USIKKER: Sjeldne fugle – og insektstyper og nye planter har dukket opp på David Ellins land etter at han la om for å kvalifisere til EUs miljøsubsidier, men nå aner han ikke om den britiske regjeringen vil videreføre tilskuddene. Foto: Nina E. Rangoy

Bøndene frykter brexit-katastrofe

FULKING, WEST SUSSEX (VG) Storbritannia risikerer matmangel etter brexit, advarer britiske bønder, som frykter en varslet storomveltning i landbruket.

  • Nora Thorp Bjørnstad
  • NINA RANGØY (foto)

Artikkelen er over ett år gammel

Det blåser heftig her på høyden av åsen, når høststormen tar fatt i solsikker, lin og durra. Bonde David Ellin tar med VG opp til hundre meters høyde for å se ut over gården han har investert 15 år av sitt liv i.

Ellis peker på landskapsmosaikken, og det blir tydelig også for uinnvidde:

Langs kanten av hver åkerlapp er det holdt av et område med andre typer planter enn ellers, vekster som tiltrekker seg sjeldne fugler. En brun stripe som strekker seg hundre meter gjennom et annet åkerkvadrat, er gravd for å huse biller og insekter.

Gården i Fulking er bland dem som allerede har gjort en krevende og nesten ti år lang jobb med å legge om til en mer miljøvennlig drift, for å kvalifisere til EUs subsidieordning « environmental stewardship».

Premien, i form av tilskudd fra EU, gir bonden økonomisk slingringsmonn til å bruke mindre av effektiviserende, men miljøskadelige, midler i driften.

David Ellin estimerer at rundt en tredel av inntektene deres kommer fra EU-ordningen.

– Når jeg ser ut over alt dette, tenker jeg på alle årene det har tatt, alt arbeidet. Og nå aner vi ikke hva regjeringen kommer til å finne på. Vil de la dette gå til spille? Ingen vet, for politikerne vil ikke si noe om hva vi har i vente, sier den 41 år gamle trebarnspappaen til VG fra åskammen.

Skroter subsidier

Usikkerheten rundt hva brexit egentlig kommer til å innebære, kaster mørke skygger over åkerlappene her i vest-Sussex.

David Ellis er oppriktig entusiastisk når han snakker om hvor fort omleggingen ga resultater, at rare og spennende fugler har strømmet til og insektene fornøyd summer rundt, men det har også kostet dem mye, ikke minst fordi gården forplikter seg å la store, potensielt innbringende landbruksarealer, ligge upløyd, forklarer han.

Bondelaget NFU frykter at britisk landbruk kan komme til å dø uten subsidiene fra EU.

I dag mottar britiske bønder over 32 milliarder kroner årlig fra EUs skattebetalere, ifølge The Guardian. Når Storbritannia trer ut av EU den 29. mars 2019, tar det en brå slutt.

Den britiske regjeringen, fortsatt i forhandlinger med Brussel, kan ikke gi bøndene svar på hva de har i vente. Men én ting har de vært klare på: Dagens subsidieordninger, hvor bønder hovedsakelig får direkte utbetalinger basert på hvor stort areal de eier, skal skrotes.

– Det verste av alt er usikkerheten. Ingen kan gi oss svar eller forsikringer. Det er demoraliserende, sier Ellin til VG.

VILLE BLI: Bonde David Ellin stemte for å forbli i EU, men kjenner mange, særlig eldre, bønder som ville ut av unionen. Nå er de kastet ut i den store usikkerheten. Foto: Nina E. Rangoy

Miljø fremfor mat?

61 prosent av en gjennomsnittlig engelsk gårds inntekt kommer fra subsidier. I Wales og Nord- Irland utgjør tilskuddene hele 80 prosent av inntektene, ifølge The Economist.

Storbritannias regjering har gitt signaler om at miljøfremmende tiltak vil bli et kriterium for subsidier fremover. «Offentlige penger til det beste for offentligheten», kaller regjeringen det.

Men langt fra alle bønder har jord som kan brukes til miljøfremmende tiltak for folket.

Ellin, stående i turnipsåkeren, omringet av kyr, sier han frykter at miljøfokuset i den forespeilede ordningen kan komme til å overskygge bondens virkelige oppgave.

– Å bidra til en bærekraftig fremtid er viktig, men jeg spør meg om ikke politikerne har glemt det viktigste: At vi bønder skal produsere mat til folket.

