Disse bildene av barn i nød rystet verden

Fra den nakne niåringen som løp fra napalm-bombene i Vietnam til den døde treåringen på en tyrkisk strand. Dette er historien om noen av barna som viste oss skjebnene bak tallene.

8000 kvoteflyktninger. Fire millioner syrere på flukt. 50.000 migranter til Ungarn i august. De tragiske tallene velter inn i Europa.

Tallene er vanskelig å ta innover seg. Frem til tragedien foreviges av noen på en strand, en fotograf i en krigssone eller en som tar frem mobilkameraet.

Lille Alan

Denne uken har en hel verden blitt rystet av bildet av den lille, syriske gutten på stranden i tyrkiske Bodrum. Med hodet ned i sanden ble treårige Alan Kurdis funnet død - skylt i land få kilometer fra en tryggere tilværelse i Europa.

– Bildet av Alan er spesielt gripende fordi den lille gutten ved første øyekast har posituren til et sovende barn. Alle som har barn, eller har kontakt med barn, kjenner denne posituren. Man føler at det kunne vært ditt barn som lå der, og så vet du at det er det ikke, og at historien bak er så forferdelig trist, sier den prisbelønnede fotografen Andrea Gjestvang, som har jobbet mye med fotografi av barn og ungdom i sårbare situasjoner.

OVER MIDDELHAVET: Her bærer en mann fra militærpolitiet i Tyrkia bort Alan Kurdi, som ble funnet død med to andre på stranden i Bodrum. Båten han og familien satt i skulle til Kos, men kantret i Middelhavet. Moren Rehan og broren Galib ble senere funnet døde. Faren Abdullah overlevde forliset. Foto: Nilufer Demir , AFP

Sammen med foreldrene og storebroren la Alan ut på den farefulle ferden til den greske øya Kos. Men hverken han, storebroren Galib (5) eller moren kom levende i land. Båten deres krantret ute i Middelhavet, og den eneste som kom levende fra marerittet var faren, Abdullah Kurdi. Han var blant de fire som klarte å redde seg i land og har beskrevet hvordan den lille familien hans gled ut av hendene han.

BAKGRUNN: Historien om bildet som sjokkerte verden

Den forferdelige tragedien ble blant annet dokumentert ved at en av nyhetsbyrået APs fotograf Nilufer Demir tok en serie bilder av at tyrkisk militærpersonell løfter den syriske gutten i armene sine.

FLYKTNINGKRISEN I EUROPA: Abu (25) flykter gjennom Europa i rullestol

– Det er veldig viktig at vi nå blir minnet på at dette er enkeltmennesker som deg og meg. Det er sønner og døtre, mødre og fedre, og mange var veldig glad i det barnet som dør på stranden som vi kjenner som et ferieparadis, sa generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland til VG på onsdag.

Fotograf Andrea Gjestvang sier denne typen fotografi potensielt kan spille en veldig stor rolle.

– Det gir ekstremt sterkt inntrykk å se et sånt bilde - ingen er uberørt av å se noe sånt. Barna er helt uskyldige, de er de svakeste av alle. Når de må betale den største prisen, er det så utrolig fælt. Men selv om det er forferdelig, kan bilder som dette forhåpentligvis vekke både vanlige folk og beslutningstagere, og forhåpentligvis føre til handling, sier frilansfotografen, som også jobber for VG.

– Det gjør vondt i magen til alle

FRA SYRIA: Tanten, Tima Kurdi, har delt dette bildet av Alan og broren Galib med media. – De fortjente ikke å dø, sa hun etter at hun mistet slektningene sine. Foto: PRIVAT , Ap

Med dette bildet ble altså barnas skjebne i flyktningkrisen satt i høysetet i valgkampen i Norge. Torsdag ble statsminister Erna Solberg spurt om hvordan hun reagerte ved synet av Alan og hva hun ville gjøre for å lette situasjonen for barn på flukt.

– Vi kan snakke om tall, systemer og penger, men når du ser barn og enkeltmennesker som er døde fordi de legger ut på en forferdelig farefull reise fra en krise, tror jeg det gjør vondt i magen til alle, sa hun i NRKs Valgstudio.

HAR DU FÅTT MED DEG DENNE? En vanlig dag på dødens strender

Men bildet av lille Alan er ikke det første som har bragt flyktningtragedien inn i de tusen hjem.

Gutten med selbulua

I april var det et annet barn som viste hvilken risiko flyktninger løper i det de setter seg i båtene som skal ta dem over Middelhavet. Denne gangen var det seksårige Elyud Dawit skjebne som ble foreviget av den greske AP-fotografen Argiris Mantikos.

MISTET LIVET: Seksåringen Elyud Dawit ble avbildet livløs i det han blir fraktet på land på Zephyros på Rhodos. Det var fiskeren Babis Manias som holdt den lille gutten i hendene sine. Seksåringen hadde reist med sin mor via Sudan og Tyrkia fra hjembyen Asmara i Eritrea. Foto: Argiris Mantikos , AP

Hans bildeserie viste hvordan fiskeren Babis Manias bar den lille, eritreiske gutten i land på øya Rhodos. Selv om Elyud fortsatt pustet da han ble reddet opp av havet, klarte den lille kroppen ikke mer. Han døde på sykehuset etter forsøk på gjenopplivning. På seg hadde han Selbu-lue.

FLYKTNINGKRISEN I EUROPA: Bærer datteren inn i Ungarn: - Vi klarte det!

Nesten to måneder senere kunne Adresseavisen fortelle at Elyud hadde slektninger på Hitra og at de la ut på en lang reise for å frakte kroppene til Elyud og moren hjem til Eritrea.

LES OGSÅ: Da nordmenn var båtflyktninger i Middelhavet

– Hvilke spesielle utfordringer er knyttet til å fotografere og publisere bilder av døde barn og barn i sårbare situasjoner?

– Det er mange utfordringer. Man må selvfølgelig ta et skritt tilbake og tenke seg godt om, for alle disse barna er helt forsvarsløse. Man må tenke på familie og pårørende, og man må tenke på hvem som skal se det. Norske medier og medier generelt er veldig tilbakeholdne med å trykke sånne bilder. Første gang jeg så bildene av Alan som lå død på stranden tenkte jeg at første reaksjon fra en bildesjef ville være å ikke publisere, men så ser man at de velger å gjøre det likevel, gjerne med en forklarende tekst om nettopp hvorfor man har valgt å publisere. Jeg syns det er riktig å trykke disse bildene, og det er bra å greie ut for de avgjørelser som er gjort i redaksjonen, sier Gjestvang.

Gribben og jenta i Sudan

Fotografiets evne til å virkeliggjøre barnas tilværelse i nød og krig har også utløst debatt og bildetakerens rolle. Da den sørafrikanske fotografen Kevin Carter besøkte sørlige Sudan i mars 1993, brukte han 20 minutter på å fotografere en utsultet, liten jente med en gribb stående noen meter bak henne.

Bildet ble tatt da et FN-fly landet i nærheten av en landsby i sørlige Sudan, for å dele ut mat. Regionen var på på begynnelsen av 1990-tallet sterkt rammet av hungersnød, forverret av den andre sudanesiske borgerkrigen

JENTA OG GRIBBEN: Dette bildet ble tatt en Kevin Carter og en gruppe journalister og fotografer ble med et FN-fly på en matsending til sultende sudanesere sør i landet under hungersnøden i 1993. Carter var en del av Bang Bang Club, en gruppe sørafrikanske fotografer som tok prisvinnende bilder på 1990-tallet. Foto: Kevin Carter ,

Da bildet ble trykket i The New York Times noen uker senere, utløste det en heftig debatt.

Hundrevis av lesere kontaktet avisen for å spørre hva Carter hadde gjort for å hjelpe jenta, hvorpå avisen trykket en uttalelse hvor de gjorde det klart at jenta hadde kommet seg til matstasjonen like ved, men at de ikke visste hva som hadde skjedd med henne etter det.

Carter fikk Pulitzer-prisen for bildet året etterpå. Han tok to måneder senere livet av seg. I brevet som han etterlot seg skrev han blant annet at han var plaget av minnene av sultne og skadede barn.

«For varmt, for varmt»

8. juni 1972 ble nok et grufult bilde tatt. Denne gangen oppholdt AP-fotografen Nick Ut seg i nærheten av landsbyen Trang Bang, hvor sørvietnamesiske fly slapp napalm-bomber. En stor gruppe mennesker flyktet fra brannbombene. Blant dem var ni år gamle Kim Phuc. Den lille jenta løp naken og skrikende fra flammene.

VIETNAM 1972: 8. juni slapp sørvietnamesiske fly napalm-bomber over landsbyen Trang Bang, hvor Kim Phuc (9) bodde sammen med familien sin. Fotografen Nick Ut tok det ikoniske bildet som viser hvordan hun ( midten) flyktet fra den brennende landsbyen, naken og forbrent. Ved siden av henne løper lillebroren Phan Thanh Tam, som mistet et øye i angrepet, og søskenbarna Ho Van Bon og Ho Thi Ting. Foto: Nick Ut , Ap

«For varmt, for varmt», ropte hun. Det fortalte Ut under et intervju i 2014 med LA Weekly.

Ut tok bildet av jenta med reservekameraet sitt, hvorpå han dekket henne med en regnjakke og fraktet henne til sykehus.

BAKGRUNN: 40 år siden det ikoniske bildet av «napalm-jenta»

Bildet ble trykket på forsiden av de fleste avisene i verden. Det har senere blitt hevdet at bildet drev opinionen i USA i retning en slutt på krigen.

Seks måneder senere var krigen over. De amerikanske troppene trakk seg tilbake og Nord- og Sør-Vietnam undertegnet en avtale som brakte varig fred til landet.

Våren 1973 vant Ut Pulitzer-prisen for bildet - som 22-åring.

Flyttet til Canada

Bildet fikk en ikonisk status og skulle for mange vise hvordan barn rammes av krig og storpolitisk spill. Krigen som raste i Vietnam på 1960- og 1970-tallet, hvor amerikanske fly og helikoptre angrep nordvietnamesiske mål med store sivile tap, har senere fått status som en blodig proxy-konflikt mellom daværende Sovjetunionen og USA.

For den lille jenta var fotografen Ut redningen. I dag bor Phuc (52) i Canada med sin ektemann og to sønner. Hun husker fortsatt hvordan hun rev av seg de brennende klærne og hvordan den intense smerten brant i kroppen hennes mens deler av huden hennes smeltet vekk. Det forteller hun i et intervju med CNN i august 2015.

Phuc tilbrakte nærmere et år på sykehus for brannskadene. Hun har i voksen alder startet en organisasjon som jobber med å hjelpe barn som blir rammet av krig.

– Det er derfor jeg er takknemlig for at bildet ble tatt. Jeg kan bruke bildet til å skape fred, sa han i CNN-intervjuet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder