Rapport om Saudi-Arabia: Hemmelig domstol knebler opposisjonelle

Saudi-Arabia bruker hemmelige terrordomstoler for å bringe opposisjonelle til taushet, viser en fersk rapport fra Amnesty International. Flere er dømt til døden og henrettet.

De anklagede varetektsfengsles i isolasjon, nektes advokat, tortureres i mange tilfeller til tilståelser, og dømmes til døden eller fengsel i lang tid, ifølge rapporten.

Nylig ble en av de mest kjente fangene, advokaten Waleed Abu al-Khair og de to likestillingsforkjemperne Loujain al-Hathloul og Naseema al-Sada nominert til Nobels fredspris.

Da Saudi-Arabia i 2008 opprettet terrordomstoler, var det for å dømme saudiarabere som ble anklaget for medlemskap i, eller støtte til terrorgruppen al-Qaida.

Lovet bedring

Amnesty International har studert sakene til 95 personer som i tiden fra 2014 til 2019 er dømt ved terrordomstolene. Ifølge deres rapport har minst 20 personer blitt idømt dødsstraff, og 17 er allerede henrettet.

les også

Verdens rikeste mann ydmyket: Utroskap, dick pics og hacking

Kronprins Mohammed bin Salman har siden 2017 lovet større frihet og sosiale reformer for landets innbyggere. For eksempel kan kvinner nå kjøre bil, og reise ut av landet uten tillatelse fra en mannlig verge. Samtidig har antall fengslinger steget dramatisk og all form for kritikk og motstand slås hardt ned på. En av dem som er rammet, er 30 år gamle Loujain al-Hathloul. Hun har markert seg som frontfigur i alle de viktigste mobiliseringene for kvinners rettigheter i Saudi-Arabia: Kampanjen mot kjøreforbudet, kvinners stemmerett, og kampen mot vergesystemet.

Fengslet for å kjøre bil

Da hun filmet at hun kjørte inn over grensen til Saudi-Arabia i 2014 ble hun arrestert og tiltalt som terrorist; da hun fremmet sitt kandidatur ved lokalvalg i 2015 da kvinner for første gang fikk stemmerett, ble navnet hennes strøket av listene; da hun tok i bruk sosiale medier og argumenterte for at kvinner kan være sin egen verge, ble hun igjen arrestert.

– Hun har nå tilbrakt nærmere to år i varetekt. Med risiko for alvorlige represalier har hun rapportert om grov tortur og seksuell trakassering under avhør. De seneste rapporter tyder på at hun fremdeles utsettes for ulike former for mishandling og at hun ikke får adekvat helsehjelp, sier SV-politiker Karin Andersen, som har nominert henne til Nobels fredspris.

Sultestreiker

Advokaten Waleed ble i 2014 dømt til 15 års fengsel og 15 års forbud mot å forlate Saudi-Arabia etter endt soning. Han ble bl.a. dømt for «ulydighet mot herskeren» som er en av de hyppigst brukte tiltalene ved terrordomstolene.

– Siden slutten av november i fjor har han sultestreiket i protest mot mishandling og isolasjon i fengselet, og er i dag fullstendig avkreftet. Han kan knapt stå på bena. Amnesty er dypt bekymret for hans liv og helse og ber om at han blir løslatt umiddelbart og betingelsesløst, sier Ina Tin.

Waleeds kone, kvinneaktivisten Samar Badawi sitter også fengslet.

I 2020 har Saudi-Arabia formannskapet i gruppen av G20-land.

Norges rolle

– Norske bedrifter bør tenke seg utrolig godt om før de etablerer seg i et marked som det saudiske, som viser en total mangel på respekt for menneskerettigheter. Vi er blant annet kritiske til Oljefondets investeringer i landet, som beløper seg til ca. 7 milliarder kroner fordelt på 42 selskaper, opplyser Ina Tin.

Hun begrunner det med at det saudiske kongehuset kontrollerer det meste av næringslivet, og det er veldig vanskelig å få kunnskap om bedriftene man investerer i.

– Slik risikerer vi og bli medansvarlige for brudd på menneskerettigheter gjennom våre investeringer, sier Tin.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide er veldig bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Saudi-Arabia generelt og for den forverrede situasjonen for menneskerettighetsforsvarere spesielt.

– Norge har tatt opp menneskerettighetssituasjonen med Saudi-Arabia ved en rekke anledninger det siste året. Det har skjedd i møter og samtaler med saudiske myndigheter i Riyadh, med den saudiske ambassaden i Oslo, og i multilaterale fora som FNs menneskerettighetsråd i Genève, sier hun til VG.

Hun forteller at Amnesty i ett tilfelle påpekte oljefondets investering i et saudisk telekomselskap som ga myndighetene informasjon om sine brukere. Denne informasjonen ble igjen brukt til å få noen dømt i terrordomstolen. Oljefondet trakk seg ut like etter.

– Vårt ønske er at norske myndigheter går sammen med flere land og krever løslatelse av samvittighetsfanger før G20-toppmøtet i Riyadh i november i år, sier Ina Tin i Amnesty International i Norge.