Må ta enten-eller-valg

Kanskje kan David Ellin og de andre som har gjennomgått den store miljøomleggingen, kunne fortsette med dette etter brexit den 29. mars.

Men ingen kan svare på om pengetilskuddene han eventuelt får, er noe i nærheten av summen han i dag får av EU.

David driver et diversifisert landbruk, noe som han frem til nå har sett på som et konkurransefortrinn.

Selv om en tredel av inntektene til gården kommer fra miljø-subsidier, har han som EU-borger også kunnet tjene penger på de resterende to tredelene av driften, nemlig eksport av korn og kjøtt til andre land i unionen.

Men etter brexit kan britiske bønder bli tvunget til å ta et valg mellom å ha alt fokus på naturvern og leve av subsidier, eller droppe miljøhensynet og sette alt inn på å drive gården så profittrettet som mulig, oppsummerer The Economist.

Et sted midt imellom, slik det er i dag, ville vært bedre for bøndene, svarer det britiske bondelaget NFU.

Da VG besøker Ellin i Fulking, har han nettopp sendt av gårde tonnevis med malt til Tyskland for å bli til øl, og store mengder «type 3»-hvete til Danmark, Portugal og Spania.

– De elsker den melsorten der, det er deres favoritt til kjeksproduksjon! Slik har det vært i 20 år. Men hvordan det ser ut om 5 år, kan ingen svare på. Blir det innført tollbarrierer etter brexit, er jeg redd de av kostnadshensyn heller velger å kjøpe fra annet EU-land, sier bonden vemodig til VG.

LANGDRYG: David Ellin har de siste ti årene gjennomgått en stor omlegging til mer miljøvennlig landbruk, for å kvalifisere til EU-subsidier. Nå, med brexit kun noen måneder unna, vet han ikke om alt arbeidet var forgjeves. Foto: Nina E. Rangoy

«No deal» er katastrofe

Da britiske bønder deltok i folkeavstemningen om brexit i juni 2016, delte de seg 50–50 i synet på fortsatt medlemskap.

Interesseorganisasjonen NFU, som representerer 70 prosent av yrkesgruppen, tok likevel det offisielle standpunktet at det var best for bønder å bli. Nå ser organisasjonen marittscenarioet «no deal» bli et stadig mer aktuelt utfall av de meget krevende forhandlingene med Brussel.

– En « no deal» vil bety katastrofe for bøndene. Virkelig, det ville vært helt krise, sier pressekontakt for NFU i Sør-England, Isobel Bretherton til VG, fra et velbrukt gårdskjøkken i Fulking.

70 prosent av maten og landbruksproduktene som Storbritannia eksporterer, går til EU-land. Å skulle få på plass nye avtaler med hvert av landene vil være dramatisk tidkrevende og forårsake store økonomiske tap, sier Bretherton til VG.

Frykter yrket er utdøende

David Ellin har sett det skje forandringer på noen av nabogårdene. Bøndene kjenner på presset til å finne på noe mer. Noen åpner bed and breakfast, andre starter matbutikker eller lager miljøstier.

Å være tilpasningsdyktig er noe som kjennetegner de yngste bøndene, mener David, men minner om at gjennomsnittsalderen for en britisk bonde er 58 år.

– Etter 30–40 år i yrket kan man ikke nødvendigvis regne med den samme entusiasmen for nytenking, sier David, og viser til sin egen far.

Slik situasjonen er nå, er han heller ikke sikker på at han vil råde noen av de tre barna sine å gå inn i yrket.

– Jeg ville ikke ønsket det for dem. Det er altfor risikabelt nå. Og det tror jeg vi vil se mer av. Hvis avtalene for bøndene blir så dårlige at de ikke kan leve av det, ja, da slutter folk å være bønder, og de slutter å produsere mat.

VALGETS KVALER: David Ellin frykter at om bønder nå tvinges mellom å velge mellom rå effektivitet og subsidiebasert miljøvern mister man fokus på det viktigste: At bøndene er her for å produsere mat til folket. Foto: Nina E. Rangoy

Mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Storbritannia
  4. Miljø
  5. Landbruk
  6. Kjøtt
  7. Eksport

Flere artikler

  1. Fra Listhaug til Bollestad

  2. Dette kan «hard brexit» føre til

  3. De lokale redningsaksjonene

  4. De holder Norge i gang

  5. Rød løper til tross for kontroverser for Erdogan

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder