1 av 12Harald Henden

VG i Syria: Slik ser det ut etter Assads gjenerobringer

UTENRIKS

HAMA-PROVINSEN (VG) For syv år siden blomstret den syriske våren her. Nå vender tusenvis av innbyggere tilbake til regimekontroll.

Publisert: Oppdatert: 27.01.18 19:02

Hva er et hjem?

For den syriske barneskolelæreren Awad al-Nasan (37) er det et toetasjes hus han bygde til sin kone og sine tre barn. Huset ligger i småbyen Taibet el-Imam i Hama-provinsen vest i Syria.

Awad viser oss værelset der han tok imot gjester og stuen rett innenfor der de spiste middag. Han viser oss det flislagte kjøkkenet og badet. Det ligger noen tannbørster på gulvet. Ellers er huset tomt.

Familiens drømmehus ligger i ruiner.

Vi kommer tilbake hit hver dag. Jeg sier til barna: «Dette er vårt hjem». Huset er det eneste jeg har bygd med mine egne hender. Det betyr alt. Dette er vårt hus, vår drøm, vårt land, sier al-Nasan.

Knust glass, murstein og vaiere er strødd utover. Awads sønn Tarek (2) har gipset armen etter at han falt og brakk den da han snublet i en av steinene på det som en gang var et kjøkken.

Assad gjør comeback

300 landsbyer er blitt gjenerobret av president Bashar al-Assads regjeringshær fra ulike opprørsgrupper den siste måneden i provinsene Hama, Idlib og Aleppo, ifølge det syriske forsvarsdepartementet.

Etter å ha passert flere titalls kontrollpunkter med bevæpnede menn, syriske flagg og portretter av Assad, får VG besøke tre landsbyer der myndighetene nylig har gjenvunnet kontrollen fra opprørerne (i hovedsak al-Qaida-assosierte Tahrir al-Sham, tidligere kjent som Nusrafronten, og den lokale ekstremistgruppen Jund al-Aqsa).

Fortsatt pågår det kamper mot de få gjenværende opprørskontrollerte områdene i Syria. Her ved fronten mot Idlib kan vi høre lyden av nedslag noen kilometer unna. I nærheten finnes det også mindre IS-grupperinger.

Krigen er på ingen måte over i Syria.

I landsbyene Taibet el-Imam, Soran og Maardas møtes vi av ruiner, ruiner og atter ruiner. Noen bygg er ødelagt til det ugjenkjennelige. Ved første øyekast ser det helt øde ut. Men kommer vi nærmere, får vi øye på menneskene.

De sitter og drikker te i det ene rommet av huset som ikke er bombet i stykker. Barna bygger «sandslott» av sprengt murstein og klatrer på ruinfjell. På et hjørne selger noen frukt og grønnsaker i regnbuens farger som en kontrast til alt det grå.

Syrerne er i ferd med å ta sitt land tilbake. Men det skjer på regimets nåde.

Syria på regimets premisser

VG har fått visum til de regimekontrollerte delene av Syria, og må jobbe sammen med en syrisk tolk og påpasser fra myndighetene gjennom hele oppholdet. Vi står ikke fritt til å reise dit vi vil og kan ikke jobbe like selvstendig som vi ønsker.

Følget vårt består av kommunesjefen, pressesjefen for Hama-provinsen (iført hatt, dress og spisse sko for anledningen), og en tolk utstedt fra myndighetene i Damaskus. Tolken kaller konsekvent opprørere for «terrorister» og krigen for «krisen».

Hama-provinsen var ett av hovedsetene for den syriske våren i 2011, med regimekritiske massedemonstrasjoner allerede i mars det året. Det var også i Hama at 30.000 mennesker ble brutalt myrdet under massakren i 1982, da ekspresident Hafez al-Assad ville kvele opprøret til Det muslimske brorskap.

Men nå er det lite motstand å møte. Kanskje er det fordi de er oppriktig glade, eller at de bare er krigstrette og vil hjem. Eller så er det fordi de ikke våger å si imot.

Sykdom sprer seg i ruinene

Da VG besøker Taibet el-Imam, er det stor pågang hos landsbyens eneste klinikk. De er kommet for å ta vaksine. Småbyen har tilgang til vann, men har fortsatt ikke elektrisitet. På grunn av søppel og dårlige sanitærforhold blir mange syke.

Etter å ha fått sin sprøyte, tar Ayob Shkeran (27) med oss til huset sitt. For én måned siden flyttet han, kona og de tre barna tilbake etter å ha leide husrom i Hama by det siste året.

Han holder opp et nøkkelknippe og låser seg inn hoveddøren. Vi går inn i gangen. Til venstre er soverommet med tepper på gulvene. Til høyre er stuen med hele veggen sprengt ut. Så hvorfor låse ytterdøren, når hele huset gaper?

– Jeg låser den slik at ingen skal stjele døren, forklarer Shkeran.

Slik holder innbyggerne fast i det lille de har.

Fremtidens Syria

I nabolandsbyen Maardes ringer det inn etter friminutt ved barneskolen. 286 lever stiller seg opp på rekke i skolegården og roper i kor:

«Vårt mål er samhold, frihet og sosialisme. Én arabisk stat!»

De løfter høyrehånden i en hilsen, og marsjerer så pent de kan inn i skolebygget én etter én.

I gangen henger en plakat med bilder av granater, raketter og annet krigsmateriell. Slik skal barna kunne vite hva de ser i ruinene, eller hva de hører lyden av like ved seg, forklarer rektor Mahmoud Adameh (52).

– Barna har vært redde. De har mister venner og de har mister måneder med skolegang. Barna er dem som har lidd mest, sier han.

Her kan du lese mer om