GERILJALEDER: For 15 år siden møtte Jan Egeland den beryktede FARC-lederen, Manuel og Marulanda (t.h). - Han påsto at jeg var en av de første "gringo"ene han møtte, sier Egeland. Foto: REUTERS
GERILJALEDER: For 15 år siden møtte Jan Egeland den beryktede FARC-lederen, Manuel og Marulanda (t.h). - Han påsto at jeg var en av de første "gringo"ene han møtte, sier Egeland. Foto: REUTERS

Har jobbet med Colombia-konflikten i 25 år: Egeland: – Jeg vil sitte med en klump i halsen

UTENRIKS

For Jan Egeland er det en drøm som går i oppfyllelse når Colombias president, Juan Manuel Santos, lørdag mottar Nobels fredspris. Egeland har jobbet for fred i Colombia siden 1976.

Publisert:

– Jeg vil garantert sitte med en klump i halsen under seremonien i Oslo rådhus. Det vil være et rørende øyeblikk for meg. Jeg tenker på alle de jeg har møtt i Colombia, mange av dem gode venner som er drept i en av de voldeligste konfliktene i Latin Amerika, sier han til VG.

Velfortjent

– Det er også grunn til å gratulere alle nordmenn, med Dag Nylander i spissen, som har vært involvert i og bidratt til fredsprosessen i Colombia. Fredsprisen til president Santos er velfortjent etter det viktigste og beste forsøket på å skape fred med FARC-geriljaen i de over fem tiårene den blodige krigen har pågått.

Som 19 år gammel politisk aktivist, spesielt opptatt av menneskerettigheter, reiste Jan Egeland til Colombia.

– Jeg bodde i geriljaområder, blant fjellfolket og jeg oppholdt meg også i slumkvarterer i storbyene. Det gjorde et stort inntrykk og jeg ble veldig glad i dette vakre landet, hvor det samtidig pågikk en blodig borgerkrig.

Slapp aldri taket

Da han som diplomat kom tilbake til Colombia på 1990-tallet, deltok han i de første spede tilnærmelsene mellom regjeringen og geriljagrupperingene FARC og ELN.

–Colombia slapp aldri taket i meg. Folket, naturen og de enorme mulighetene landet har, har gjort at jeg ofte tenker på Colombia som mitt andre fedreland. Det er faktisk så sterkt, sier Jan Egeland.

Han har forhandlet med partene, regjeringen og de tre geriljagrupperingene med FARC i spissen, med ulike hatter på hodet. Som norsk diplomat, som Colombia-utsending for FNs daværende generalsekretær, Kofi Annan, som generalsekretær i Røde Kors og som representant for Amnesty International.

"Den treffsikre"

Egeland har knyttet kontakter og vennskapsbånd med presidenter og geriljaledere gjennom 25 av de 52 årene krigen i Colombia har pågått.

– Jeg husker spesielt godt da jeg som FN-utsending første gang møtte den beryktede geriljalederen i FARC, Manuel Marulanda. Han hilste, så på meg og sa:

«Du er faktisk en av de første gringo`ene jeg møtt», «og som fremdeles er i live», var det en annen som la til. Marulanda gikk under navnet, «Tirofijo», den treffsikre. Mange hadde måttet bøte med livet som kom for nære den kompromissløse geriljalederen.

– Da du satt i forhandlinger med regjeringen i Colombia og geriljaen, kom det ikke til en avtale. Hvorfor lykkes man bedre i dag?

Dårlig forberedt

– Det er to hovedårsaker til det. Tidligere var regjeringen i Colombia for dårlig forberedt og for lite villige til å forhandle. Dessuten følte FARC seg for sterke. De trodde fremdeles på en militær seier og så ikke på reelle fredsforhandlinger som et alternativ.

I dag er regjeringen bedre organisert i sin forhandlingsstrategi, mer villige til å forhandle, samtidig som vi har en gerilja som forstår at de aldri vil kunne vinne en militær seier, mener Egeland. Han spilte en instrumental rolle da Norge og Cuba endte opp som de sentrale tilretteleggerne for aktive fredsforhandlinger.

Les også: Tok med FARC-sjef til skogs

– For Norges del ble vi aktive i begge leire, både hos den colombianske regjeringen og hos FARC-geriljaen. Da jeg var FN- og Kofi Annans utsending i Colombia fra 1999 og ut 2002, dannet vi såkalte vennelands-grupper for begge partene. Skiftende norske regjeringer var alle enige om å vektlegge det å delta aktivt i denne prosessen. Resultatet ser vi nå. Men fremover er det av største viktighet at presset på partene fortsetter. Freden er ikke sikret, sier Jan Egeland.

Her kan du lese mer om