Rekordmye kokain i Colombia: Derfor dyrker «Anibal» koka

UTENRIKS

CAUCA (VG) I to skjulte skur på eiendommen til Delio «Anibal» Utima fremstiller kriminelle bander kokain. Selv skulle bonden gjerne dyrket bare grønnsaker.

Publisert: Oppdatert: 02.09.17 14:38

Av Magnus Braaten og Arne Fredrik Næss

Fredag lanserte FARC sitt politiske parti på Plaza de Bolívar i hovedstaden Bogotá.

Opprettelsen av et politisk parti markerer slutten på 53 år med blodig borgerkrig mellom den tidligere geriljagruppen FARC og landets regjering, etter at partene kom til enighet om en historisk fredsavtale i Havanna i fjor.

Flesteparten av de gjenværende 7.000 FARC-medlemmene har aldri kjent noen annen virkelighet enn livet som soldat, før de leverte inn sine siste våpen og tok fatt på et sivilt liv 15. august.

Men fortsatt er veien til varig fred i Colombia lang. Implementeringen av fredsavtalen byr på mange komplekse konflikter, og blant de mest betente er avtalens punkt fire: Planen for å stoppe colombiansk kokainproduksjon.

Ingen land er i nærheten av å eksportere like mye kokain som Colombia, og produksjonen stiger i rekordfart. Ifølge en FN-rapport fra juli i år, vet man at minst 146.000 hektar colombiansk jord var dekket av kokaplanten, hovedingrediensen i kokain, i 2016.

Det er en oppgang på 52 prosent sammenlignet med året før.

– Ønsker ikke å dyrke koka

I april fikk VG innpass i et fjellområde kontrollert av ELN, Sør-Amerikas største aktive geriljagruppe.

Fra i fjor: Her gjør de tidenes kokain-beslag i Colombia

ELN finansierer sin krig mot myndighetene gjennom kidnappinger og salg av kokaplanter og ferdig fremstilt kokain. Av EU, USA, Canada og Colombia kategoriseres geriljaen som en aktiv terrororganisasjon.

Oppe på fjellet, fem timer i bil og en halvtime på muldyr fra nærmeste by, tas vi imot av Delio Utima, av venner kalt «Anibal».

Sonia (32) forteller: Slik var livet med geriljakrig

Han leder en av flere lokale organisasjoner for kokabønder i fjellkommunen El Tambo sørvest i landet. I motsetning til samtlige av de andre medlemmene i hans organisasjon, dyrker Anibal legale vekster ved siden av kokaplantene.

– Få av oss ønsker å dyrke koka, vi vet jo hva det ofte blir brukt til, men vi har ikke noe reellt valg. Å frakte tomater, bananer og kakao i mange timer på dårlige veier, gir ikke profitt. Selv dyrker jeg frukt og grønt mest til eget bruk, men som dere kan se, er det mye som bare råtner, forteller han.

2.000 kilo på 15 dager

Hjemme på gården sin har Anibal stolt vist VG rundt i en times tid når han omsider bestemmer seg for også å vise frem den nederste delen av tomten.

Mer kokain: Snart skal narkobaronen «El Chapo» for retten

Frem til nå har han hardnakket hevdet ikke å kjenne til at hans egne kokaplanter benyttes i produksjon av kokain – de han selger til hevder de lager kjeks, medisiner og te – men fasaden er blitt mindre viktig for ham.

I en bratt skråning der Anibal har latt plantene gro seg høye og uoversiktlige, ligger to godt skjulte skur. Disse stiller bonden til disposisjon for kriminelle mennesker som fremstiller kokain fra koka-plantene.

– De jobber og bor her i intense perioder på 15-20 dager, noe som resulterer i omkring 2000 kilo kokain. Jeg har ingenting med produksjonen å gjøre, annet enn at jeg har latt dem legge kjøkkenet og noen enkle madrasser her, sier han.

Landets offisielle myndigheter har ifølge Anibal bare vært inne i landsbyen én gang de siste par årene. Den gangen ble de tvunget ut igjen av bøndene og ELN, eller «de lokale myndighetene», som Anibal kaller geriljaen.

Valgsjokket i Colombia: Befolkningen sa først nei til fred

Han mener ELN gjør beslag på 100.000 colombianske pesos, omkring 250 kroner, for hvert kilo kokain som fraktes ut av landsbyen.

– Det er en så etablert business her, at det vanskelig kan la seg forandre. Over 20-30 år med gode løsninger for infrastruktur og en jevn utfasing, kanskje. Men å kvitte seg med kokaplanten over natten er i praksis helt fullstendig umulig. Og det er det regjeringen nå forsøker å få til.

Steile fronter

To uker i forveien møtte VG den pratsomme kokabonden i en demonstrasjonsmarsj i byen Popayán.

Dette mener VGs anmelder: Fredag kom tredje sesong av «Narcos»

Sammen med flere tusen bønder, urfolk og andre mennesker fra Colombias rurale områder, gikk han i snaut fire timer med et klart budskap:

– Vi blir ikke hørt. Regjeringen og FARC har kommet frem til en litt uklar løsning på hvordan Colombia skal bli kvitt koka-planten, men forhandlingene har foregått bak bøndenes rygg, mener Anibal.

1 av 7KLAR BESKJED: Det var en høylytt, men fredelig demonstrasjon som gikk gjennom Popayáns gater tidlig i april. FOTO: Magnus Braaten, VG

I grove trekk er koka-avtalen mellom FARC og regjeringen slik: 70.000 hektar jord med kokaplanter skal umiddelbart rives opp og sås med legale kultiver, mens 50.000 hektar skal fases ut gjennom et substitusjonsprogram.

De resterende 26.000 hektarene fra FNs tall, eksisterer ikke i colombianske myndigheters øyne.

– Det er ikke bare å rive opp planten og forvente at bøndene finner noe å erstatte den med – det er ikke det som er planen. Vi har et substitusjonsprogram over to år, der bøndene får økonomisk støtte til overgangen, forteller Maria Ferreira, talsperson for Colombias postkonflikt-minister.

Konflikten med kokabøndene er kompleks, men essensen er enkel: Mens bøndene krever en sterkere infrastruktur før de kvitter seg med kokaplantene, slik at de effektiv kan begynne å frakte legale kultiver til byene, mener regjeringen at de ulovlige plantene må rives opp så raskt som mulig.

– Med kombinasjonen av et frivillig substitusjonsprogram og tvangsfjerning av planter, vil vi raskt få ned mengden kokaplanter imens vi utvikler infrastrukturen i rurale områder, sier Ferreira.

Fryktet Trumps innflytelse

Gjennom hele fredsprosessen har Norge spilt en viktig rolle som tilrettelegger for FARC og regjeringen. Også i oppfølgingen av hvordan avtalen implementeres, følger Norge partene tett fra ambassaden i Bogotá.

– Opposisjonen her mener at man ikke har vært tøffe nok i tiltakene for å bli kvitt kokaplantene, og at man bør gå hardere til verks. Noen vil at man igjen skal tillate luftsprøyting, sier Johan Vibe, Norges ambassadør til Colombia, til VG.

– Hvorfor er kokainproduksjonen høyere nå enn på 20 år?

– I Colombia er det mye debatt omkring akkurat det spørsmålet. Noen mener at bøndene har hatt forventninger til det kommende substitusjonsprogrammet, og at de derfor har skaffet seg kokaplanter i håp om å få noe igjen for å kvitte seg med dem senere, sier ambassadøren.

– Hovedproblemet er uansett at store avstander og manglende veier gjør det vanskelig for bønder å tjene penger på legale kultiver. Man er nødt til å gjennomføre reformer på bygda for å bli kvitt problemene.

I et internt brev VG har sett, varslet ambassaden Utenriksdepartementet om bekymring blant colombianske politikere da Donald Trump ble valgt som president i USA i fjor.

Jobbet med propaganda: Slik var Carmenzas (46) liv i FARC

Enkelte fryktet at Trump ville kreve raskere utrydning av kokaplanten for ikke å kutte i den enorme bistandspakken Colombia i 2016 ble lovet av Obama-administrasjonen. Det har så langt ikke skjedd.

I mai i år møttes president og fredsprisvinner Juan Manuel Santos og Trump for å diskutere de videre planene for kampen mot ulovlige rusmidler. På en felles pressekonferanse like etterpå beskrev Trump møtet som «svært produktivt».

– I fjor nådde Colombias kokadyrking og kokainproduksjon rekordhøyder. Disse kan forhåpentligvis snus av den sittende presidenten. Vi er nødt til å bli kvitt denne farlige trusselen mot begge våre land, sa Trump under pressekonferansen.

Han pekte på at en 40 år lang «krig mot dop» ikke har ført noen vei, og at det nå må brukes nye metoder.

– Vi har en ny strategi, nemlig gulrot og pisk. Pisken er tvungen fjerning av planter. I år har vi allerede revet opp 15.000 hektar, like mye som i hele fjor, sa Trump i mai.
Se også dokumentaren om kokainsmugleren «El Chapo»:

Her kan du lese mer om