PANSREDE KJØRETØY: Finsk politi brukte tunge, pansrede kjøretøy utenfor yrkesfagskolen i Kauhajoki etter skoleskytingen der ti mennesker ble drept. Foto: Lehtikuva , REUTERS

Flere skoleangrep i naboland - øver på ny beredskap i Norge

I Norge øver politiet og andre nødetater på en ny beredskap mot skoleskyting. Senest onsdag var det en slik øvelse.

  • Frank Ertesvåg

Artikkelen er over fire år gammel

Skoleangrepet i Trollhättan er den siste av tre større aksjoner rettet mot skoler i de nordiske landene siden 2007.

– Svenske skoler har hittil vært forskånet for denne typen hendelser, sier undervisningsråd Hugo Wester til det svenske nyhetsbyrået TT.

Han innrømmer at skolene ofte er forsvarsløse mot angrep som det i Trollhättan.

– Skolen er ingen plass for allmennheten, men den er relativt tilgjengelig. Det finnes skoler med kodelås og gjerder, men det varierer. Vi bruker også å si at på skoler der alle kjenner til hverandre og reagerer på ukjente ansikter, har en bedre beredskap, sier Wester.

Leder av Stortingets utdanningskomité, Trond Giske, er enig med Wester.

– Det er nesten umulig å forsvare seg fullgodt mot at denne typen hendelser kan ramme skoler også i Norge, sier Giske til VG. Han har tidligere vært utdanningsstatsråd, og er kjent med risikoen for at skoleskytinger kan oppstå.

Ny beredskap i Norge

Samtidig foreligger det nå en prosedyre om hvordan politiet, helseetatene og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal samarbeide og opptre ved hendelser som skoleskytinger.

Prosedyren er utarbeidet etter det verste angrepet på norske barn og ungdommer etter krigen, terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011.

I prosedyren skal innsatspersonell fra politi, brann og helse ha en felles forståelse for handlingsmønsteret og et avklart forhold til egen og andre etaters kompetanse, ressurser, ansvar og oppgaver.

Senest onsdag pågikk en egen øvelse på nødetatenes øvingssenter i Vestfold, der de tre etatene skal gjennomføre den nye prosedyren i praksis.

Beredskapsplaner

Både i Sverige og Norge er det også utarbeidet beredskapsplaner for hvordan skoler skal forholde seg til angrep som Kronan-skolen i Trollhättan ble utsatt for torsdag formiddag.

– Det handler konkret om når man skal stenge seg inn bak låste dører og når man skal evakuere lokalene og så videre. Men i hvilken grad skolene har tatt til seg denne kunnskapen, vet vi ikke, sier Wester.

Les også: Skoleangrep kan skje i Norge

Det var stor oppmerksomhet om bedre beredskap både i norske og svenske skoler etter terrorangrepet på Utøya i 2011 og de to siste angrepene på skoler i de nordiske landene:

Jokela og Kauhajoki

SKOLESKYTINGEN I JOKELA: For åtte år siden, 7. november i 2007, gikk 18 år gamle Pekka-Eric Auvinen på Jokelaa videregående skole i Sør-Finland til angrep på sin egen skole og skjøt rundt seg med en 22 kalibers pistol. Han drepte seks elever, rektor og skolens helsesøster under skoleskytingen, som han hadde planlagt i flere dager. Auvinen skjøt deretter seg selv og døde av skadene.

KAOTISK: Elever evakuerer skolen i Jokela under skoleskytingen der i 2007. Foto: Mikko Stig , AFP

Angrepet var noe folk i de nordiske landene inntil da hadde forbundet med hendelser i USA. Nå hadde det skjedd i fredelige Norden også. 18-åringen, so sto bak skoleskytingen hadde få dager før angrepet erklært at han ville bli husket for alltid og at det vil påvirke verden.

– Kanskje noen andre vil gjøre som meg. Jeg er jo et overmenneske, en Gud, skrev 18-åringen i sin egen dagbok få dager før angrepet.

SKOLESKYTINGEN I KAUHAJOKI: Året etter, den 23. september i 2008, ble Finland på nytt rammet av en grusom skytetragedie på en skole. Ni medelever og en lærer døde etter at eleven Matti Juhanni Saari (22) skjøt vilt rundt seg på den yrkesrettede videregående skolen i Kauhajoki.

Senere i 2008 kom det frem opplysninger som tyder på at de to unge mennene bak de to skoleskytingene i Finland hadde kontakt med hverandre. Matti Juhani Saari (22) og Pekka-Eric Auvinen (18) skal ha oppmuntret hverandre, og gitt hverandre praktiske råd om hvordan en skolemassakre kan gjennomføres.

Les også: Dette er de verste skolemassakrene

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier til VG at angrep mot skoler har vært mest vanlig i USA. Senest denne måneden ble ni personer drept da en mann angrep en høyskole i Oregon.

Det var det 295. angrepet med våpen mot en folkemasse i USA hittil i år, følge nettstedet masshootingtracker.com.

I gjennomsnitt er det en skoleskyting ukentlig i USA, ifølge en oversikt en organisasjon mot USAs liberale våpenlovgivning har laget.

Ragnhild Bjørnebekk er ikke spesielt overrasket over at skoleangrep skjer også i de nordiske landene.

– Slike hendelser kan skje over alt. Jeg husker en tilsvarende episode i Sverige tilbake på 60-tallet i Kungsälv der syv mennesker ble skutt. Men det er lenge siden det har skjedd noe slikt i Sverige. I Norge har vi sett eksempler på trusler om skoleangrep, men mye tyder på at de har blitt avverget og bearbeidet godt etterpå, sier Bjørnebekk til VG.

Les også: Skoleskyting i Tyskland

Hun viser til at det som oftest er psykopater, mennesker med psykoser eller store traumer for eksempel fra oppveksten, som begår ugjerningene mot skolene.

– I Finland vet vi at det er registrert flere mennesker med depresjoner enn i de andre nordiske landene. Vi vet også at angrep på skoler kan inspirere andre mennesker til å begå lignende handlinger, sier Bjørnebekk.

Flere artikler

  1. Anundsen vil ha beredskapsplaner mot skoleskyting

  2. Löfven til VG: – Uskyldige barn skal ikke oppleve dette

  3. Stor økning i antall trusler mot skoler

  4. Ny rapport: Disse krisene kan ramme oss

  5. Pluss content

    Det vonde året

Fra andre aviser

  1. Drapene i Trollhättan viser at trusselen kan komme fra våre egne| Per Anders Madsen

    Aftenposten
  2. Aftenposten mener: Bedre beredskap mot skoleskytinger

    Aftenposten
  3. Bare 39 prosent av norske skoler har hatt beredskapsøvelser

    Aftenposten
  4. Ikke unik

    Bergens Tidende
  5. - Det er forferdelig. Man kan ikke stole på noen.

    Bergens Tidende
  6. Har øvd på håndtering av en skolemassakre

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder