BEKYMRET: - Dette er ikke lenger en epidemi, men en humanitær katastrofe, mener mikrobiologen Peter Piot. Han frykter at internasjonale myndigheter ikke gjør nok i kampen mot ebolaviruset. Foto: AFP Foto: ,

Oppdaget ebola-viruset i 1976:
- Frykter en ufattelig tragedie

Nesten 40 år etter at den belgiske mikrobiologen Peter Piot oppdaget ebolaviruset frykter han at internasjonale
helsemyndigheter ikke gjør nok for å ta knekken på den smittsomme sykdommen.

  • Karna Buggeland Sælebakke
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

En septemberdag i 1976 mottok Piot en blodprøve fra en belgisk nonne som jobbet i Zaire (senere Den demokratiske republikken Kongo). Hun var blitt svært syk, men legen hennes klarte ikke å identifisere symptomene. Piot og kollegene oppdaget det ukjente viruset, og reiste umiddelbart til landet for å hindre en mulig epidemi. Det tok tre måneder og 300 menneskeliv.

En junidag nesten 40 år senere innser mikrobiologen at omfanget av det ferskeste smitteutbruddet kan bli større enn noe han tidligere har sett.

– Jeg trodde aldri at ebola skulle bli et stort problem, fordi utbruddene er kortvarige og lokale. I juni innså jeg at dette utbruddet skiller seg fundamentalt fra alle tidligere tilfeller. Det var da jeg begynte å bli bekymret, forteller han til The Guardian.

Kritiserer internasjonale helsemyndigheter

Piot har tidligere kritisert det internasjonale samfunnet for å gjøre for lite for å finne en kur mot den dødelige sykdommen.

– Vi reagerte altfor sent. Dette er ikke lenger en epidemi, men en humanitær katastrofe som kan destabilisere hele regioner. Jeg har alltid vært en optimist, men nå mener jeg at vi må prøve alt for å stanse spredningen.

Han har blant annet kritisert Verdens helseorganisasjon (WHO) for ikke å ha gjort nok for å hindre spredning da de første tilfellene ble oppdaget.

– Det regionale WHO-kontoret består av politisk utnevnte personer, ikke av de med mest kompetanse om sykdommen. I tillegg har hovedkontoret i Genève opplevd store budsjettkutt som medlemslandene har vedtatt. Avdelingen for epidemiske nødstilfeller ble hardt rammet av disse kuttene, påpeker han.

Vil bruke omstridt antistoff

Piot mener den beste og eneste muligheten er å benytte seg av alle mulige virkemidler. Bare slik kan man være forberedt til neste utbrudd.

Sammen med to kolleger har Piot foreslått å teste legemiddelet ZMapp på personer som er smittet av ebola. Det er kontroversielt, fordi medikamentet enda ikke er klinisk testet på mennesker.

– Vi må ta i bruk alle virkemidler for å se om nye metoder kan fungere. For de fleste vil redningen komme for sent, men hvis de fungerer bør de gjøres tilgjengelige når det neste utbruddet kommer.

Så langt har tre ebola-smittede personer, to amerikanere og en 75 år gammel spansk prest, blitt behandlet med legemiddelet. De to amerikanerne overlevde viruset.

WHO:Ebolavaksine kan være klar i november

Ikke bekymret for Europa

Omfanget av det nyeste utbruddet forklares med at spredningen oppsto i grenseregionen mellom Guinea, Sierra Leone og Liberia. Menneskene som befinner seg der beveger seg på tvers av landegrensene, og tradisjonen når de dør er at de skal begraves i landsbyen de kommer fra. Det har ført til at man frakter svært smittsomme døde kropper over store områder. Resultatet har vært at viruset har spredd seg raskere enn normalt.

– I begynnelsen fungerte dessuten sykehusene som katalysatorer for spredning, fordi de hygieniske forholdene er kritisk dårlige. Dette medvirket dessverre til å spre viruset raskere enn nødvendig, påpeker Piot.

Han er derimot ikke bekymret for spredning i Europa eller Nord-Amerika.

– Et utbrudd i vestlige områder vil straks kunne kontrolleres. Jeg er mer bekymret for de mange indiske fremmedarbeiderne som jobber i handel og industri i Vest-Afrika, og som raskt kan spre viruset i India.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder