PRESS: Flyktninger venter på kaia i Lesvos i Hellas, håp om å få plass på en ferje til Athen. Ferjeinngangen voktes av greske soldater. Foto: Jarle Brenna , VG

Jagland: Vil gripe inn mot inhuman behandling av flyktninger

«Det er ikke Carl I. Hagen eller Marine Le Pen som bestemmer»

Slik tar EU-landene imot flyktninger

Thorbjørn Jagland sier at Europarådet vil gripe inn dersom enkeltland i Europa ikke gir beskyttelse og human behandling av mennesker på flukt.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Den norske generalsekretæren i Europarådet følger intenst med på strømmen av mennesker som nå forsøker å krysse grensene i Europa på vandring mot steder hvor de kan slå seg ned og søke trygghet og sikkerhet.

I Danmark har det onsdag vært uro mellom politiet og flyktninger som har nektet å la seg registrere fordi de vil videre til Sverige.

Nå forsøker EU-landene å bli enige om en ny byrdefordeling for å avlaste de største ankomstlandene Hellas, Ungarn og Italia.

Les siste nytt om flyktningkrisen i Europa her.

PASSER PÅ RETTIGHETENE: Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland. Foto: Helge Mikalsen , VG

– Før sommeren var det 40.000 flyktninger som skulle fordeles internt i EU, nå snakker man om ytterligere 120.000. Man må huske at det er åtte millioner internt fordrevne i Syria, og fire millioner syrere som har flyktet til nabolandene. I tillegg kommer de som flykter fra Libya og Nord-Afrika, sier Jagland til VG onsdag ettermiddag.

– Er det avgjørende at EU-landene klarer å bli enige om byrdefordelingen?

– Jeg blander meg ikke opp i hvordan EU eventuelt vil fordele flyktningene som nå kommer til Europa. Men enhver som setter sin fot på europeisk jord, er automatisk beskyttet av den europeiske menneskerettskonvensjonen og domstolens beslutninger, sier Jagland.

– Europarådets kommisør for menneskerettigheter overvåker dette hele tiden og kan gripe inn, legger han til.

Alle har ikke krav på opphold

Jagland presiserer at Europarådet ikke bestemmer hvem som skal få bli:

– Det betyr ikke at alle har krav på opphold, men det betyr at de har krav på beskyttelse og et minimum av standard, legger han til.

Jagland møtte FNs høykommissær for flyktninger i Genève for få dager siden. Nå kjører Europarådet treningsprogrammer for dem som skal ta imot flyktningene, blant annet i samarbeid med EUs grensemyndighet Frontex.

– Er situasjonen ute av kontroll?

– Nei, den er håndterbar, det er det ingen tvil om. De fleste land har behov for dem. Tyskland sier at de har kapasitet og behov for 500.000 nye borgere. Dette er relativt godt utdannede mennesker som er på flukt.

– Er det risiko for at høyrepartiene i Europa vil forsøke å hindre at de får beskyttelse mens deres søknader vurderes?

– Muligheten finnes jo, men i så fall bryter de forpliktelsene som landene er juridisk bundet til å oppfylle. Det er den europeiske menneskerettighetsdomstolen som har siste ord. Det er ikke Carl I. Hagen eller Marine Le Pen som bestemmer, men domstolen, sier Jagland.

Les mer: Carl I. Hagen vil gi 10 milliarder til FNs flyktningleirer

En halv million på flukt til Europa

EU anslår at mer enn en halv million mennesker på flukt har ankommet Europa hittil i 2015.

381.000 flyktninger har ankommet sjøveien til Europa hittil i år – 121.000 til Italia, 258.000 til Hellas, og 2 000 til Spania – 130.000 av dem bare i løpet august. 72 prosent er menn, 13 prosent kvinner og 15 prosent barn, ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger.

Ifølge EU-kommisjonen har 145.000 flyktninger i tillegg tatt seg inn gjennom den «nye» veien via Balkan til Ungarn, noe som er bakteppet for piggtrådgjerdet som Ungarn nå har satt opp langs EUs yttergrense mot Serbia.

2 850 mennesker har druknet eller forsvunnet på veien. En av dem var tre år gamle Alan. Hans døde kropp ble skyllet i land på en strand på Kos i Hellas, og berørte en hel verden.

EU må fordele byrdene

Mandag møtes EUs justisministere i et forsøk på å fordele byrdene mellom landene på en mer rettferdig måte.

– Det er utvilsomt et rekordstort antall flyktninger i Europa i øyeblikket, men de utgjør fortsatt bare 0,11 prosent av Europas befolkning, sa EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker til EU-parlamentet i Strasbourg onsdag morgen.

– Men Europa har ikke levert på felles solidaritet gor de som har kommet. Italia, Helles og Ungarn kan ikke bære denne utfordringen alene, sa Juncker, og ba om at de andre medlemslandene i EU tar et ekstraordinært ansvar og fordeler 160.000 flyktninger mellom seg i løpet av høsten.

Men mottagelsen er høyst ulik mellom landene, viser en gjennomgang VG har foretatt fra europeiske nyhetsmedier de siste ukene:

Sverige og Tyskland tar flest

Sverige og Tyskland tar imot flest flyktninger fra Syria, og opplever også størst tilstrømning fra dem som nå flykter gjennom Europa. Statsminister Stefan Löfven og forbundskansler Angela Merkel gikk ut sammen på tirsdag og krevde at alle EU-landene nå må stille opp.

Flere tusen flyktninger har tatt seg til Østerrike de siste ukene, men bare et dusin har søkt om asyl der. De fleste vil heller dra videre til Tyskland.

Også Nederland, Belgia og Bulgaria tar imot flere flyktninger enn kvoten som EU har satt. Det samme gjør Malta og Kypros.

Finland: Åpner sitt hjem

Finland, som har det lavest antallet innvandrere i Norden, regner med å ta imot 30 000 asylsøkere i år, sammenlignet med 3 600 i fjor.

Statsminister Juha Sipilä har sagt at han vil låne ut sitt eget hjem i Nord-Finland til flyktninger, så lenge han selv bor i statsministerboligen. Likevel fastholder han at det må være frivillig for EU-landene hvor mange de vil ta imot.

Danmark, hvor store grupper av flyktninger har forsøkt å unndra seg registrering i håp om å ta seg til Sverige, reduserer dagpengesatsene til flyktningene. Regjeringen rykker annonser inn i libanesiske aviser for å hindre at flyktninger tar deg til Danmark.

Frankrike er klar til å ta 24.000 flyktninger de neste to årene.

Cameron tar 20.000

I Storbritannia har statsminister David Cameron sagt at de vil ta imot 20.000 syriske kvoteflyktninger over fem år. Men han vil bare hente flyktninger fra FNs flyktningleirer i nabolandene – og fortsatt holde grensen stengt for de flere tusen flyktninger som forsøker å ta seg over Den engelske kanal fra Frankrike.

De som tar færrest

Andre land som Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Romania, Slovenia og Kroatia vegrer seg også for å ta imot et større antall.

I juli sa Litauen seg villig til å ta imot 325 flyktninger over to år, Estland vil ta 156 og Latvia 250 flyktninger.

– Det er liten interesse blant flyktninger for å komme hit, fordi vår levestandarden er lavere enn i mange andre europeiske land, sa Litauens utenriksminister Linas Linkevičius til VG i Vilnius i forrige uke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder