I AKSJON: Norske soldater vil være en del av NATOs nye reaksjonsstyrke. Her beskyter en soldat fra Telemark bataljon fienden under en øvelse på Fjell festning. Foto:Ole-sverre Haugli / Hæren / Forsvarets Mediesenter,

Norge med i ny Nato-styrke

Norge skal sammen med seks NATO-allierte opprette en ny reaksjonsstyrke med minst 10.000 soldater.

Artikkelen er over fem år gammel

– Arbeidet med omfanget og hvilken reaksjonstid denne NATO-styrken skal ha er ikke klarlagt. Norge er meget tilfreds med at allierte stormakter står frem og tar ansvar for å utvikle alliansen for fremtiden, sier statssekretær Øystein Bø (H) i Forsvarsdepartementet via sin informasjonsavdeling.

Tidligere i dag meldte Financial Times at Norge sammen med seks NATO-allierte skal opprette en ny reaksjonsstyrke med minst 10.000 soldater som svar på Russlands aggresjon i Ukraina. Styrken er en såkalt Quick Reaction Force.

I går fortalte VG nyheten om at Norge sender et kompani med 200 soldater og panservogner fra Telemark bataljon til Latvia. Men når Jens Stoltenberg tar over som NATOs nye generalsekretær neste uke, er det med vissheten om enda et betydelig norsk NATO-bidrag som etter alt og dømme skal operere i Russlands nærområder.

- Har vært diskutert lenge

– Etableringen av «Joint Expeditionary Force» har vært diskutert lenge, og er hverken et resultat av situasjonen i Ukraina eller Russlands folkerettsstridige okkupasjon av Krim halvøya, sier Bø i Forsvarsdepartementet.

«Joint Expeditionary Force» er et tiltak for å gjøre NATO mer relevant og bedre tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon etter at ISAF-operasjonen i Afghanistan opphører og avtalen er planlagt undertegnet på neste ukes toppmøte i Cardiff.

Det var Dagbladet som først fikk bekreftet at Norge skal delta i den nye NATO-styrken.

Ikke Ukraina-planer

Under toppmøtet vil NATO vedta det såkalte konseptet for rammenasjoner som sikter på mer effektiv og helhetlig utvikling i NATO, ved at grupper av land samarbeider tettere innen bestemte områder.

– Det er ingen planer om å bruke denne styrken i Ukraina, opplyser pressevakt Asgeir Spange Brekke i Forsvarsdepartementet til VG.

Arbeidet med omfanget og hvilken reaksjonstid denne NATO-styrken skal ha er ikke klarlagt.

- Meget tilfreds

Ifølge Financial Times skal den nye styrken ledes av Storbritannia og fungere som en fellesoperativ militæravdeling som utplasseres på kort varsel.

De øvrige landene som deltar, er ifølge Financial Times Danmark, Latvia, Estland, Litauen og Nederland. I tillegg skal Canada ha vært interessert i å delta.

– Det er heller ikke besluttet hva Norge skal bidra med. Norge er meget tilfreds med at allierte stormakter står frem og tar ansvar for å utvikle alliansen for fremtiden, sier statssekretær Bø.

Ifølge Forsvarsdepartementet har spørsmålet om «Joint Expeditionary Force» også en tid vært til vurdering i Forsvarsdepartementet. Regjeringen besluttet denne retningen i vår og konsulterte Stortinget forut for ministermøtet i juni.

Russisk misnøye

Russland har tidligere reagert krast på økt NATO-aktivitet i sine nærområder. Blant annet har de svart med egne – og langt større – øvelser på sin side av grensen.

– Frykter du reaksjoner fra Russland? spurte VG forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) i går.

– Dette er ikke et innspill i konflikten mellom Ukraina og Russland. For oss har det vært viktig å svare på ønsket fra NATO om økt aktivitet for å bidra til å berolige allierte. Hvordan andre vil reagere på det, må de nesten svare på selv, svarte forsvarsministeren.

- Godt trente

I tillegg til den nye styrken skal Telemark bataljon (TMBN) gå inn i NATOs reaksjonsstyrke NATO Responce Force (NRF) Fra våren 2015.

Det kan bety at norske soldater på øvelser og maktdemonstrasjoner langs Russlands grense til Europa kan bli et vanlig syn.

– Telemark bataljon består av svært dyktige soldater og befal som har lang utenlandserfaring. De er godt trente, og har flere ganger vist at de er i stand til å løse en rekke ulike oppdrag, sier forsvarsministeren.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder