Fem år med islamist-styre i Douma: «Slik var det brutale diktaturet under opprørerne»

UTENRIKS

Aktivisten levde fem år under styret til opprørsgruppen Jaish al Islam i Douma. Nå tør han endelig fortelle alt: Mens det syriske regimet drepte fra luften, truet, torturerte og drepte opprørerne sivile på bakken.

Publisert: Oppdatert: 29.04.18 13:09

Den unge medieaktivisten Firas Abdullah (24) er blant de menneskene inne i opprørskontrollerte delene av Syria som VG har hatt lengst og mest kontakt med, gjennom årene krigen i Syria har pågått.

Han har i en rekke saker fortalt om livet inne i beleirede Øst-Ghouta, om hvordan Assad-regimets bombeangrep har ødelagt vanlige syriske familiers liv.

Han har vært et øyenvitne til en virkelighet Syrias president Bashar al Assad ikke har ønsket skulle komme ut.

Se video av da Firas nesten treffes av en flyangrep:

Men for sivile syrere er det ikke bare regimet, og deres allierte Russland og Iran, som har gjort livet vanskelig:

I Douma i Øst-Ghouta, der Firas er fra, har den islamistiske opprørsgruppen Jaish al-Islam hatt kontroll siden 2013.

Det er også her det antatte giftangrepet skjedde forrige helg, som førte til at USA, Frankrike og Storbritannia angrep militære mål i Syria lørdag morgen.

Helt frem til Firas ble tvangsevakuert nå i april, har den unge aktivisten veid sine ord for ikke å komme i unåde hos opprørerne som levde rundt ham. Nå er han ute av Douma, og for første gang tør han fortelle om livet under opprørsgruppens kontroll.

Han har gitt VG tillatelse til å gjengi en tekst han publiserte i sosiale medier denne uken.

«Jeg har ventet på øyeblikket jeg kan uttale meg mot denne gjengen, som styrte med jerngrep, akkurat slik IS gjorde. Jeg har blitt anklaget for å være sekulær, og blitt truet med fengsel og drap av folk i denne gjengen» skriver han.

– Jeg forlot byen som et vitne til forbrytelsene mot menneskene der, både forbrytelsene til Assad og til Jaish al Islams ledere, sier han til VG.

I teksten lister Firas videre opp hvordan opprørerne styrte på brutalt vis:

  • Jeg har levd fem år under gruppens diktatur. Jeg vet alt om dem og hvordan de dyttet Koranen på folk. Jeg var så lei hykleriet og ingen religiøs mann burde etter min mening styre.
  • De motsatte seg våpenhviler.
  • De stjal våpen fra andre mer sekulære opprørere som «Den frie syriske hær» og de angrep og drepte dem, akkurat som IS gjorde.
  • De hadde syv fengsel der de torturerte mennesker i celler under bakken med alle mulig metoder. Jeg vet om minst ti mennesker som ble drept der.
  • De truet meg med drap om jeg snakket mot deres leder.
  • De stjal møbler fra folks hjem, også fra mitt hus etter at det ble bombet av et russisk fly.

Jaish al Islam var den siste opprørsgruppen igjen etter Syrias hær, med luftstøtte fra Russland, intensiverte angrepene mot Øst-Ghouta i februar. De nektet lenge å gi seg, men etter helgens angivelige gassangrep inne i Douma, der flere titalls mennesker ble kvalt til døde, valgte opprørerne å legge ned våpnene og evakuere.

Gassangrepet hadde derfor en direkte militær effekt - med det vant regimet kampen på Øst-Ghouta.

Her viser Firas frem menneskene som skjuler seg for bomber under bakken:

I mars publiserte VG et større intervju med opprørsgruppen Jaish al Islams ledelse.

– Tar dere hensyn til de sivile i Øst-Ghouta? spurte VG brigader og talsmann Hamza Beiraqdar.

– De sivile er viktige for oss. Helt siden starten av den arabiske våren tok vi en avgjørelse om å ta hensyn til dem og forsvare dem. Derfor kommer vi til å kjempe helt til Assad og hans folk, og hans morderiske handlinger tar slutt, sa han.

– Mange ser på dere som terrorister?

– Vi er ingen terrororganisasjon, Assads folk lyver. Helt siden starten har vi kjempet for rettferdighet og kjempet imot terrororganisasjoner som al-Qaida, al-Nusra og IS.

Firas Abdullah klarte å komme seg ut av Douma i live. Mange av hans venner ble drept i angrep utført av Bashar al Assads styrker og hans allierte. Han forlot barndomsbyen uten å vite om han kan komme tilbake.

Han går ut mot opprørerne som styrte der, for å vise hvor vanskelig de sivile som er fanget mellom partene i krigen har hatt det.

– Mitt mål var et demokratisk land, med ytringsfrihet, med rett til å snakke, skrive og mene fritt. Opprørerne skuffet meg og de sviktet min drøm.

Her kan du lese mer om