Volden kan vende tilbake til Nord-Irland. Brexit får skylden.

DERRY/BELFAST (VG) Republikaneren Paddy (27) og unionisten Jamie (29) var barn da volden tok slutt. 21 år etter ønsker de en hard brexit velkommen – for begge håper det vil ødelegge fredsavtalen i Nord-Irland en gang for alle.

  • Marie Melgård
  • Jørgen Braastad (foto)

9. september i år sto fire politibiler i flammer i arbeiderklassestrøket Creggan i Derry i Nord-Irland. Ungdom kastet brannbomber på politiet da de rykket ut etter melding om en mistenkelig pakke.

Konflikten i Nord-Irland ulmer fortsatt under overflaten.

I dag avgjøres skjebnen til Boris Johnsons skilsmisseavtale med EU i det britiske parlamentet.

Utfallet av brexit kan være gnisten som setter Nord-Irland i lys lue igjen.

«Den uferdige revolusjon» står det på ytterveggen til kontoret til Paddy Gallahger (27), midt i sentrum Derry. Eller Londonderry, som britene kaller det.

Veggmaleriet viser en person med finlandshette som holder en diger rakettkaster og en soldat ikledd gammel irsk uniform med en rifle i hendene.

Paddy er talsperson for det nye, ytre-venstre partiet Saoradh, som ble stiftet i 2016, like etter brexit-avstemningen. Tanken om å forene Irland og fri øya fra det britiske styret, har fått medvind. Partiet har nå flere tusen medlemmer.

– Brexit er et problem for Storbritannia, og ethvert problem for dem, er en mulighet for Irland og den irske befolkningen, sier Paddy.

Foto: Jørgen Braastad

Statsminister Boris Johnson har omsider landet en ny skilsmisse-avtale med EU, som parlamentet skal stemme over på lørdag. Blir det nei, er sjansen stor for en hard brexit, det vil si at britene ryker ut av EU uten en avtale.

Politiet i Nord-Irland (PSNI) har ansatt flere hundre nye politifolk fordi de frykter konsekvensene av brexit. Paddy ser det som «svært sannsynlig» at det vil føre til økt vold i Nord-Irland.

– Historisk har enhver form for britisk infrastruktur, bemannet eller ikke, blitt angrepet. Med det i tankene, så er det naivt av meg å ikke tro at enhver form for grensekontroll blir angrepet nå også, sier han.

Foto: Jørgen Braastad

Å entre partikontoret til Saoradh, er som å gå inn i et krigsrom: Veggene er fylt til randen av krigsmemorabilia og ulike former for hyllester av irske martyrer. En gammel irsk militæruniform står utstilt på en mannekeng. Opp mot taket henger det som for et utrent øye ser ut som rifler, men som etter alt å dømme bare er replika.

Inntektene av effekt-salget går til nasjonalistiske revolusjonære som har havnet i fengsel.

Politiet mener Saoradh er det politiske talerøret for terroristgruppen New IRA, den nye irske republikanske armé, som har stått bak en rekke angrep mot politiet de siste årene.

– Vi er ikke under noens kontroll. Men du må ha bodd under en stein for ikke å ha fått med deg at denne gruppen eksisterer og utfører angrep mot politiet, sier Paddy.

FLAGGPARADER: Saoradh arrangerte i oktober flaggparader for å hylle dem som har dødd i sultestreiker som protest mot britene. Foto: Brian Lawless, PA Wire

– Hva synes du om det?

– Jeg kan ikke gi deg min ærlige mening. Gjør jeg det, blir jeg arrestert og dømt av en britisk domstol for å sympatisere med en terrororganisasjon. Jeg vil ikke inkriminere meg selv.

– Hva tenker du om at du ikke kan si din ærlige mening uten å risikere straff?

– Sånn er livet under britisk okkupasjon, sier han.

Det henger flere menn i alle størrelser og aldre rundt en datamaskin på partikontoret. De småprater og fjoller, men skygger banen når de ser kameraene til VGs fotograf.

Paddy geleider sitt norske følge inn på et mindre kontor. Han setter seg ned bak en pult med ryggen vendt mot et veggmaleri av et piggtrådgjerde. Kontoret er kaldt. Det lukter kjeller.

– Du er født bare noen år før fredsavtalen kom. Det meste av livet ditt har det vært fred ...

Han avbryter før spørsmålet er stilt.

– Det der er en vanlig misforståelse utenfor Irland. Du antar at det er fred her, men det er ikke sant. Det er menn og kvinner her som er villige og i stand til å gå til angrep og gjøre motstand mot britisk styre. Det sluttet ikke i 1998, sier Paddy.

Foto: Jørgen Braastad

Han sitter rak i ryggen, mens hendene hviler foran han på kontorpulten. Når han prater, er det med det største alvor, nesten mimikkløst.

Sveisen er kort på siden, på toppen ligger en mørk, vannkjemmet sleik. Han er ikledd en militærgrønn parkas, en lysegrå flanellsskjorte og svarte Vans-sko.

– Fredsavtalen er en fiasko. Den feilet folket. Etter avtalen har det ikke vært en fredsprosess, men vært en fattigdomsprosess.

Han har vokst opp i det republikanske arbeiderstrøket Creggan og sett med egne øyne hvordan den økonomiske utvikling har gått i revers.

Fattigdom, dopepedemi, arbeidsledighet og selvmord er noen av problemene han mener skyldes britiske okkupasjon og sosialreformer.

Foto: Jørgen Braastad

Ifølge Paddy har heller ikke polititrakassering i de tradisjonelle katolske områdene avtatt. Han har selv opplevd hus-ransakelser og å bli stoppet av politi på åpen gate. Han mener partikontoret er avlyttet av politiet, og han tar for gitt at mobilen hans også er overvåket.

– Den eneste synlige endringen etter fredsavtalen er at britisk politi ikke går i gatene med uniformer og rifler i hendene. Nå går de midt blant oss i jeans og med håndvåpen på innsiden av jakken, sier han.

Dersom det blir en ny voldsbølge i Nord-Irland, er ikke det motivert av religion eller et hat mot unionister, det vil si nord-irene som regner seg som briter, men et opprør mot britisk styre.

– Jeg har ikke vært vitne til en eneste voldsepisode mellom republikanere eller unionister. Jeg antar at dem som utfører voldelige angrep, bare går etter dem som representerer det britiske styret, sier han.

BLOODY SUNDAY: En borgerrettsmarsj en kald vinterdag i Derry skulle endre historien da politiet skjøt og drepte 13 katolske demonstranter. Foto: Thopson, AFP

Han tar med VG til selve symbolet på Bloody Sunday, den hvite veggen hvor det står «You are now entering Free Derry». Her mistet 13 katolske demonstranter livet da de ble skutt av den britiske hæren i 1972.

På husveggene står «IRA» tagget med røde bokstaver. Ingen skal glemme hvor lojaliteten til dette nabolaget ligger.

«SF gjorde opprør om til penger». står det på en annen husvegg.

Foto: Jørgen Braastad

Sinn Féin (SF) var den politiske grenen til IRA, men ble en av pådriverne for fredsavtalen. Partiet er i dag valgt inn til irske parlamentet og Europaparlamentet, og også det britiske parlamentet, men her møter de ikke.

Sinn Féin ønsker også et forent Irland, men har likevel ingen høy stjerne hos det unge, republikanske partiet.

– Sinn Feins medlemmer har blitt middelklasse og velstående. De er mye rikere enn dem som bor her. De glorifiserer sin egen historie, men kritiserer dem som tar stafettpinnen videre. De kan ikke kalle seg republikanere. De solgte Irland til britene og støtter britisk okkupasjon, sier Paddy.

«Welcome to loyalist Westwinds estate. UVF», står det skrevet med røde bokstaver på en svartmalt bakgrunn på et toetasjes murhus på vei inn et boligfelt i småbyen Newtownards, en halvtimes kjøring unna Belfast.

Det britiske flagget vaier i vinden. Det skal ikke være noen tvil – du er i Storbritanna, ikke Irland. Dette er unionistenes nabolag.

– At brexit fører til mer vold i Nord-Irland, får så være. Om nasjonalistiske republikanere vil bruke vold, så er mange unionister glade for å møte dem på halvveien, sier Jamie Bryson (29) til VG.

Han tar imot VG på kontoret sitt. Et lite krypinn han deler med andre unionister, med en pult, en data, og noen kontorstoler i et smalt industribygg med mange lukkede skodder. Herfra han driver bloggen «The Unionist Voice».

AKTIVIST: Jamie Bryson driver bloggen Unionist Voice og er en politisk aktivist for unionistene i Nord-Irland. Foto: Jørgen Braastad

Politiet har forsøkt å arrestere han flere ganger for å ha tilknytning til den paramilitære gruppen Ulster Volenteer Force (UVF), som ble dannet for å kjempe mot IRA, og The Irish Times har omtalt han som «en bemerkelsesverdig farlig, fredelig person».

Selv omtaler han seg som en unionistisk aktivist.

– Det ville vært ulovlig å være medlem av UVF fordi politiet definerer dem som en terrororganisasjon. Hvis man støtter dem, havner man i fengsel. Jeg har ikke vært medlem, jeg er ikke medlem og kommer ikke til å bli medlem.

– Er du deres talsperson?

– Noen vil mene, feilaktig, at jeg er det. Mye av det jeg sier, er ting UVF er enig i, men jeg bor og lever i lojalistmiljøer så det er ikke så rart at jeg forstår hva de mener, sier Jamie.

Han blir drapstruet daglig. Nylig gikk noen så langt at de truet sønnen hans på fire år på livet. Det er visse områder av Belfast han ikke kan bevege seg i, og han og kona går ikke på kino eller restauranter fordi det er for utrygt.

Hjemme er ytterdøren byttet ut med en skuddsikker ståldør.

– Du må ha en flammekaster eller en tanks for å komme gjennom den, flirer han.

I tillegg til å blogge, jobber Jamie som advokatfullmektig og er manager i den lokale fotballklubben Donaghadee, noe som forklarer dagens antrekk: Svart treningstøy, joggesko og en rød ytterjakke med fotballklubbens logo. Håret er bare noen millimeter langt.

UNIONIST: Jamie Bryson sier han drapstrues daglig. Foto: Jørgen Braastad

UVF for øyeblikket sitter rolig, men følger nøye med på det som skjer som følge av brexit, forklarer Jamie.

– Det er en kald krig nå i Nord-Irland, men det skal ikke så mye til for å sette fyr på det igjen. Det kan være en liten protest, noen som flasher et våpen, et drap. Sånne ting. Unionistene støtter freden, men hvis de blir angrepet av IRA, vil de nok svare som i tidligere tider og bekjempe ild med ild, sier Jamie.

– Hva synes du om at brexit kan utløse mer vold?

– Det er ikke noe man ønsker, men hvis alternativet er å bukke under for nasjonalistiske krav og at Nord-Irland mister sin plass i Storbritannia av frykt for at IRA skal skyte og drepe våre folk, så er det bare logisk at unionistene vil forsvare seg.

– Kan det være at du ikke er så redd for mer vold i Nord-Irland fordi du selv ikke levde under «The Troubles»?

– Det er mulig det. Men skulle det bli konflikt igjen, så er jo jeg det første målet. Folk prøver allerede å drepe meg daglig, så hva vil endre seg for meg? Kanskje folk vil prøve litt mer? Jeg vil fortsatt bo bak en ståldør, sier han.

Foto: Jørgen Braastad

Boris Johnsons brexitavtale var en stor skuffelse for unionistene. Hvis den går igjennom, vil det være helt uutholdelig, mener Jamie.

– Protester er uunngåelig, sier han.

Han synes det er absurd at britene, som en suveren stat, ikke har turt å plassere sin egen grense på land, mellom Irland og Nord-Irland i frykt for økt vold. Han mener dem som truer med vold, bruker brexit som brekkstang for å få til et forent Irland.

Jamie stemte for brexit fordi han ønsket en tydelig tollgrense mellom Nord-Irland og Irland som kunne stanse den økonomiske harmoniseringen mellom de to landene.

Jeg ser på «no deal brexit» som vår siste og beste sjanse til å kvitte oss med fredsavtalen en gang for alle.

Det var følelsen av at alt det britiske ble hvisket ut, som vekket hans politiske engasjement da han var ung.

Det toppet seg i 2012 da byrådet i Belfast ikke ville heise Union Jack daglig, men bare på de offisielle flaggdagene. Da tok Jamie og likesinnede til gaten i såkalte «flaggprotester».

– Det var egentlig bra, for selv moderate unionister følte at nok var nok. Holdningene hardnet til. Før var det bare mindretallet som mente at fredsavtalen var en tabbe, i dag er det synet i flertall, sier han.

Den pensjonerte politimannen Peter Sheridan møter VG til en spasertur på bymuren rundt Derry.

Da Sheridan var visepolitisjef i Nord-Irland var muren barrikadert og pakke inn i piggtråd. Den skilte katolikkene og protestantene under «The Troubles», hvor mer enn 3500 mennesker mistet livet.

– De som ønsker volden tilbake og romantiserer konflikt og drap, har ikke kjent smerten av konflikten på kroppen. De vet ikke hva det betyr å bygge opp grensen. De har fått fred på et sølvfat, sier Sheridan.

I dag går turistene med kamera og leser av plaketter på muren som forteller om hvordan livet var i Derry under konflikten på 70- og 80-tallet.

Muren vokter det protestantiske området som ligger på en liten høyde. Herfra er det full utsikt til de lave arbeiderklasseboligene i de katolske områdene nede i byen. I åsen på den andre siden, ser du Creggan.

Det er noen tegn til konflikten ikke bare er historie.

I Creggan ble den nordirske journalisten Lyra McKee drept i påsken av New IRA da hun dekket en demonstrasjon mot politiet.

– Her gikk en bombe av i starten av året, sier Sheridan og peker på noen merker i asfalten foran byens tinghus.

Sheridan er redd for at brexit løst på feil måte, i kombinasjon med dårlige økonomiske utsikter og arbeidsledighet, gir næring til ekstremisme.

– Noen vil bruke mulighetene brexit gir til å ty til vold, agitere og påvirke folk.

– Politikerne må derfor finne en løsning på dette, som ikke gir disse mulighetene, sier han.

Er det noen som vet hva de snakker om, så er det Sheridan.

Foto: Jørgen Braastad

«Hvis det er meningen at han skulle bli skutt, så drukner han i alle fall ikke», sa bestemoren til han da fortalte at han skulle bli politi å 70-tallet.

Sheridan tilhørte den katolsk-irske minoriteten i det nordiske politiet.

95 prosent var protestanter, og politiet ble regnet for å være britenes forlengede arm. De var målskiver for IRA.

Sheridan selv ble forsøkt drept av IRA tre ganger.

Den ene gangen slapp han unna så vidt. Han ga sin lommelykt til en kollega som skulle undersøke en bil hvor en mann var funnet skutt. Sheridan snudde ryggen til. Bomben gikk av. To kolleger mistet livet. Han sliter fortsatt i dag med hørselen.

Likevel regner han seg som venn av den nå avdøde IRA-sjefen Martin McGuinness.

MØTTE DRONNINGEN: Peter Sheridan møtte dronning Elisabeth i 2012 sammen med tidligere IRA-sjef Martin McGuinness, som hilser på prins Philip. Foto: Paul Faith, AFP

De ble ordentlig kjent etter fredsavtalen, og da partene forhandlet frem et eget nordirsk selvstyre.

McGuinness representerte Sinn Fein, og Sheridan representerte politiet under møtet i Downing Street 10 i 2007 hvor katolikkene og protestantene endelig tok hverandre i hånda og var enig om en ny framtid for Nord-Irland.

– Hva kan jeg si? Til slutt likte jeg fyren, sier Sheridan, som tøyser med at han var mer hjemme hos McGuinness under «The Trouble» enn IRA-sjefen som like ofte var på flukt fra politiet.

Sheridan fryser av dem som er i mot fredsavtalen. Den er ikke perfekt, men den har virket.

3000 mennesker har ikke mistet livet, 10.000 har ikke blitt skadet og folk flest har kunnet leve normale liv, kjøpe hus og reise på ferie.

– Hvis du vil lage en narrativ om at ingenting har endret seg, for å forsvare voldsbruk, så er det mulig. Men det er faktisk feil. Det eneste som ikke har endret seg, er deres holdninger, sier Sheridan.

VISER FREM GRENSEN: Peter Sheridan er i dag sjef for en tenketank som jobber for fred og forsoning i Irland. Her viser han grensen til den britiske egjeringens brexitplanlegger, Michael Gove. Foto: Privat

I dag er han leder for tenketanken «Co-operation Ireland», og den siste tiden er det han som har vist Tysklands forbundskansler Angela Merkel, EUs brexit-forhandler Michel Barnier og vår egen Ine Marie Eriksen Søreide, rundt på det som blir EUs nye yttergrense etter brexit.

Han er bekymret for at det vil bli økt smugling over grensen når Storbritannia går ut av EU. Smugling finansiere terror, våpen og bomber.

– På et tidspunkt må en toller på grensen åpne et bagasjerom, og da er vi i gang, sukker han.

Det var sånn det begynte sist. Det ble tollkontroller på irskegrensen. Disse ble brent ned og bygget opp, og angrepet på ny.

Så kom politiet for å passe på tollerne.

Da politiet ble angrepet kom den britiske hæren. Da de ble angrepet begynte hæren å bygge kontrolltårn og militærbaser.

– Dette var ikke intensjonen, men ble den utilsiktede konsekvensen. Det avgjørende med brexit er at vi ikke bare tenker på hvordan dette skal se ut 1. november, men også hva som skal skje de neste fem-ti årene, sier Sheridan.

VG har forsøkt å få en kommentar fra det nordirske politiet PSNI uten hell.

Mer om

  1. Visuell fortelling

Flere artikler

  1. Storbritannia-kjenner etter valget: Stor fare for Nord-Irlands fremtid

  2. David Byrne (72) forhandlet fredsavtalen i Nord-Irland: Støtter Boris-avtale – mener alternativet kan true freden

  3. Postmannen Pat (79) får huset sitt delt i to av brexit

  4. Advarer mot irsk sammenslåing: Mener levestandarden kan synke

  5. Nord-Irland forbereder seg på brexit-smell: 40.000 jobber truet

  6. Grensen til besvær: EU og Storbritannia blir ikke enige om grensen Mark krysser hver dag

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder