MINDRE SKOG: Stadig mer av skogen i Amazonas forsvinner. Foto: Reuters

Dystre tall om avskoging i Amazonas

Avskogingen av Amazonas i Brasil har økt med 15 prosent det siste året, opplyser forskningsinstituttet INPE. Det kan få følger for Norges lovede milliardstøtte.

ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL

2.654 kvadratkilometer regnskog er snauhogd i delstatene Mato Grosso og Para siden juli i fjor.

Året før forsvant 2.295 kvadratkilometer regnskog i Amazonas, og økningen har dermed vært på 15 prosent.

Bare i juli i år ble 225 kvadratkilometer ryddet for vegetasjon i Amazonas, viser INPEs analyse som bygger på detaljerte satellittbilder.

LES OGSÅ: Amazonas-regnskog større enn Oslo forsvant på to måneder

I april ble 477 kvadratmeter med regnskog hogd ned, 95 prosent av det i Mato Grosso der kvegfarmere og soyabønnedyrkere stadig rydder mer land.

Versting

Brasil, som er verdens femte største land målt i areal, er dekket av 5,3 millioner kvadratkilometer skog og jungel, mesteparten av det langs Amazonas-elven.

1,7 millioner kvadratkilometer av dette er under statlig beskyttelse, men resten er enten eid av private eller uten formelle eiere.

Avskogingen har gjort Brasil til et av verdens verste land når det gjelder utslipp av drivhusgass, og bunnen ble nådd i 2004 da hele 27.000 kvadratkilometer med skog ble ryddet.

Avskogingen har siden avtatt, delvis som følge av systematisk satellittovervåking. Under klimatoppmøtet i København i 2009 forpliktet Brasil seg til å redusere hogsten med 80 prosent innen 2020, men nå øker den igjen.

Norsk støtte

Norge har lovet Brasil seks milliarder kroner fram til 2015 om landet klarer å stanse avskogingen. Støtten er ledd i Norges bidrag for å redusere det totale utslippet av klimagasser i verden.

LES OGSÅ: Grønt lys for omstridt demning i Amazonas

Pengene skal gå gjennom det brasilianske Amazonas-fondet, men svært lite er overført så langt.

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) slår fast at utbetalingene til Brasil er resultatbaserte og dermed avhenger av at landet kutter i avskogingen.

Han varsler at alle enkelttall og månedstall må tas med en klype salt, og at det er «de årlige tallene som er grunnlaget for Norges utbetalinger». Den ferske økningen betyr derfor ingen stopp i utbetalingene.

Solheim peker også på at brasilianske myndigheter har sørget for sju-åtte år med drastisk synkende avskoging, og at dette er det største enkeltbidraget noe land har gitt til å redusere utslipp av drivhusgasser.

- Fjorårets avskoging var rekordlav, så dette er i tilfelle en økning fra et rekordlavt nivå, sier Solheim til NTB.

Han fester også lit til at Brasils nye president Dilma Rousseff vil følge opp forgjengerens sterke satsning på å begrense avskogingen.

- Hard dragkamp

Også Regnskogfondets leder Lars Løvold mener utviklingen i Brasil i den store sammenhengen går riktig vei.

- De tallene som nå offentliggjøres, kan tyde på en økning sammenlignet med i fjor. Det er bekymringsfullt, men dette er tross alt veldig mye lavere tall enn det verden var vant til å se for bare få år siden, sier han til NTB.

- Vi er veldig langt unna den avskogingen som var vanlig før myndighetene i Brasil satte i verk alvorlige tiltak for fem-seks år siden.

Løvold peker på at det pågår en hard dragkamp i Brasil om avskogingen, og at det kreves betydelig politisk mot og styrke å stå imot presset fra sterke pressgrupper.

- Kampen om avskoging har hardnet veldig til i Brasil. De kreftene som tjener penger på avskoging, nemlig kvegoppdretterne og de store soyadyrkerne, er på offensiven, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder