Rekordhøyt budsjettunderskudd

Kan gå tom for penger om fem år

Varsler omfattende innstramminger

Kan få konsekvenser for forholdet til USA

HAR DU HØRT DEN OM..? Kong Salman ser ut til å ha servert president Obama en særdeles vittig replikk på sitt første formelle statsbesøk til USA, tidligere i høst. Foto: Evan Vucci , Ap

Saudi-Arabias pengetrøbbel kan skape ubalanse i Midtøsten

Oljeprisfallet har satt en støkk i Saudi-Arabias økonomi. Fortsetter trenden, kan det få fatale konsekvenser for maktbalansen i Midtøsten.

  • Ingri Gudmundsen Bergo

Artikkelen er over fire år gammel

For andre år på rad går Saudi-Arabia med et saftig budsjettunderskudd. Årets budsjettsmell er historisk: 855 milliarder kroner i minus, ifølge tall som myndighetene la fram mandag.

Nedturen begynte i fjor, da kongeriket gikk med budsjettunderskudd for første gang siden 2009 – året etter at finanskrisen slo inn for fullt og rystet hele verdensøkonomien. Fjorårets underskudd var på 153 milliarder kroner.

Utsiktene ser ikke lysere ut i årene som kommer. Saudiske myndigheter sier selv at de forventer et stort underskudd også neste år.

– Den lave oljeprisen tatt i betraktning, er ikke dette akkurat overraskende, sier Ole Gunnar Austvik, seniorforsker ved NUPI og professor ved BI.

Oljeprisfallet har vært smertefullt for verdens største oljeeksportør. Saudi-Arabia har bygget opp hele økonomien rundt oljen – hele 90 prosent av landets inntekter kommer fra oljebransjen.

Det internasjonale pengefondet og andre internasjonale organer har lenge oppfordret myndighetene i Riyadh og de øvrige oljeavhengige landene rundt Golfen til å kutte kostnader – spesielt utgifter til subsidier og statlige lønninger – og i stedet utvide økonomien slik at den har flere bein å stå på.

OLJE-VENNER: Utenriksminister John Kerry er på besøk hos Saudi-Arabias kong Salman i mai. Oljen har knyttet USA og Saudi-Arabia sammen som strategisk allierte over mange år. Det kan være i ferd med å endres. Foto: Andrew Harnik , Afp

Slike subsidier er et svært betent politisk tema i Saudi-Arabia, der befolkningen har blitt godt vant med lave kostnader for brensel og bensin. Nå erklærer imidlertid det saudiske finansdepartementet at de planlegger for å redusere budsjettutgiftene. Kutt i subsidier og privatisering av energisektoren nevnes blant tiltakene, uten at ytterligere detaljer avsløres.

Olje til besvær

Oljen har lenge vært Saudi-Arabias trumfkort. Som leder av oljekartellet OPEC har saudiske myndigheter en unik innflytelse på den globale oljeprisen. De kan velge å stenge kranene, eller la være – alt etter eget ønske.

Ettersom OPEC ønsker å presse andre oljeprodusenter ut av markedet – blant annet amerikanske skiferoljeprodusenter – har de 12 medlemslandene nektet å redusere egen oljeproduksjon for å presse prisene oppover.

EKSPERT: Ole Gunnar Austvik er seniorforsker ved NUPI og professor ved Handelshøyskolen BI. Foto: NUPI ,

Derfor har landet selv mye av skylden for det vedvarende oljeprisfallet. Den medfølgende budsjettsmellen kom altså neppe som en overraskelse på saudiske myndigheter.

– Jeg tviler på at de ikke så dette komme. Dette er svært dyktige folk som kjenner oljemarkedet særdeles godt. Saudi-Arabia har lagt seg opp et fond, lik det vi har i Norge, som fungerer som en buffer i dårlige tider. Så situasjonen er ikke akutt. Men ting kan bli mer dramatisk dersom prisene forblir lave framover, sier Austvik.

– Hvor lenge kan de holde ut?

– Trolig vil det være snakk om fire-fem år, men det er vanskelig å si et nøyaktig tall. Det er imidlertid helt sikkert at de ikke kan holde på som de gjør i ti eller tjue år til.

IMF advarte i oktober om at Saudi-Arabia vil gå tom for penger om fem år dersom ikke budsjettet strammes kraftig inn.

Ekspertene: Slik vil oljekrisen prege ditt liv i 2016

Slutt med USA?

Oljen har imidlertid ført til at Saudi-Arabia har hatt et særdeles tett allianseforhold med USA i over 80 år – til tross for landenes store ulikheter i styresett og verdier.

Amerikansk oljeavhengighet har lenge vært garantisten for et tett strategisk forhold mellom Washington og Riyadh. Det bilaterale forholdet kan ifølge Austvik oppsummeres slik: Strategisk gjensidig avhengighet. Saudisk olje i bytte mot amerikansk sikkerhet.

– USA har lenge vært avhengig av saudiarabisk olje. Det har bekymret amerikanske politikere i over 40 år.

Fordi amerikanerne var avhengige av saudisk olje, var de også avhengige av å ha et godt forhold til myndighetene i landet. Suget etter olje fikk den ene amerikanske presidenten etter den andre til å sette ideologiske motsetninger til side for å sikre et godt forhold til Saud-dynastiet.

Saudi-Arabia: Blogger dømt til 1000 piskeslag

Forholdet har imidlertid vært anspent. Gjentatte ganger har krangler blusset opp – om israelske bosetninger, om Syria-krigen og om USAs tilnærming til Iran.

Særlig angrepene 11. september 2001 førte til spenninger i forholdet. Av de 19 flykaprerne viste 17 seg å være fra Saudi-Arabia. Selv om Saudi-Arabia nektet for noen innblanding i angrepet, preget hendelsen det bilaterale forholdet i mange år. Saudi-Arabia brukte lang tid på å slå hardt ned på al Qaida-terrorister for å bevise for USA at de er på Washingtons side i kampen mot terror.

Se også: Syv grunner til at det kan bli fred i Syria

Heller ikke når det gjelder oljen har forholdt vært enkelt. I 2008, da finanskrisen slo inn for fullt, forsøkte president George W. Bush forgjeves å få kong Abdullah til å kutte i oljeprisene. Abdullah nektet – til tross for at han bare to år tidligere hadde gått arm i arm med presidenten på Bush-familiens ranch i Texas.

Nå ser det imidlertid ut til at maktbalansen i oljemarkedet tipper i USAs favør. Dette er helt essensielt for utviklingen i regionen framover.

– Når USA nå gjør seg mindre avhengig av Saudi-Arabias olje får det konsekvenser både for oljeprisen og for det politiske forholdet mellom de to, sier Austvik.

Synkende stormakt

Dersom Saudi-Arabias regionale innflytelse synker, kan det få store konsekvenser for maktbalansen i Midtøsten. Saudi-Arabia har lenge fungert som en slags trygghetspilar i en region der flere land er på randen av oppløsning.

Men stabiliteten har en pris. Det puritanske islamske kongedømmet styrer landet med jernhånd. Årlig rapporteres det om omfattende menneskerettighetsbrudd i landet. Offentlige henrettelser gjennomføres fortsatt, og myndighetene går drastisk til verks for å strupe all politisk opposisjon. Kvinner har svært få rettigheter – selv om det har skjedd en viss bedring de siste årene.

Kvinner fikk stemme for første gang: Historisk valg i Saudi-Arabia

Saudi-Arabia har vært tydelig på at ingen land har noe med hvordan de styrer sine interne anliggender. Kritikk har kostet dyrt. Da Sveriges utenriksminister Margot Wallström i mars kritiserte myndighetenes menneskerettighetsbrudd, ble hun sporenstreks nektet å tale på toppmøtet i Den arabiske liga.

Men i månedene som fulgte har flere fulgt Wallströms eksempel. Kritikken intensiverte særlig i kjølvannet av terrorangrepene i Paris, da flere aktører har gått hardt ut mot saudiernes finansiering av radikal islamisme verden over.

Les også: Kraftig kritikk av Saudi-Arabia etter pilegrims-tragedie

I tillegg til eksterne utfordringer, strides det på innsiden av kongedømmets vegger. Da 90 år gamle kong Abdullah døde i januar, satte det sluttstrek for arverekken til selve grunnleggeren av Saudi-Arabia, Ibn Saud.

Abdullahs død markerte også slutten på 20 års stabilt styre. Abdullah ble konge 2005, men styrte i praksis landet siden 1995.

Kong Salman, som tok over tronen, har dårlig helse – han har hatt minst ett slag og beskrives som delvis lammet og redusert. Dessuten skal han lide av Alzheimers.

Den islamske stat

– Oljepris, intern maktkamp og mindre innflytelse – er dette begynnelsen på slutten for Saudi-Arabias regionale stormaktstatus?

– Det er klart at det svekker dem. Samtidig vil jo også andre oljeland tape inntekter, sier Austvik.

Uavhengig av oljepris vil det imidlertid fortsatt være viktig for USA å ha et godt forhold til Saudi-Arabia, mener han.

– USA har mindre interesse av å beskytte saudiregimet enn før på grunn av oljen, men interessen vil ikke forsvinne. Saudi-Arabia er fortsatt geopolitisk viktig for USA, spesielt av to grunner: Iran og Israel. Saudi-Arabia er en motvekt til Iran og skaper en maktbalanse i regionen, I tillegg modererer de den arabiske motstanden mot Israel.

Det er altså ikke helt slutt mellom Washington og Riyadh.

Særlig på ett, svært viktig punkt korrelerer interessene deres fortsatt: De ønsker å knuse den såkalde Islamske stat (IS).

I midten av desember annonserte Saudi-Arabia at de skulle lede en storkoalisjon av 34 land for bekjempelse av IS.

Likevel er det fortsatt uklart hvordan antiterrorsamarbeidet kommer til å påvirke forholdet i framtiden. Saudi-Arabias ultrakonservative islamske fundament stiller kongedømmet i en kinkig posisjon når det gjelder å bekjempe terrorisme som bygger på radikal islamisme.

Men i en tid der fred i Midtøsten synes lenger unna enn på lenge, kan USA trenge alle allierte de kan få.

Les også

  1. IS-leder truer jødene i det som tilsynelatende er et nytt lydopptak

    Lederen av Den islamske staten (IS), Abu Bakr al-Baghdadi, taler til sine tilhengere og truer med å etablere seg i…
  2. Blodig julaften på Vestbredden

    Fire palestinske menn ble skutt og drept av israelsk politi etter ulike forsøk på angrep julaften.
  3. 30 drept i helgen: Derfor er ikke Boko Haram nedkjempet

    De ligger «skadeskutt» og skjult, dypt inne i Sambisa-skogen. Likevel makter verdens dødeligste terrorgruppe å utføre…
  4. Irakiske styrker rykker inn i IS-kontrollerte Ramadi

    Irakiske regjeringsstyrker sier de har rykket inn i sentrum av Ramadi, hvor anslagsvis 300 IS-krigere er forskanset…
  5. Kvinner fikk stemme i historisk valg Saudi-Arabia

    Saudiarabiske kvinner kunne lørdag gå til urnene for første gang da Saudi-Arabia holdt lokalvalg.

Mer om

  1. Saudi-Arabia
  2. Midtøsten
  3. Olje og gass
  4. Krigen mot terror

Flere artikler

  1. Styrtrike prinser i maktkamp

  2. Regimets sanne ansikt

  3. Iskaldt i ørkenen

  4. Pluss content

    Han vil forandre verdens mest konservative land

  5. Norge på stemmefiske hos eneveldige Gulf-monarkier

Fra andre aviser

  1. Prissjokk på bensin for sjeikene: Må betale over to kroner literen

    Aftenposten
  2. Fem grunner til å ta Saudi-Arabia på alvor

    Bergens Tidende
  3. Droner avdekker den saudiske kongefamiliens avmakt

    Bergens Tidende
  4. Lav oljepris tvinger Saudi-Arabia til velferdskutt

    Bergens Tidende
  5. Saudi-Arabia og IS - samme ideologi

    Fædrelandsvennen
  6. Fornærmet Saudi-Arabias monark i uttalelse

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder