Her forhandler norsk UD om overføring av barn fra IS-leir

Kurdiske myndigheter har lagt ut tekst, bilder og video fra det hemmelige møtet der norske diplomater forhandlet om hjemhenting av et lite, foreldreløst barn fra en IS-leir.

Av 

Nilas Johnsen

Publisert:

Inn på en støvete gårdsplass i byen Qamishli i Nord-Syria, kommer to hvite Toyota Land Cruisere kjørende. Ut stiger norske diplomater, og personell fra Forsvaret og E-tjenesten.

Sikkerheten hos vertene ivaretas av flere kamuflerte menn, med maskingevær og ansiktene dekket med masker. Qamishli har de siste årene vært en relativt trygg by, men er fortsatt omringet av krigssoner.

Mottager av den norske delegasjonen er utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene i regionen Rojava, Dr. Abdulkarim Omar.

Avtalen partene skal inngå er skrevet på forhånd. I resten av det to timer og 28 minutter lange besøket skal det snakkes politikk.

HENTES HJEM: Dette barnet er nå hentet ut fra Syria i en hemmelig operasjon, og er på vei mot Norge.

Barn av norsk IS-kriger

VG kunne mandag fortelle at Norge henter hjem et lite, foreldreløst barn, som har krav på norsk statsborgerskap gjennom sin norske far.

En video fra møtet der avtalen om repatriering av jenta ble inngått mandag formiddag, er nå publisert på Facebook av det kurdiske vertskapet.

Både faren og moren til barnet er antatt omkomne, og barnet har den siste tiden bodd i et senter for foreldreløse barn i gigantleiren al-Hol. Der ble barnet identifisert av Redd Barna, takket være kjennetegn som slektninger hadde formidlet.

En DNA-test har bekreftet at barnet har krav på norsk statsborgerskap, gjennom faren, som dro fra Norge for å slutte seg til terrorhæren Den islamske stat (IS).

LITE BARN: Barnet er under skolealder og født i Syria, men har krav på norsk statsborgerskap gjennom faren. Foran i bildet står de kurdiske selvstyremyndighetenes utenrikspolitiske talsmann, Dr. Abdulkarim Omar.

Da utenriksminister Anniken Huitfeldt bekreftet til VG at barnet blir hentet hjem, uttalte hun:

– Jeg vil takke gode stedlige samarbeidspartnere i Syria og Irak. Utenriksdepartementet leder arbeidet med saken, og jeg takker Forsvaret og særlig etterretningstjenesten for samarbeidet.

VG har bedt kurdiske myndigheter om å svare på noen spørsmål rundt repatrieringen.

Den utenrikspolitiske talsmannen, som flere ganger har insistert på at norske IS-kvinner og deres barn må hentes hjem av Norge, sender via sin sekretær en skriftlig uttalelse og bilder fra møtet.

Hadde en annen agenda

I uttalelsen er hjemhentingen av det lille barnet kun nevnt helt i bunnen, som en epilog. To andre saker var langt viktigere for de kurdiske selvstyremyndighetene:

Det første Omar tok opp med de norske diplomatene var faren for en ny tyrkisk militær aksjon inne i Syria.

– Ny aggresjon vil utdype krisen i Syria ytterligere, vil føre til destabilisering i regionen, og gi IS en mulighet til å organisere seg på nytt. En ny tyrkisk invasjon av regionen vil føre til en ny bølge av fordrivelse og dermed vil vi møte en ny humanitær katastrofe, tok den utenrikspolitiske talsmannen opp.

Det andre var at Assad-regimet i hovedstaden Damaskus kontrollerer nødhjelpen inn til Rojava.

Omar beskriver kurdernes selvstyrte område som en «beleiret region»:

– Nødhjelpen og den humanitære hjelpen som kommer gjennom de internasjonale organisasjonene går gjennom Damaskus, er det svært lite som når frem til oss, sier Omar.

Den norske delegasjonen, ledet av Erik Husem, Norges ferske ministerråd til Bagdad, unnlater å svare på disse temaene under møtet.

I stedet understrekes det at «Norges regjering er klar over utfordringene og presset som den autonome administrasjonen lider under i det nordlige og østlige Syria, og er også klar over den enorme innsatsen dere har gjort i regionen».

Husem, som er mannen som rykket til Kabul for UD for å organisere evakueringen da Afghanistan falt til Taliban, påpeker at Norge er en viktig bidragsyter til humanitær hjelp til Syria.

– Målet vårt er å gi humanitær hjelp til hele det syriske folket, inkludert folket i Nord- og Øst-Syria, og jeg vil gjerne takke nok en gang for gjestfriheten og hjelpen, sier den norske diplomaten.

Slik svarer UD

For norske diplomater er kontakten med kurdiske selvstyremyndigheter krevende av to årsaker: Rojavas konflikt med Nato-allierte Tyrkia, og fordi området ikke er anerkjent som en selvstendig stat.

Men for kurderne er forhandlingene om hjemhenting fra IS-leirene særlig viktige nettopp fordi det gir dem en sjelden mulighet til å ta opp sine bekymringer med vestlige diplomater.

VG har stilt UD tre spørsmål om den diplomatiske prosessen:

– Hvordan forholder Norge seg til de diplomatiske ønskene til kurdiske selvstyremyndigheter, som handler om å ta opp sikkerhetsutfordringer knyttet til selvstyreområdet?

– Fra norsk side har vi konsekvent understreket at vi anser Syria som en suveren stat og at vi anerkjenner Syrias territoriale integritet. Det er de syriske myndighetene som i folkerettslig forstand representerer staten Syria overfor verdenssamfunnet og som har det primære ansvaret for å beskytte sivilbefolkningen, svarer kommunikasjonssjef i UD, Trude Måseide, i et skriftlig svar til VG.

KOMMUNIKASJONSSJEF: Trude Måseide i UD.

– Hvilken utfordring er det for UD i dialogen med Rojava at dette ikke er en anerkjent selvstendig stat?

– Den selverklærte autonome administrasjonen i nordøstlige Syria har de facto kontroll over store områder hvor flere leirer som huser IS-fanger ligger. I disse leirene befinner det seg norske statsborgere. Norge er derfor nødt å ha en god dialog med de kurdiske selvstyremyndighetene og finne praktiske løsninger på spesifikke konsulære, humanitære og sikkerhetsmessige utfordringer. Denne tilnærmingen påvirker i imidlertid ikke Norges syn på Syria som en suveren stat, svarer Måseide.

– I møtet understreker UDs utsendte Norges humanitære innsats i regionen, i hvilken grad gjør den innsatsen det enklere for Norge å samarbeide med selvstyremyndighetene i Rojava?

– Norsk humanitær bistand skal bidra til at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse og assistanse i tråd med de humanitære prinsippene. Dette legges til grunn i Syria-responsen, noe som betyr at vi opererer i alle områder i Syria med humanitære behov, uavhengig av hvem som styrer, svarer Måseide.

Publisert:

Les også

  1. Norge henter hjem barn av IS-medlem fra Syria

    Under en hemmelig operasjon i Syria, har det norske Forsvaret og UD hentet ut et foreldreløst barn fra en IS-leir.
  2. Barnet fra IS-leiren: Gjenkjent av Redd Barna

    Kjennetegn gitt av slektninger, gjorde det mulig for Redd Barna å identifisere det norske barnet som nå hentes til Norge…

Mer om

Den islamske staten (IS)

Syria

Flere artikler

  1. Norge henter hjem barn av IS-medlem fra Syria

  2. Kurdisk leder til VG: – Ny regjering må hente IS-kvinner

  3. Danmark og Tyskland henter IS-kvinner: Norge følger situasjonen

  4. Slik kan IS-kvinner skape regjeringskrangel

  5. De navnløse barne­gravene

Fra andre aviser

  1. Norge hentet foreldreløst barn fra Syria-leir

    Bergens Tidende
  2. 100 IS-kvinner og barn er så langt hentet hjem til nordiske land. Norge skiller seg ut.

    Aftenposten
  3. Tre svenske kvinner er på vei tilbake fra Syria. Det siste halvåret har flere europeiske land hentet hjem egne borgere.

    Aftenposten
  4. Norge henter foreldreløst barn fra IS-leir

    Aftenposten
  5. Vil Norge snart bli tvunget til å hente IS-kvinnene hjem?

    Aftenposten
  6. Skal et Syria i ruiner ta ansvaret for norske borgere?

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no