INNE I OVER EN MÅNED: Barna i Salem-familien i Mar Elias-leiren i Beirut har alle holdt seg inne helt siden Libanons strenge tiltak mot corona-smitten ble innført. Foto: Amund Bakke Foss

En region fylt med flyktninger: Slik beskytter de mest sårbare seg selv

MAR ELIAS, LIBANON (VG) Mange av Midtøstens mest sårbare samfunn har ingen sjanse om coronaviruset angriper med full kraft. VG reiste for å se selv hva en liten flyktningleir gjør for å forhindre katastrofe.

  • Amund Bakke Foss

Artikkelen er over 121 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Alle smug inn er stengt og ved hver hovedinngang blir alle sjekket for feber.

Idet vi går gjennom den trange labyrinten av tettpakkede murblokker i Mar Elias, en liten flyktningleir i Libanons hovedstad Beirut, er det tydelig at ingen ting er som det pleier.

Det er helt stille.

I disse leirene, der palestinske og syriske flyktninger bor under elendige forhold, med få rettigheter og liten sosial beskyttelse, er det vanligvis fullt av folk ute. Over 680 familier bor her, men nå er det nesten ingen å se.

– Alle er inne. Ingen barn får lov til å gå ut, sier en eldre kvinne. Hun er en av svært få som sitter utenfor et hus, inntil en murvegg.

De bekymrede innbyggerne her har i over en måned levd under et strengt og delvis selvpålagt regime for å beskytte seg mot at den potensielt katastrofale smitten kommer inn hit.

UTDELING: En frivillig i leiren deler ut pakker med mat til innbyggerne. Foto: Amund Bakke Foss, VG

«Vi tar ingen sjanser»

Vi blir invitert inn i et av husene og i øverste etasje bor en familie med åtte barn. De deler soverom og lever nå tettere enn noen gang, dag ut og dag inn.

De har holdt seg inne i over fire uker nå.

Faren i huset, Mohammed Salem, har en underliggende sykdom, og sier han ikke har noe immunforsvar igjen.

– Så klart er vi redde. Jeg frykter hva som vil skje med meg om jeg blir smittet. Vi tar ingen sjanser, sier han til VG.

LEVER TETT: Waed Salem (14) har fått oppgaven med å handle inn mat til familien, når det trengs. Hennes syv andre søsken holder seg inne. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Portforbud i et nedstengt land

Libanon var tidlig ute med svært strenge tiltak mot corona-smitten. Flyplassen ble stengt tidlig, landegrensen til Syria ble stengt, og det samme ble også alle skoler, barer og restauranter.

Landets kriserammede regjering har også innført et portforbud fra klokken syv hver kveld. Militæret patruljerer gatene for å sørge for at kriseloven følges.

les også

Libanon rakner: «Når folket er sultne, spiser de sine ledere»

Kanskje har tiltakene virket: Så langt er det mindre enn 20 kjente dødsfall og under 600 smittede. Likevel er det ingen som tør å håpe at landet skal slippe unna et stort antall døde.

I et land svært hardt rammet av økonomisk krise, der helsetjenestene allerede før pandemien manglet kritisk medisinsk utstyr, og der en stor andel av befolkningen er flyktninger, kan alt bli kaotisk veldig raskt.

Libanon har ikke råd til å senke skuldrene.

MAT OG HYGIENE: Organisasjonen MOusawat og Norsk Folkehjelp deler ut både mat og hygienepakker til innbyggerne i Mar Elias og andre av Libanons overfylte flyktningleirer. Foto: Amund Bakke Foss, VG

VG har kommet til Mar Elias i Beirut med Norsk folkehjelps landdirektør for Libanon, Gudrun Bertinussen.

Hun sier at de fattige menneskene som lever i Libanons flyktningleirer har dårlig tilgang til helsetjenester. De har heller ikke råd til privat helseforsikring, så folk frykter de ikke vil få hjelp om de blir syke.

– Dette er ikke stedet hvor de som får symptomer kan isolere seg, og innbyggerne vet at viruset vil spre seg rask til de gamle og de med kroniske sykdommer. De forventer heller ikke hjelp fra storsamfunnet, sier hun.

Bertinussen sier at informasjon er essensielt i arbeidet for å hindre at smitte sprer seg her. Frivillige i leirene har hengt opp plakater, slik at folk hele tiden blir minnet på hva de må gjøre. Norsk Folkehjelp har i tillegg delt ut såpe og vaskemidler i pakker med informasjonshefter.

TRANGT: Slik ser det ut i smugene i Mar Elias. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Frykter rask spredning i regionen

Faren for at pandemien sprer seg raskt i Midtøsten øker. I helgen sa Verdens helseorganisasjon (WHO) at antall registrerte smittede var doblet på kun én uke.

Sett bort fra Iran, som har over 50.000 bekreftede smittede, har tallene vært relativt lave i Midtøsten og Nord-Afrika sammenlignet med Europa og Nord-Amerika.

Likevel, i en region full av autoritære regimer og diktaturer, er faren for mørketall og underrapportering overhengende.

les også

Iranske helsearbeidere forteller: Smitten ute av kontroll – «syke faller om på gaten»

WHO frykter nå at land med svake myndigheter, konflikt og kollapsede helsesystemer ikke vil ha sjanse i møte med corona-smitten.

– Jeg kan ikke understreke alvoret i situasjonen nok, smitten beveger seg nå raskt i regionen, sa WHOs regionale direktør Ahmed al-Mandhari i en uttalelse.

Han sa likevel at det kan være håp, hvis faren tas på alvor:

– Det finnes fortsett mulighet for å stoppe spredningen, men muligheten blir mindre og mindre for hver dag.

SJEKKES: Frivillige sjekker temperaturen på alle som skal inn i Mar Elias-leiren. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Gaza: Frykter katastrofe

Et av regionens aller mest sårbare steder er Gaza-stripen, et av verdens tettest bebodde og mest konfliktfylte landområder.

Smitten har også nådd fram dit. Til nå er tolv mennesker bekreftet smittet. Foreløpig er ingen døde.

Den siste uken har VG holdt kontakt med Basem Naim i helsemyndighetene i Gaza.

– Hvis viruset virkelig sprer seg her, vil det bli en katastrofe. Vi kan ikke isolere folk lett her. Man kan ikke innføre portforbud i en flyktningleir, sier han på telefon fra Gaza by.

Innbyggerne på Gaza, som har overlevd så mange år med jevnlige bombeangrep og isolasjon, har nå enda en utfordring. Sykehusene mangler flere hundre sykesenger og ventilatorer og bønnfaller nå omverden om hjelp.

FRYKT OG HÅNDVASK: Søstrene i Salem-familien sier de frykter virusets effekt på sårbare steder som Mar Elias-leiren. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Guds hjelp?

Tilbake i Mar Elias i Libanon, møter VG fem voksne søstre som bor sammen, flere av dem er i en alder som gjør dem ekstra bekymret.

– Jeg er veldig redd, jeg er mye syk og kan ikke risikere noe, sier Jamel Salem (60).

Søstrene vasker leiligheten de deler grundig hver dag – og de går ikke ut. De følger med på alle nyheter de kan finne og vet at smitten vil være nådeløs hvis den når deres nabolag.

Jamel tar ordet igjen, og oppsummerer det søstrene ofte har fortalt hverandre:

– Jeg vet at Gud passer på oss, men vi må selv sørge for ikke å bli smittet av viruset.

Mer om

  1. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Norsk Folkehjelp: – Folk var først i sjokk, men nå kommer sinnet med alle begravelsene

  2. Frykter massedød i flyktningleirer: – Vi må handle nå

  3. Jan Egeland vil ha FN-hjelp: Redd for at ansatte blir smittet eller sprer smitte

  4. Covid-19 eksplosjon: – De trodde på påstandene om at vi pakistanere var immune mot viruset

  5. Harvard-professor: Tror ikke utbruddet lar seg stanse

Fra andre aviser

  1. Drastiske virus-tiltak i Italia: – Spøkelsesby. Folk har stengt seg inne.

    Bergens Tidende
  2. FN frykter at viruset vil få fotfeste i de mest sårbare landene

    Aftenposten
  3. De er koronafaste i utlandet: – Det verste er å ikke kunne sette seg på et fly og komme seg hjem

    Bergens Tidende
  4. «Så fort viruset kommer seg inn hit, kan det smitte oss alle. Vi har ingen steder vi kan dra».

    Aftenposten
  5. Påske feires med tomme kirker verden over

    Aftenposten
  6. Strømmen går, prisene eksploderer, desperate innbyggere raner apotek for bleier. Slik kollapser et land.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder