HETE-KATASTROFE: Mer enn 72 000 mennesker døde under hetebølgen i Sentral-Europa i august 2003. I alt 138 000 har omkommer i hetebølger i Europa etter tusenårsskiftet. Her tar en kvinne kjølende dusj på stranden i Biarritz i Sør-Frankrike 19. august 2003.

HETE-KATASTROFE: Mer enn 72 000 mennesker døde under hetebølgen i Sentral-Europa i august 2003. I alt 138 000 har omkommer i hetebølger i Europa etter tusenårsskiftet. Her tar en kvinne kjølende dusj på stranden i Biarritz i Sør-Frankrike 19. august 2003. Foto: APBob Edme,AP

Her er tallene som skremmer klimaforskerne

138 000 omkommet i ekstremvær i Europa etter tusenårsskiftet

Titusener omkommet i ekstremvær – høres det
fremmed ut? Afrika? Asia? Nei, dette er tall fra vårt eget Europa – etter tusenårsskiftet.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

- Vi er vant til at flommer og hetebølger er noe som rammer i fjerne strøk. Men vi kan nå dokumentere at ekstremvær nå tar tusener på tusener av liv i Europa, sier professor og klimaforsker Asgeir Sorteberg ved Universitetet i Bergen.

I årene fra 1970 til 2012 skjedde det over hele verden nesten ni tusen vær-katastrofer, som kostet 1,9 millioner mennesker livet. Katastrofene var alt fra tørke, hetebølger, flommer, tropiske orkaner og dødsfall fra sykdom som følge av ekstremhendelsene.

Sjokktall

Men Europa var lenge spart for de største tragediene. Fra 1971 til år 1999 var det i løpet av et tiår registrert mellom to tusen og fire tusen dødsfall i Europa som kunne relateres til ekstremt vær – enten vind, kulde, hete, tørke eller flom.

Kronikk:Biodrivstoff til fly - klimaets redning?

Men nå slipper ikke Europa unna lenger, viser tall som World Meteorological Organization har lagt fram:

Etter tusenårsskiftet har hele 138.000 mennesker omkommet i hetebølger i Europa.

- Dette dreier seg hovedsakelig om to episoder: Hetebølgen i Sentral-Europa sommeren 2003, hvor over 72.000 mennesker omkom, og hetebølgen i Russland sommeren 2010, hvor nær 56.000 mennesker omkom.

Det er Jamaica som utropes til klimaverstingen.

Aldri målt varmere

Klimaforskning viser at tilsvarende hetebølge som i 2003 ikke er registrert i Europa før – det vil si så langt tilbake som til 1500-tallet.

DREPENDE VARME: Slik fordelte den ekstreme heten seg i august 2003. Hele 72 000 mennesker omkom, viser nye tall. Foto: WMO,

Dette viser at ekstreme værkatastrofer også nå rammer de velstående landene midt i Europa, med høyt utviklet helsevesen og informasjonsnivå.

- Det som overrasker meg mest med katastrofen i 2003, er de høye dødstallene. Men det var helt ekstreme temperaturer i mange land i Europa de to første ukene i august i 2003. Det var målt 47 grader i Spania og Portugal, 42 grader i Frankrike, hele 38 grader i Sør-England og 40 grader i Tyskland. Samtidig steg strømprisene blant annet fordi elvene var tørket inn så atomkraftverkene måtte stanses. Mange eldre ble funnet døde med aircondition-maskinen slått av – trolig fordi de ville spare strøm. Mange fikk ikke informasjon, fordi det var midt i ferien. I dag ville vi trolig visst bedre og klart å få ut hjelp til flere, mener Sorteberg.

Sterke tall

Tørke- og hetekatastrofen i Russland i 2010 kjenner vi mindre til.

- Det vi ser, er at det hovedsakelig er eldre som dør, og at dødsratene øker inntil det doble når varmen er på det sterkeste. Ofte kjenner vi ikke til de totale dødstallene før ved slutten av året, sier han.

I denne perioden hadde vi derimot enorme katastrofer blant annet i Afrika: I 1983-85 hadde vi tørke- og sultkatastrofen i Etiopia og Eritrea, som mange husker på grunn av den storslåtte Live-Aid-konserten i 1985.

I Asia har de største dødstallene kommet etter tropiske sykloner, i alt nær 400.000 mennesker omkom i ekstremvær i de 42 årene.

Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Karibia har opplevd drøye 1600 vær-katastrofer, som har kostet døyt 70.000 mennesker livet i perioden.

Forskere:Umulig å stanse issmelting i Vest-Antarktis

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder