FOR LITE; FOR SENT: President Zine El Abidine Ben Ali (t.v.) besøkte Mohamed Bouazzizi på sykehuset før han døde. Men det var ikke nok til å kvele opprøret som til slutt veltet Tunisias korrupte lederskap. Foto: Ho , Reuters

Her er historien om Tunisias Nobel-vinnere

Mohammed Bouazizi startet den arabiske våren ved å sette fyr på seg selv. Nå hedres tunisisk dialoggruppe med Nobels fredspris.

  • Amund Bakke Foss
  • Geir Molnes

Artikkelen er over fire år gammel

Alt startet med et brutalt dødsfall.

17. desember 2010 ble den 26 år gamle grønnsaksselgeren Mohamed Bouazizi oppsøkt av en kvinnelig ansatt i kommunen. Han skal ha manglet lisens til å selge grønnsaker og ble bedt om å betale 10 dinars (40 kroner) til kvinnen.

Det var en helt vanlig dag og en helt vanlig hendelse under det korrupte regimet til Tunisias tidligere president Zine al-Abidine Ben Ali.

Det som så var i ferd med å skje med Bouazizi, skulle etter hvert bidra til å endre hele regionen, fra Tunisia i vest til Syria i øst. Han var starten på den den arabiske våren:

Da Bouazizi nektet å betale, skal kvinnen ha slått ham og tatt varene og grønnsaksvekten. Han var ydmyket.

– Ingen hørte på ham, de ignorerte ham. Da helte han olje og bensin over seg foran guvernøren og tente på. Ingen gjorde noen ting da heller, sa moren Mannoubia Bouazizi til VG i 2011.

STREIKET: Tunisiske politifolk streiket under den arabiske våren i 2011. Landet fikk etter hvert et velfungerende demokratisk system, etter revolusjonen. Foto: Hassene Dridi , Ap

Hendelsen skapte et enormt sinne i fattige Sidi Bouzid, som har rundt 40000 innbyggere, en stor andel av dem er arbeidsløse.

Fra 2011: Demonstrantene setter fyr på seg selv i Tunisia

Venner og slektninger begynte å protestere samme dag. Dagen etter eskalerte det, etter hvert braket demonstrantene sammen med politiet.

Enkelte tok opp det som skjedde på video og postet det på Facebook. En journalist i Al Jazeera oppdaget videoen. Plutselig visste hele Tunisia om hva som hadde skjedd. Protestene spredte seg til andre byer og eskalerte i både utbredelse og omfang.

Snart falt Zine al-Abidine Ben Ali, deretter spredte protestene seg til Kairo i Egypt, så til Libya, og senere til Syria. Mens mange av de andre statene forsvant dypt ned i konflikt og kaos, skulle Tunsia vise deg å bli en annen, mer positiv historie.

Ekspert: Kvartetten kan ha vært avgjørende

For landet er det eneste som har kommet ut av den arabiske våren med et velfungerende demokrati. Nå har en tunisisk dialogkvartett fått Nobels fredspris for sin rolle i demokratibyggingen.

Knut Vikør, professor ved Universitetet i Bergen og ekspert på Tunisia, mener dialogkvartetten kan ha spilt en avgjørende rolle for det som har skjedd i landet etter den arabiske våren i 2011.

– Den daværende regjeringen hadde problemer på grunn av økende vold i 2013. Det spredte seg protester gjennom store deler av landet, med krav om at regjeringen måtte gå. Det oppstod en politisk krise som holdt på å sette demokratiprosessen av sporet, sier Vikør.

VANT FREDSPRIS: Den tunisiske dialogkvartetten vant Nobels fredspris for sitt demokratiarbeid i Tunisia. Foto: Fethi Belaid , Afp

Han forteller at de fire organisasjonene i dialogkvartetten kom sammen og lagde et veikart for hvordan landet kunne komme seg ut av krisen, for å få den demokratiske prosessen på rett spor igjen.

– Kvartetten klarte å bygge bro mellom de rivaliserende kreftene i Tunisia. Det er nok noe av grunnen til at vant prisen i år, sier Vikør.

– Det var ikke krig mellom partene, men de kunne gått i en retning som kunne stanset hele prosessen. Det var en overgangssituasjon der denne kvartetten kan ha vært avgjørende for at man kom på riktig spor igjen, sier han.

– Hva tenker du om at kvartetten fikk prisen?

– Jeg synes det er veldig positivt at prisen går til Tunisia, fordi de er en suksesshistorie i den arabiske våren. Mange har et inntrykk av at våren var feilslått, og at demokrati ikke passer i Midtøsten. Men Tunisia er et tydelig moteksempel på at det kan gå bra.

– En trussel for IS

Tunisia-ekspert Joachim Nahem forteller at kvartetten har utgjort folkets røst i Tunisia.

– Det var viktig å ha sivilsamfunnsorganisasjoner som er godt forankret i samfunnet for å sikre demokratiske prosesser i landet, sier Nahem.

Han mener kvartetten har gjort en svært viktig jobb for å løse krisene som oppstod i kaoset etter den arabiske våren.

– Det har vært avgjørende å kunne konsultere med denne kvartetten. De har vært en viktig aktør som har passet på at det er dialog i landet, og som sørget for at ingen kuppet de demokratiske prosessene, sier Nahem.

Han mener Tunisia representerer en trussel mot de mest ekstreme Islamistiske gruppene, ved å vise at det er mulig å følge de demokratiske spillereglene i Midtøsten.

– Tunisia er fortsatt et land som er blitt rammet hardt av IS og Al Qaida. Det er en grunn til at de angriper Tunisia, fordi de representerer et alternativ til islamistisk ekstremisme. Det er veldig symboltungt at prisen går til et arabisk land som har lykkes med å innføre et demokrati.

Mer om

  1. Tunisia

Flere artikler

  1. Fredsprisvinnere til VG: – Våpen og vold er aldri løsningen

  2. Tunisisk kvartett får fredsprisen

  3. Fredsprisvinner: – Dette er en pris til alle i Tunisia

  4. Høy pris å forsvare

  5. Fredsprisvinnerne hyllet med fakkeltog

Fra andre aviser

  1. Dette er fredsprisvinnerne: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog

    Aftenposten
  2. Derfor foreslo han fredsprisvinneren

    Bergens Tidende
  3. Her er Nobelkomiteens begrunnelse

    Aftenposten
  4. Tre grunner til at Tunisia lykkes med demokratibyggingen

    Aftenposten
  5. Tunisisk demokratisk dialog hedres med fredspris

    Fædrelandsvennen
  6. Fredsprisvinnerne ber verden velge dialog

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder