han ble sprayet med tåregass og slått med batong av ungarsk politi.

For flyktningene som kommer via Vest-Balkan-ruten er Ungarn det første landet i Schengen-samarbeidet. I henhold til Dublin-avtalen er det Ungarn som er ansvarlig for deres asylsøknad i samme øyeblikk som de passerer grensen. På grunn av Ungarns fiendtlige holdning mot flyktninger, ønsker de færreste å bli registrert der.

De vil direkte til Tyskland – som er flyktningenes drømmeland – og ikke risikere å bli sendt tilbake til Ungarn.

Hassan ble løslatt etter tre dager og tok tog fra Østerrike til Tyskland.

­– Nå er jeg bare glad for å være her. Jeg ønsker å studere filosofi, slik jeg gjorde i Syria, forteller 21-åringen.

VÆR SÅ GOD: Sofie Venske har møtt opp på jernbanestasjonen i München med en stor gavepose til flyktningene. Foto: Jarle Grivi Brenna , VG

Gir godteri til barna

Både lørdag og søndag møtte lokale i München opp på jernbanestasjonen for å vise flyktningene at de var velkomne. Mange hadde med bamser og godteri til barna. Hver nye pulje med flyktninger ble møtt med applaus og jubel.

Det ble også donert så mange gaver at politiet på et tidspunkt måtte be folk om å avvente, fordi det ikke lenger var lagringsplass på togstasjonen.

– Jeg ønsker å vise at vi er snille her. Vi er ikke nazister. Flyktningene er velkomne og jeg håper de forstår at de ikke er alene, forteller Sofie Venske til VG.

LES OGSÅ: Nynazister stormet jernbanestasjon i Dortmund

Hun var blant dem som delte ut godteri til barna.

– Er det ekstra viktig for tyskere å vise denne vennligheten på grunn landets nazifortid?

– Nei, jeg mener det bør være viktig for alle mennesker, sier Sofie Venske.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder