US President Donald Trump speaks to the National Association of Manufacturers in Washington, DC, September 29, 2017. / AFP PHOTO / SAUL LOEB
US President Donald Trump speaks to the National Association of Manufacturers in Washington, DC, September 29, 2017. / AFP PHOTO / SAUL LOEB Foto: Saul Loeb AFP

Donald Trump kan få mer makt neste år

UTENRIKS

WASHINGTON, D.C. (VG) Selv om presidentens popularitet er på et rekordlavt nivå, vil han høyst trolig få bedre arbeidsforhold etter neste års mellomvalg.

Publisert: Oppdatert: 29.09.17 21:22

Om litt over et år skal 33 av USAs 100 plasser i Senatet opp for valg. Samtidig skal alle 435 plassene i Representantenes hus stemmes over. I dag har Republikanerne flertall i begge Kongressens kamre. Det flertallet ligger an til å styrke seg etter mellomvalget neste høst, mener en ekspert VG har snakket med. Særlig i Senatet.

Av de 33 setene det skal stemmes over i Senatet har Demokratene 23 av dem i dag. Republikanerne har åtte. To tilhører uavhengige senatorer

– Enkelt sagt betyr det at Demokratene har mye mer å tape, sier professor Mark Peterson, som leder det politiske fakultetet ved University of California i Los Angeles til VG.

Trumps nye helsereform: Derfor blir den nesten umulig å få til

Demokratene kan miste mange plasser

CNN rangerte nylig de ti plassene de menter det var størst sjanse for at skifter parti. Åtte av disse tilhører i dag Demokratene. Disse åtte, samt to til, er alle i stater som fikk republikansk flertall ved fjorårets presidentvalg. Bare to av Republikanernes plasser mener de at Trumps parti står i fare for å miste. De seks andre er i stater som er overveldende republikanske.

– Samtidig vet man at republikanske velgere oftere stemmer ved mellomvalg enn demokratiske velgere gjør. Ser man disse tingene sammen er det lett å se at Demokratene er mye mer sårbare enn republikanerne, mener Peterson, som mener opposisjonspartiet står i fare for å miste minst seks av sine plasser.

Les også: Derfor kan Trump gå på skattesmell

Dersom det inntreffer vil Republikanerne øke sitt flertall fra 52 mot 58 til 58 mot 42. Det er langt fra usannsynlig til tross for at deres president har scoret rekordlavt på meningsmålinger om hvor vidt han gjør en god jobb, eller ikke.

– Dersom du er majoritetsleder Mitch McConnell (R), så er det et bilde du kan like, sier professoren.

Kan de nå 60?

Og har man først kommet til et 58-42-flertall skal det ikke så altfor mye til før man når den magiske grensen på 60-40. Skjer det vil Trumps arbeidsforhold virkelig bli mye bedre enn de er i dag.

– Det er ikke umulig at det skjer, men jeg blir overrasket om de klarer å ta så mange plasser. Men et hvert ekstra sete vil gi Republikanerne og Trump en fordel. I alle fall i saker der man kan klare seg med et simpelt flertall, forklarer Peterson.

Hawaiis justisminister til VG: – Et innreiseforbud vil ikke gjøre noe forskjell

Det kunne man i forhold til ny helsereform frem til og med 30. september. Da Senatet stemte over dette i juli manglet Republikanerne én simpel stemme. Fra 1. oktober kan man ikke lenger knytte helseloven til budsjettet, da sier reglene at man trenger et flertall på 60 stemmer. Slik er det også med mange andre lover. Sjansen til simpelt flertall vil de likevel kunne få igjen senere.

– Når de 60 plasser vil ikke Demokratene lenger være i stand til å forhindre, eller en gang senke tempoet på, Republikanernes lovforslag, så lenge presidentens parti klarer å stå samlet, sier Peterson.

– Bør flytte

Mark Peterson tror også at Republikanerne vil styrke seg i Representantenes hus, der styrkeforholdet i dag er 240/194 i deres favør (en plass står tom). Dette til tross for at Trump er upopulær blant mange og til tross for at partiet til en nyvalgt president tradisjonelt taper plasser ved første mellomvalg. Professoren forklarer det med to ting:

– For det første har de, siden de har gjort det bra i tidligere valg, hatt muligheten til å tegne opp nye grenser for valgdistriktene, såkalt «gerrymandering». Det har de gjort så effektivt at de får langt flere plasser enn stemmene skulle tilsi. For eksempel fikk Demokratene i 2012 over halvparten stemmene i Michigan, men på grunn av dette bare 36 prosent av plassene i Huset. For det andre har demokratiske velgere en tendens til å være samlet i urbane strøk, i distrikter de uansett vinner overlegne seire. Dermed ender de ofte med å få et flertall av stemmene, men ikke et flertall av mandatene, forklarer Peterson, og legger til:

– Jeg pleier på spør å si at det beste demokrater kan gjøre dersom de virkelig bryr seg om å vinne valg er å flytte ut av byene og bort fra California.

Her kan du lese mer om