KATASTROFE­LANDET

Katastrofe­landet

22 dager gamle Remy Rose Carlie fikk ett døgn på sykehus før hun var tilbake på gaten.

Her vokser hun opp i Haiti, et samfunn herjet av jordskjelv, nådeløse gjengkriger – og bestillingsdrap på presidenten.

  • Erlend Ofte Arntsen
  • Thomas Nilsson (foto)
Publisert:

Liggeunderlag og tepper bres utover asfalten. Det går mot natt, men gradestokken viser over 30. Luften er klam og fuktig. I gaten vrimler det av folk. Høye stemmer overdøves av tutende motorsykler.


Det har allerede vært mørkt i et par timer da Lebrun Viona (25) denne kvelden gjør klar sengen til seg selv og den 22 dager gamle datteren.

Sengen er fortauet utenfor huset de tidligere hadde i Les Cayes sentrum. Det ble ødelagt i Haitis siste store jordskjelv 14. august.

Lebron, som også er mor til en ettåring og en femåring, hadde ikke mye da jorden begynte å riste. Nå har hun nesten ingenting.


Fra luften ser Haiti ut som et paradis. Blågrønt hav, sandstrender og bølgende, frodige fjell.

Men på bakken er livet for mange et helvete. Gjengkrig, kvelende fattigdom og gjørmete dyner av søppel i gatene, som ingen kommer for å hente.

I sommer mistet over 2200 mennesker livet, i nok et stort jordskjelv.

Redaktøren Widlore Merancourt mener Haiti har en lang og vond historie med internasjonal intervensjon og feilslått hjelp.

– På toppen av dette har vi en president som ble drept.

Forbipasserende VG møter i gatene, er klar i talen:

– Alt er styrt av amerikanerne.


Ulykken til det vi i dag kaller Haiti, den vestlige halvkules fattigste land, startet for lenge siden.

Den startet før spansk og fransk kolonisering, avløst av slaveopprør, statsdannelse og uavhengighet fra koloniherrene i 1804. Før USA invaderte på 1900-tallet. Før autokrater og militærkupp destabiliserte landet gjennom etterkrigsårene – toppet av et bestillingsdrap på president Jovenel Moïse i juli i år.

Haitis første ulykke er den underjordiske forkastningen Enriquillo-Plantain Garden, et uhelbredelig brudd i jordskorpen, som strekker seg fra øst til vest og utløser skjelv.

Hovedstaden Port-au-Prince har blitt jevnet med jorden flere ganger. 12. januar 2010 klokken 16:53 skjedde det sist. Jordskjelvet tok antagelig en kvart million menneskeliv.

14. august i år buldret bakken på ny, denne gangen lenger vest på Haitis sørlige halvøy.
Titusenvis av hjem ble ødelagt eller skadet, hundrevis av dem skoler.
Over 2200 mennesker er døde.

Vi kjører opp i høyden over Les Cayes, mot Camp Perrin.

Utenfor plasker regnet ned på blikkplatene og presenningen som rammer inn de få kvadratmeterne som det gamle paret bor på etter jordskjelvet – sammen med datteren og andre familiemedlemmer. En gang sto familiens hus her.

Sårene Pierre Alex Benoit (82) fikk på foten under jordskjelvet, verker, men gror ikke, nå seks uker senere. De ser hvite og våte ut. Han forteller at han har vært innom sykehus, men nå har han gått tom for medisiner.

Ved siden av ham i sengen ligger kona Marie på 81 år.
Datteren Suzette Benoit (36) forteller at de rett etter jordskjelvet mottok noe hjelp. Vann, mat og medisinsk behandling.

Men de siste ukene har de vært overlatt til seg selv, ifølge henne. Ingen stat, ingen lokale myndigheter eller hjelpeorganisasjoner har oppsøkt dem.

Veien videre gjennom fjellpasset er sprukket opp i en kløft av jordskjelvet. Hus ligger sammenrast på begge sider. Familie etter familie bor i provisoriske skur.

Saint Hubert Paul Henry (66) var inne i huset sitt da det kollapset. Han måtte slå ut deler av en vegg for å komme seg ut, og slapp fra det uten skader.
Mange som fikk ødelagt husene, bor fortsatt i telt.

Mer enn 20 mil unna, i hovedstaden Port-au-Prince, hersker det urbane kaoset. Den uregulerte trafikken stamper mellom søppel, geiter i gatene og frekke motorsykkelfinter. Frustrerte bilisters eneste virkemiddel er å tute.

Store deler av hovedstadsområdet styres av gjenger. Enkelte nabolag ligger øde på grunn av den eskalerende krigføringen mellom dem, som tok av før sommeren.

For å unnslippe vold og overgrep fra gjengene måtte tusener søke tilflukt i et gammelt sportsanlegg.
Josette Javaud (21) bor i flyktningleir – og er gravid i syvende måned med sitt andre barn.

Også ofre fra jordskjelvet i 2010 står i dag uten et sted å bo, fordi gjengene har brent ned bostedene deres.

Gjengenes kvelertak på det haitiske samfunnet er også et vitnesbyrd om det underlegne politiet, korrupsjonen som gjennomsyrer myndighetene og det generelle fraværet av fungerende statlige institusjoner.

Det er bare fem mil til Den dominikanske republikk, som Haiti deler øya Hispaniola med, hvor en relativ lov, orden og velstand hersker. Mens Haitis ustabilitet gjennom tiår har skapt en negativ spiral, er bruttonasjonalprodukt per hode mer enn fem ganger så høyt i nabolandet.

Gjengkrigen er også blant årsakene til at hundrevis av unge menn sitter utålmodig i kø på motorsyklene sine utenfor en bensinstasjon i Port-au-Prince. Det er bensinkrise, igjen, og den fyrer opp under sosial uro. Havneterminaler og distribusjonsruter er lammet, også til den sørvestre halvøyen. Den eneste veien dit går gjennom gjengenes territorium.

Prisene går i været. Gatelangs har et svart marked oppstått, hvor unge gutter heller bensin fra blikkspann oppi bilen din mot kontanter.

– Når det er bensin, kan vi få noe penger til å brødfø familien vår, sier en av de unge mennene, som bruker motorsykkelen som taxi, til VG.

En bensinstasjon har nettopp åpnet etter å ha mottatt en bensinlevering.
Rundt oss begynner det å bli ampert. Folkemengden stimler seg rundt. En spør om vi er amerikanere.

– Alt du ser i Haiti, er USA sin feil, sier mannen med motorsykkelen før vi må komme oss vekk.

Men det er ikke bare levebrødet til alle motorsykkeltaxiene som svinner uten bensin. Haiti er et land hvor 80 prosent av all elektrisitet kommer fra generatorer drevet av importert drivstoff. Alt stopper opp uten bensinen.


Tilbake til Camp Perrin. Søster Marie Evelyn Benjamin (58) går med prøvende skritt gjennom ruinene. Skolen hun var leder for, drevet av den katolske kommuniteten hun har gitt livet sitt til, er det ingenting igjen av etter jordskjelvet.

650 elever i alderen seks og til tolv år står uten et trygt sted å dra til på dagtid.
Fem elever døde i skjelvet i august. Skolen skal ikke ha mottatt noe hjelp.
– Ikke en flaske vann, engang, sier søster Benjamin.

Situasjonen i Camp Perrin ble vesentlig forverret av orkanen Matthew i 2016.

– Skolen var allerede ødelagt av orkanen. Jordskjelvet gjorde resten, sier Benjamin.

Hun forteller at de håper å tilby skolegang likevel. I telt.

Seniorrådgiver Elyse Leonard fra norske Redd Barna er på bakken i jordskjelvområdet. Hun deltar i kampen mot klokken for å få ungene tilbake til skolebenken.

– Uten skole har mange nå ikke et trygt sted å være om natten og heller ikke et trygt sted om dagen. Om de blir en del av familiens overlevelsesmekanisme, vil det fort utvikle seg til barnearbeid. Det vil gjør det vanskelig for dem å komme tilbake til skolen, sier Leonard.

Seksuelle overgrep er også blant bekymringene.

– Transaksjonell sex for å få tak i mat, varer eller for å få tilgang til skole. Jo lengre tid det går, desto mer alvorlig vil slike mønstre bli, utdyper Leonard.

Pandemien, enda en av Haitis kriser, har allerede vært en tung bør på barna og deres mentale utvikling. Mange barn har forsvunnet, spesielt jenter.

Redd Barna legger til grunn at 906 skoler helt eller delvis er ødelagt. Organisasjonen håper å kunne bidra med midlertidige bygg, etter hvert permanente, for 15 skoler de allerede hadde prosjekter i.

Den store utfordringen er samordning. Først i slutten av september kom myndighetene med en plan om hvilke organisasjoner som skulle bidra overfor de enkelte skolene.

En enda større utfordring er finansiering og donorers falmende interesse for å spytte penger inn i et land med en regjering som ikke er demokratisk valgt og som sliter med utbredt korrupsjon. Internasjonale organisasjoner har meldt om vesentlig mindre økonomiske bidrag til Haiti etter årets jordskjelv.

Frykten er det enkelte kaller «Haiti-trøtthet».

UNICEF har bedt om 221 millioner kroner for få rundt 200.000 barn tilbake til skolen.

– UNICEF har mottatt mindre enn 20 prosent av finansieringen som trengs for å møte utdanningsbehovene til barna som ble berørt av jordskjelvet, opplyser Laurent Duvillier i organisasjonen til VG.


Mutte, væpnede sikkerhetsvakter rister på hodet da vi nærmer oss.

Vi er i Petion-Ville, åssiden utenfor Port-au-Prince, ved residensen til tidligere president Jovenel Moïse.
Kulehullene er fortsatt synlige.

Natt til 7. juli dukket flere svarte biler opp her. Gjerningsmennene fikk tilgang til residensen – hvor et veggmaleri av presidenten pryder gaten.

Moïse drept med en rekke skudd. Hans ene øye skal ha blitt stukket ut.

Moïse satt på overtid etter å ha utsatt gjennomføringen av demokratiske valg. Nå er Ariel Henry, satt inn som statsminister av Moïse to dager før drapet, fungerende president uten å være demokratisk valgt.

Valget er utsatt til tidligst neste år.

– Alle lederne vi har er, korrupte, sier en mann som går forbi.

– Alt er styrt av amerikanerne. USA bestemmer for det haitiske folket. De bestemmer hvem som skal være president.

På flyplassen i Port-au-Prince er VG vitne til hvordan kaoset bryter løs.
Desperate, sinte migranter med flere år i Sør-Amerika bak seg er blitt sendt fra Texas i USA og tilbake til start: Haiti.

Bidens immigrasjonspolitikk dumper i praksis tusener migranter på et land hvor 4,4 millioner av 11 millioner innbyggere allerede har humanitære behov, ifølge FN.

På flyplassen møter vi Widlore Merancourt, redaktør i den haitiske avisen Ayibo Post og fast bidragsyter til The Washington Post.

Merancourt tar oss gjennom Hatis grusomme år. Gjengkrig, internt fordrevne, massakre, et økende antall kidnappinger. Fattigdommen. Politisk likvidering.

– Drapet på Jovenel Moïse utløste et politiske traume, hvor du har en kamp i presidentens parti om hvem som skal lede videre, sier Merancourt.

Han forklarer også at statsminister Ariel Henry er isolert i sin egen regjering, med en fraksjon lojal til den drepte presidenten. Henry er også koblet til etterforskningen.

Og det er i dette paralyserende politiske kaoset at jordskjelvet skjedde 14. august.

– Det haitiske folket er i nød, men vi har bare ti folkevalgte. Det skulle vært hundrevis! Men valg er ikke holdt i tide. Det finnes ingenting i vår konstitusjon som sier noe om hvordan vi håndterer en situasjon som dette, sier redaktøren.

Merancourt påpeker også at hjelpeorganisasjonene som er på Haiti får inn langt mindre penger enn før.

– Donorer er skeptiske på grunn av korrupsjon, men organisasjonene vil fortelle deg at behovene er større nå, sier han.

Skepsisen går også andre veien.

– Snakker du med historikere, vil de si at Haiti hadde vært i en bedre situasjon uten det internasjonale samfunnets utholdenhet, sier redaktøren.

Eksemplene på feilslått nødhjelp etter jordskjelvet i 2010 er mange. FN ble også koblet til et stort kolerautbrudd.

Et annet eksempel er da Verdensbanken fikk Haiti til å droppe toll på import av ris i 1995. Samtidig subsidierte Clinton-administrasjonen amerikanske risbønder.

– Dette ledet til ødeleggelsen av Haitis risindustri. Vi ble en av de største importører fra ris fra USA. Bra for USA, dårlig for Haiti, sier Merancourt.


Gaten i sentrum av Les Cayes sperres av ved hjelp av en rusten svingtrapp. Slik kan ingen motorsykler kjøre over de sovende.

– Jeg ønsker ikke at barnet skal vokse opp her på gaten. Jeg håper hun får et bedre liv, sier den nybakt trebarnsmoren Lebrun Viona.

Andre forteller at VG er de første som kommer forbi og spør dem om livet de nå lever etter jordskjelvet. Ingen lokale myndigheter eller hjelpeorganisasjoner har vært her.

Rundt Viona og lille Remy Rose kryr det av andre unger og foreldre i det lille skjulet. Så legger hun og barna seg til for natten.

Publisert:

Mer om

Haiti

Jordskjelv

Port-au-Prince

Drap

FN

kaos

Flere artikler

  1. Haitis brutale gjengkrig: Josette (21) vet ikke hvor hun skal føde

  2. Jordskjelvet på Haiti: – Det var ikke nok leger. Nå er hun død

  3. Erklærer unntakstilstand i Haiti: 227 personer omkomne

  4. Nær 1300 døde etter jordskjelvet i Haiti

  5. VG i Haiti: Migranter forsøkte å storme deportasjonsfly