MED MINSTEMANN: Bestefaren med sitt yngste barnebarn i Syria. Foto: PRIVAT

«Jeg er din morfar, lille gutt, og jeg har kommet for å hente deg»

BEIRUT (VG) Norske Michael Skråmo reiste til Syria og ble raskt en fremtredende IS-kriger. Med sin svenske kone hadde han til slutt syv små barn i den krigsherjede siste IS-bastionen. Så ble de begge drept.

Her er historien om en morfars desperate reise inn i Syria, og hans kamp for å hente barna hjem.

Da Patricio Galvez ankom den nordirakiske byen Erbil var det bekmørkt, klokken var 02.00 natt til tirsdag i forrige uke.

Han hadde ingen tid å miste, han ville raskt videre.

Fem år tidligere var byen han landet i, som er hjertet av kurdiskkontrollerte Irak, i full alarmberedskap. IS hadde i en lynoffensiv i august 2014 tatt over nabobyen Mosul og store områder vest for de kurdiske områdene i Irak.

Innbyggerne i irakiske Kurdistan fryktet det verste, og deres egen militærstyrke, Peshmergaen, gikk til motangrep for å forsvare Erbil og andre kurdiske byer. Kurderne ba desperat det internasjonale samfunnet om hjelp for å slå tilbake de offensive jihadistene, som nettopp hadde erklært sitt egendefinerte islamske kalifat.

Terrorgruppen «Den islamske staten» (IS) var på alles lepper.

FIKK TRE TIMER: Patricio Galvez fikk tre timer med barnebarna etter å ha lett etter dem i Syria. Foto: PRIVAT

les også

Regjeringen holdt møter om barn av norske IS-kvinner

Norske Michael til Syria

Med deres svært organiserte militære styrke og massive ambisjoner, lokket de flere titalls tusen unge menn og kvinner fra verden over til å reise til deres nye landområder i Irak og Syria.

De unge IS-tilhengerne fra Australia, Jamaica, Norge, Kina, Russland, Tunisia, fra hele verden, ble lovet egne hjem, våpen, penger og et liv under et «perfekt islamistisk styre», basert på jihadistenes tolkning av Koranen.

Det var på dette tidspunktet, i september 2014, etter at IS hadde halshugget journalister, massakrert mer enn tusen irakiske soldater og torturert deres motstandere til døde i propagandavideoer, at den norske statsborgeren Michael Nikolai Skråmo valgte å reise fra Sverige.

Les reportasjen: Besteforeldrene fortviler: Sønnen til Bastian Vasquez er alvorlig syk i leir i Syria

TERRORPROPAGANDA: Michael Skråmo lot seg verve av IS, og deltok i flere propagandavideoer for terrorhæren. Foto: IS

Tok med kone og barn

Skråmo var født og oppvokst i Göteborg i Sverige, men hadde norske foreldre. Kort tid etter at han hadde fullført en kokkeutdannelse, konverterte han til islam. Han reiste til Egypt for å studere arabisk, og siden skal han sakte, men sikkert, ha blitt mer og mer radikalisert.

Skråmo reiste ikke alene til Syria. Hans kone, svenske Amanda Gonzalez, som er Patricio Galvez´datter, og deres fire små barn ble med. På samme tid startet den internasjonale krigen mot IS, og en koalisjon ledet av USA startet bombingen av IS-områder i Irak.

IS lot seg likevel ikke stoppe, de fortsatte å ekspanderte.

les også

Mener IS-brudenes barn må få komme til Norge

Drept

I februar 2015, mens terrorhæren rykket mot den kurdiske byen Kobane i Syria, på grensen til Tyrkia, dukket en video av Skråmo opp i sosiale medier. Gråtende, ba han flere unge muslimer komme til Syria for å «hjelpe guds religion».

IS tapte slaget om Kobane. Med massiv luftstøtte jaget de kurdisk-ledede bakkestyrkene i Syria stadig IS ut av deres kjerneområder. Storbyene Mosul i Irak og Raqqa i Syria falt. Tusenvis av IS-krigere og sivile innbyggere fanget i krigen, lå døde igjen i ruinene.

Til slutt, i mars i år, var det eneste som var igjen av IS-kalifatet, en liten landstripe ved Eufrat-elven i landsbyen Baghouz, sørøst i Syria.

Det var her ryktene til slutt nådde Skråmos familie. Nordmannen var drept i kamp med de kurdiske styrkene i den siste IS-bastionen. Noen uker tidligere var hans kone, Amanda, drept i et bombeangrep utført av koalisjonen, i samme landsby.

Paret hadde under tiden hos IS rukket å få tre nye barn. De til sammen syv barna, som nå var foreldreløse, kom seg levende ut av krigskaoset. Det er derfor Patricio Galviez, som er barns morfar, landet i Erbil i forrige uke.

SVÆRT TYNNE: Barna til Skråmo fremstår som underernærte og traumatiserte etter opplevelsene i Den islamske staten. Foto: PRIVAT

IS-barna skaper debatt

Gjennom den siste uken har VG vært daglig i kontakt med morfaren på telefon og tekstmeldinger, for å fortelle om hans kamp for å få de unge barna hjem. Verden over sitter det nå desperate besteforeldre til barn født inne i IS-områdene, som lurer på hva de kan gjøre. Hva som skal bli disse barnas skjebne, er nå en omfattende internasjonal debatt.

I Norge har Erna Solberg nektet for at staten kan hjelpe slike barn, eller deres foreldre som en gang var IS-medlemmer. Den samme debatten finner sted i Sverige.

Slik svarer Erna Solberg om IS-kvinnenes barn: – Det finnes ingen enkle løsninger

Denne uken sa Sveriges utenriksminister Margot Wallström at regjeringen nå jobber intenst med at alle barn med tilknytning til Sverige som befinner seg i Syria, skal få den hjelpen de trenger. Wallström sa samtidig at hun arbeider tett med de andre nordiske landene for å finne en løsning.

Skråmo sine barn kunne ha søkt om norsk statsborgerskap gjennom faren, men det er mer sannsynlig at de får svensk statsborgerskap gjennom moren. Barna har en sterkere tilknytning til Sverige, der fire av dem er født, og der besteforeldrene bor.

Så barnebarnet for første gang

Allerede på morgenen tirsdag i forrige uke, forlot Galvez Erbil, og kjørte mot byen Dohuk. Derfra planla han reisen over til Syria, men han fikk beskjed om at grensen var stengt på grunn av oversvømmelse.

To dager senere, etter å ha ventet i omfattende kø gjennom hele dagen, klarte han å ta seg over grensen.

Han hadde fått høre at tre av hans barnebarn befant seg på et sykehus i den kurdiskkontrollerte byen Hassaka. Etter å ha fått tillatelse fra en militærleder i den kurdiskledede militsen SDF, kom han seg inn på sykehuset. To av barna var flyttet, men den aller yngste gutten, var der.

Det var aller første gang han så barnebarnet sitt.

– Møtet med ham var magisk, sier Galvez til VG.

Han beskriver møtet videre slik:

– Han er tross alt en sterk gutt, med en sterk vilje til å leve. Da jeg så han første gang lå han på en sprinkelseng, og så halvveis død ut. Jeg nærmet meg ham sakte, og til slutt tok jeg ham i mine armer. Jeg begynte å stryke på ham, men han virket ukomfortabel. Men så begynte jeg å snakke svensk til ham, og da kviknet han til og åpne sine blå øyne. Han stirret hardt på meg. Jeg følte at våre sjeler omfavnet hverandre.

På innsiden av leiren med norske IS-kvinner: Røde Kors: – Det haster å gi hjelp

Fra by til by

Galvez sier han begynte å nevne navnene på hans brødre og søster, og han åpnet øynene enda mer. Han beskriver at øynene var langt inne i hans veldig uthulte ansikt. Han sa videre:

«Jeg er din morfar, lille gutt, og jeg har kommet for å hente deg».

Morfaren sier til VG at gutten da åpnet armene og begynte å le. Galvez selv begynte å gråte.

Etter det første møtet var morfarens klare mål å møte de andre seks barna så raskt som mulig. Han reise fra by til by for å søke ulik hjelp. VG har også snakket med en av Galvez sine syriske hjelpere, som sier at letingen var vanskelig, for mange var skeptiske og lurte på hvem den svenske mannen var, og hva han ville.

– Han gråt hele tiden, sier hjelperen.

Fant resten av barna

Så, til slutt, reiste han inn i den beryktede leiren al-Hol, der flere titalls tusen kvinner og barn, som har flyktet ut av de siste IS-enklavene, lever under svært vanskelige forhold. Det er også der fire norske kvinner tilknyttet IS befinner seg. Flere av dem har barn.

Personalet i leiren visste ikke umiddelbart hvor barna var, men han hadde fått høre at det var i denne leiren de befant seg, så han konsentrerte seg om å lete der. Det var nå lørdag den 6. april.

Han kom så i kontakt med to sentrale ledere i den kurdiske administrasjonen i Syria, som viste sympati for han ønske om å møte barnebarna. Han fikk beskjed om å vente på beskjed.

Søndagen kom, og det oppsto mye usikkerhet om hvor barna var, og om han i det hele tatt ville få tillatelse til å se dem, men på kvelden kom beskjeden han hadde ventet på.

SE OVERSIKTEN: Dette er de norske IS-kvinnene

– Hjerteskjærende

Mandag denne uken:

– Det var som om den lange plagen i meg endelig hadde sluppet taket.

Idet Galvez kom inn i det enkle rommet i al-Hol-leiren, og klemte sine syv barnebarn for første gang, tenkte han med en gang på barnas mor, hans datter, som ble drept av den internasjonale koalisjonens bomber.

– Da jeg klemte barna, var det som om min datter og deres far omfavnet dem.

Han beskriver det som et hjerteskjærende øyeblikk: Å se de magre ansiktene og tynne benene. Han kunne se at de var dypt psykisk preget. Han ble bekymret, men sier han fokuserte på dele så mye familiær kjærlighet som mulig.

– Jeg pratet med dem om Sverige og at det finnes mennesker som elsker dem. Jeg fortalte om hyggelige ting vi skal gjøre når de kommer til Sverige.

Han forsøkte å prate aller mest med den eldste gutten, og som ifølge morfaren virker aller mest psykisk preget av krigen han nettopp har overlevd. Galvez valgte å ikke nevne moren og faren, for ikke å vekke opp igjen minnet om deres død.

Han fikk kun tre timer inne i rommet. Så måtte han forlate dem.

Galvez reiste fra Syria, over grensen til Irak, og kjørte tilbake til Erbil.

Desperat

Der har han siden forsøkt å gjøre alt han kan for å overtale svenske myndigheter til å hjelpe han med evakuering av barna. Han har sendt brev, skrevet søknader, og ventet.

Han er desperat.

– Sverige har alltid vært imot å hjelpe. De har manglet vilje og interesse til å hjelpe disse barna.

Verden over sitter det fortvilte besteforeldre av barn født og oppvokst inne i det dødelige IS-kalifatet.

Om Patricio Galvez klarer å bryte vei, og skape politisk endring, vet han ennå ikke.

– Iblant føler jeg meg håpefull, og andre ganger føler jeg så mye frustrasjon og desperasjon, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder