VENTER PÅ MAT: Somaliske kvinner og barn venter på å få noe å spise i en flyktningleir i Dolo i Somalia, hvor FN mener 2,5 millioner mennesker fremdeles sulter. Foto: Ap
VENTER PÅ MAT: Somaliske kvinner og barn venter på å få noe å spise i en flyktningleir i Dolo i Somalia, hvor FN mener 2,5 millioner mennesker fremdeles sulter. Foto: Ap

Nok mat i verden - 900 millioner sulter

UTENRIKS

Verden produserer nok mat til 12 milliarder mennesker. Likevel sulter 900 millioner. Lavere produksjon i rike land vil bidra til å bekjempe sult, ifølge ny rapport.

Publisert: Oppdatert: 15.10.12 17:53

- Hovedårsaken til sult er ikke global matmangel, men at mennesker ikke har penger til å kjøpe mat, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Kirkens Nødhjelp (KN) gir ut en ny rapport på FNs matvaredag 16. oktober og krever sammen med ni andre organisasjoner at regjeringen innfører en mer utviklingsvennlig handelspolitikk.

- En endring av rike lands landbruksstøtte som gjør at utviklingsland får solgt mer varer i rike land, kan gi fattige bønder større inntekter, sier Helland.

Fattigdom, ikke matmangel

Den nye KN-rapporten er en gjennomgang av forskning på handel og matvarer. Det hevdes altså blant annet at det ikke er mangel på mat som er hovedårsaken til sult. Den viktigste årsaken er fattigdom.

Rapporten slår fast at det ligger et enormt potensial i vekst i landbruket i fattige land: «Vekst i landbruket bekjemper ekstrem fattigdom fire ganger så effektivt som vekst i andre sektorer», heter det.

Kirkens Nødhjelp kritiserer i rapporten rike lands landbruksstøtte, en støtte organisasjonen mener fører til stor overproduksjon av mat. Dette gjør det vanskeligere for utviklingsland å få solgt varene sine til rike land, ifølge organisasjonen.

- De rikes fordel

- Den internasjonale matpolitikken har i mange tiår vært til fordel for verdens rikeste, ikke verdens fattigste. Rike har dumpet sine landbruksvarer i fattige land, og samtidig nektet fattige land adgang til sine markeder, skriver Helleland i innledningen til rapporten.

Norge har ifølge Helleland bidratt til dette gjennom forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon, der våre posisjoner er «stikk i strid med fattige lands interesser».

FNs anbefaling

Gjennom kampanjen Nyt Afrika ber nå Kirkens Nødhjelp sammen med Fremtiden i Våre Hender, Fellesrådet for Afrika, Plan Norge, Changemaker, WWF-Norge, Grønn Hverdag, DIGNI, Diaspora Network Norway og Somalisk Studentforening om en ny handelspolitikk fra regjeringen.

Nyt Afrika krever at Norge følger FNs anbefaling om å jobbe for at «alle rike land legger om til et langsommere og mer miljøvennlig landbruk.»

Organisasjonene ønsker også at Norge skal gi utviklingsland muligheten til å bruke flest mulige virkemidler i kampen mot fattigdom, blant annet ved å gå vekk fra krav om å liberalisere markedene.

Her kan du lese mer om