I MALI: Minst frem til august skal styrkesjef Rune Støtvig og 70 andre soldater være en del av FN-styrken MINUSMA i Mali. Fra basen i Bamako skal de drive vakthold og fly forsyninger sammen med kolleger fra blant annet Ghana. Foto: Sigurd Tonning Olsen , Forsvaret

Tredobler norsk FN-bidrag

Største norske FN-styrke på flere år

Må løse papirkrøll før flygningene starter

Denne uken er den nye norske FN-styrken på plass i Mali. Det
betyr at norsk FN-innsats mer enn tredobles over natten.

Rune Thomas Ege
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Totalt teller det norske bidraget om lag 70 kvinner og menn, som minst frem til august skal drive vakthold og fly last, soldater og alt annet som trengs å fraktes mellom FN-leirene i det afrikanske ørkenlandet.

– Det har vært en periode med mye arbeid. Men nå begynner vi å bli klare, sier oberstløytnant Støtvig, sjef for den norske styrken som har fått navnet NORTAD (Norwegian Tactical Air Detachment) til VG.

De siste årene har de norske FN-bidragene vært små – og stort sett bestående av observatører i Midtøsten og Sør-Sudan.

Bortsett fra det norske feltsykehuset i Tsjad i 2009-2010, er Mali-styrken det største norske FN-bidraget siden Somalia og Balkan tidlig på 1990-tallet.

– Mali er et fokusland for Norge. FNs operasjon i Mali spiller en kritisk rolle i å skape stabilitet og øke sikkerheten i Afrikas mest konfliktherjede region. Denne operasjonen er viktig for å forhindre at internasjonale terrorister og organisert kriminalitet får fotfeste, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til VG.

BAKGRUNN: Slik er Norges nye FN-bidrag

I Mali blir det norske Hercules-flyet og soldatene en del av FN-styrken MINUSMA (Multidimensional integrated stabilization mission in Mali) – som består av 11.000 soldater fra 40 land. De er spredd utover enorme områder i et land med elendig veistandard og hyppige angrep både fra opprørsgrupper og kriminelle.

– Derfor er det både raskere og sikrere å fly personell og last i stedet for å frakte det langs landeveien i kolonner, sier Støtvig.

Mangler signatur

I FN-«FARGER»: Det norske C-130J Hercules transportflyet «Frigg» på den internasjonale flyplassen Malis hovedstad Bamako i går. Foto: Sigurd Tonning Olsen , Forsvaret

Det er bare ett problem: Styrken mangler én underskrift på ett dokument for å få FNs klarsignal for å starte flygingene.

– Det er en formalitet, men det må på plass. I tillegg til myndighetene hjemme, jobber også den norske FN-delegasjonen i New York på høygir med å få dette på plass.

– Vi håper å ha det på plass i løpet av dagen, slik at vi kan fly fra torsdag av. Men vi må vente til dokumentet er fysisk på plass her i Bamako, sier Støtvig til VG.

Skal fly til urolige områder

De norske soldatene blir stasjonert ved Senou-flyplassen i Malis hovedstad Bamako. Her skal de i all hovedsak fly oppdrag til de nordlige og østlige delene av Mali.

Det er her FN, franske spesialstyrker og lokale sikkerhetsstyrker i årevis har kjempet en hard kamp mot opprørsgrupper – flere av dem tilknyttet Al-Qaidas gren i Nord-Vest-Afrika (AQIM).

Så sent som i morges kom nyheten om at en sveitsisk misjonær var kidnappet i Timbuktu, nord i Mali.

STORE UTFORDRINGER: Mali er et av verdens fattigste og minst utviklede land - med en svært ung befolkning. Her er en jente på vei til skolen i Gao, et av stedene som stadig blir rammet av kamper mellom sikkerhetsstyrker og islamistiske opprørere. Foto: Joel Saget , Afp

– Vi er det eneste store transportflyet som er tilknyttet styrken. Derfor er det ingen andre som kan ta de samme lasteoppdragene vi kan. Vi kan gjøre fallskjermutslipp av både last og personell, drive nattflyginger og landinger på grusstriper. Kort sagt kan vi gjøre det samme vi kan gjøre hjemme, sier Støtvig.

– Har dere noen begrensninger?

– Vi har noen ganske få begrensninger, men de er ganske åpenbare. Vi skal for eksempel ikke frakte landminer eller klasebomber, det vil være uaktuelt for et norsk fly, sier Støtvig.

– Varmen blir utfordring

335-skvadronen på Gardermoen – der Forsvarets fire norske Hercules-fly hører hjemme – har lang erfaring med internasjonale operasjoner. Men Mali er et land de ikke har fløyet mye tidligere.

– Varmen kan bli en utfordring. Det samme kommer trolig noen av grusstripene til å bli. Svært få av flyplassene her har fast dekke, det kan gi større slitasje på flyet. Og i mai starter regntiden, da skal det bli interessant å se hvordan tilstanden på grusstripene i Utkant-Mali er, sier Støtvig.

En egen norsk ingeniørstyrke har brukt de siste månedene på å bygge ut og bygge om Camp Bifrost – leiren som tidligere ble brukt av den norske analyseenheten som inntil nylig jobbet med etterretning for FN i Mali.

– De har gjort en strålende jobb, skryter styrkesjefen.

OMFATTENDE OG OMSTRIDT: FN-styrken MINUSMA har om lag 11.000 soldater i Mali, som her i Kidal. Deler av styrken er dårlig trent, og sliter med lav tillit i lokalbefolkningen. Foto: Stringer , Reuters

Egen vaktstyrke

I tillegg til fly og støttepersonell – som egen lege, mekanikere og kokker som lager norsk mat – er den største delen av det norske bidraget en vaktstyrke – med personell fra Luftforsvarets baseforsvarskvadron på Ørland.

– De har tre oppgaver: Vakthold i den norske leiren, holde vakt ved flyet på flyplassen og være vaktpersonell når vi er ute på oppdrag, sier styrkesjefen.

Støtvig, som er tidligere pilot og tidligere sjef ved 335-skvadron, må kjempe mot lysten til å selv sette seg bak spakene.

– Hehe, selvfølgelig kribler det. Men jeg må slå meg til ro med at her er jeg sjef, og at sjefsjobben for et så stort bidrag er så omfattende at det krever hele min oppmerksomhet. Så, nei. Jeg skal overlate flygingen til andre denne gangen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder