UTFORDRENDE: Etter å ha betalt smuglere 1000–1500 euro, ror flyktninger og migranter ut i gummibåter på elven Evros. Den ujevne dybden, mudderbunn, kratt og sandbanker kombinert med mørke, kulde og frykt gjør det vanskelig å krysse. Foto: Giorgos Moutafis/VG

«Dødens elv»: Et mysterium hvem de druknede er

MAREAS/ALEXANDROUPOLIS (VG) 365 personer er blitt funnet døde på den greske siden av elven Evros, etter at de forsøkte å flykte fra Tyrkia.

Rettspatologen Pavlidis Pavlos ved sykehuset i den greske storbyen Alexandroupolis setter frem en eske på kontorpulten sin.

Han plukker opp en liten, gjennomsiktig plastpose som er merket 12. mars 2018. Inni ligger et par sedler tyrkiske lire, noen mynter og et SIM-kort.

– De fant ham for noen dager siden, sier Pavlos.

les også

Slik «leker» politiet katt og mus med migrantene

Han peker på et grufullt bilde på dataskjermen. Ansiktet og overkroppen ser nesten forkullet ut etter nedbrytingen. Øynene er spist opp av fugler. Bare tennene er hele.

Pavlos kan slå fast at mannen druknet. Men hvem var han?

ALT DE HADDE: Dette er de personlige eiendelene til seks av de omkomne på Evros-elven, og som kan gi patologen en ledetrå om hvem de var. Foto: Ingeborg Huse Amundsen/VG

Et fåtall er identifisert

Siden år 2000 er 365 mennesker blitt funnet døde i elven Evros, som utgjør den 196 kilometer lange grensen mellom Tyrkia og Hellas, og dermed EUs grense mot øst. I tillegg kommer alle kroppene som oppdages på den tyrkiske siden av elven – og alle de som antas å ligge på elvebunnen, hektet mellom røtter.

Rettspatolog Pavlos anslår at opp mot 1200 personer har omkommet i elven siden millenniumsskiftet. Noen kaller Evros «dødens elv».

KREVENDE OPPGAVE: Pavlidis Pavlos, rettspatolog ved sykehuset i Alexandroupolis, undersøker alle som blir funnet på den greske siden av Evros-elven. Dødsårsak er hovedsakelig drukning eller nedkjøling. Foto: Giorgos Moutafis/VG

Pavlos har undersøkt alle de som er blitt funnet i Hellas. De fleste av dem er menn i 20–30-årene fra Pakistan og Afghanistan. De siste årene er også syrere og politiske flyktninger fra Tyrkia blitt en del av statistikken.

Pavlos har bare klart å identifisere 103 av de 365 omkomne.

les også

På innsiden av den lukkede leiren: – Jeg ønsker ikke min verste fiende dette livet

Mange er ugjenkjennelige etter uker og måneder i elven. Vi aner ikke hvem disse menneskene er. Ingen av dem har pass eller ID-dokumenter.

Kanskje får han aldri svar på hvem mannen som ble funnet 12. mars var.

FISKER I EVROS: Fiskeren Giorgos Tsiroudis (60) er daglig ute med båten på elven Evros, der han kan få 50 ulike typer elvefisk. Foto: Giorgos Moutafis/VG

Finner flyktninger i vannet

– Hver måned finner jeg mellom fem og ti flyktninger. Tyrkerne sender dem ut i gummibåter, og elven tar dem med seg nedover, sier fiskeren Giorgos Tsiroudis (60) i landsbyen Mareas.

les også

Syriske flyktninger selger egne organer for å overleve

Heldigvis finner han flere levende enn døde mennesker, forteller han. Stadig vekk må han hjelpe i land flyktninger som har strandet på sandbankene i midten av elven. De ber ham om å ringe politiet, fordi de ønsker å søke asyl i Hellas.

Like ned i elven druknet en tyrkisk mor med sine to barn for få uker siden. Flere er fortsatt savnet etter ulykken.

– Smuglerne bryr seg ikke om liv, de bryr seg om penger, sier Tsiroudis.

ELSKER JOBBEN: – Jeg elsker jobben min, sier Pavlos, som har obdusert døde de siste 20 årene. Han sier han stenger av følelser og klarer å holde seg proff. – Men de gangene jeg får inn barn, har et jeg problem, sier rettspatologen. Foto: Giorgos Moutafis

Slik forsøker de å finne svar

De personlige eiendelene som de avdøde har på seg – smykker, klokker, telefoner, briller, medisiner, penger – kan gi en ledetrå for rettspatolog Pavlos. Tatoveringer er alltid en god indikator. Tennene viser DNA, men uten å kunne sammenligne arvestoffet med foreldrenes er opplysningen verdiløs.

Noen må lete etter de avdøde for at de skal kunne bli identifisert.

les også

Fem år på flukt: Slik er Noors kamp

For noen år siden, skjedde det Pavlos håper på for hver avdøde han undersøker.

Han ble oppringt av en somalier i Sverige, som lette etter fetteren sin. Mannen visste når og hvor fetteren hadde forsøkt å krysse elven, og sammen kunne de spore ham opp i arkivet. Etter å ha fått match med foreldrenes DNA, kunne Pavlos sende avdøde til gravlegging hos familien i Somalia.

les også

Flyktninger i Etiopia: – Hvis dere skal stoppe oss fra å komme til Europa, må vi alle fall ha jobber her

– Det gjorde meg glad, for alt arbeidet ga resultater. Det er viktig for meg å gi svar til en mor i Somalia eller Afghanistan som har ventet på lyd fra sønnen i fem år. Jeg gir dem et negativt svar, men det er bedre enn ingenting.

GRENSEN: Elven Evros er 480 kilometer lang og strekker seg fra Bulgaria (der den heter Maritsa), Hellas og Tyrkia (der den heter Meric). Foto: Giorgos Moutafis

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder