GJORDE MOTSTAND: Broer ble stengt og militærkjøretøy kjørte gjennom gatene i Tyrkias største byer. Den tyrkiske befolkningen prøvde å stoppe militæret da et kupp ble forsøkt gjennomført mot presidenten i Tyrkia 15. juli 2016. Foto: Burhan Ozbilici AP

Ett år etter kuppforsøket: Tyrkia vil fortsatt ha avhoppere i Norge utlevert

Tyrkias ambassadør til Norge avfeier kritikken mot landet, mener Europa misforstår, og vil ha utlevert tyrkiske avhoppere i Norge.

  • Hilde Sandvær
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Det var forræderi på det høyeste nivå, sier Esat Şafak Göktürk, Tyrkias ambassadør til Norge, om kuppforsøket i Tyrkia hvor en gruppe innad i militæret prøvde å styrte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Det var i helgen ett år siden lavtflygende kampfly og militærhelikoptre fløy over Tyrkias største byer Ankara og Istanbul og skjøt på den tyrkiske befolkningen.

BAKGRUNN: Dette vet vi om kuppforsøket

Ambassadøren var selv i Ankara på tidspunktet, og forteller at han ikke finner noen andre hendelser å sammenlike med.

– Det tok ikke lang tid før vi forsto hva som skjedde. Vi har opplevd et par militærinvasjoner tidligere, men dette var annerledes, forteller ambassadøren.

Infiltrerte militæret

Både det tyrkiske parlamentet, presidentpalasset og president Erdogans feriested ble bombet i kuppforsøket. En tyrkisk TV-stasjon og hovedkvarteret til den tyrkiske sikkerhetstjenesten ble også angrepet.

Militæret hevdet at kuppet ble utført i forsøk på å gjenvinne menneskerettigheter, folkeretten og den generelle sikkerheten i landet, som de mener Erdogan har ødelagt.

Les også: Derfor forsøkte militæret å styrte Erdogan

Morgenen etter kunngjorde myndighetene at de hadde kontroll på kuppforsøket. Da hadde 249 sivile og minst 24 kuppdeltagere blitt drept.

Det er nettverket til Erdogans tidligere allierte, den islamske predikanten Fethullah Gülen, som lever i eksil i USA, som får skylden for kuppforsøket. Den tyrkiske regjeringen kaller nå Gülen-nettverket for FETÖ, som står for «Fethullahs terrororganisasjon».

– FETÖ er en organisasjon som over tiår har engasjert seg i forskjellige deler av samfunnet. I alt fra media, industri, utdanning og humanitært arbeid. På overflaten ser de ut som en organisasjon med gode intensjoner, men etter hvert har det blitt klart at de er en ideologisk ekstremistisk organisasjon med intensjonen om å ta over den tyrkiske staten, sier ambassadør Göktürk.

Representert i Norge

Han forteller at organisasjonen allerede hadde infiltrert militærvesenet, politi og rettsvesen, men at de ble voldelige da de innså at de ikke kom til å vinne.

– I Tyrkia har ryggraden deres blitt knekt, og staten kommer til å gjøre alt for å forsikre at denne organisasjonen aldri kan reorganisere seg og oppnå det de ønsker, forteller Göktürk.

Les også: Tyrkia: Gülen er farligere enn Osama bin Laden

– Er FETÖ representert blant norsktyrkere i Norge i dag?

– De er til stede her i Norge, det er offentlig kjent kunnskap. Det er opp til norske myndigheter å vurdere deres ståsted i Norge, og det er opptil oss alle å se dem for hva de virkelig er.

Reagerer på at Norge ga asyl til avhoppere

Dagen etter angrepet hadde 2839 personer blitt pågrepet, ifølge myndighetene. 128.000 tjenestemenn fikk også sparken, men 12.600 av disse fikk jobbene sine tilbake, ifølge ambassaden.

I Norge fikk en tyrkisk diplomat og flere tyrkiske NATO-offiserer, som var stasjonert i Norge under kuppforsøket, innvilget asyl.

Presidentrådgiver Numan Kurtulmuş gikk ut og sa at «dette betyr å beskytte og forsvare denne gjengen kjent som FETÖ. Vi sier klart fra at vi ikke aksepterer dette».

– Hvorfor reagerte Tyrkia så sterkt på dette?

– Vi reagerte ikke sterkt, vår reaksjon var tilpasset. Men denne avgjørelsen av norske myndigheten ble ikke tatt godt imot i Tyrkia, og dette ble uttrykt til Norge gjennom diplomatiske kanaler, forteller ambassadøren.

AMBASSADØR: Esat Şafak Göktürk, Tyrkias ambassadør til Norge, var selv i Ankara på tidspunktet kuppet fant sted. Han hadde ankommet noen dager tidligere og bodde hos en slektning i en av bydelene. Foto: Hilde Sandvær

Han forteller videre at det ikke forelå noen rettsavgjørelse eller ordre om fengsling mot avhopperne, men at de rett og slett ble bedt om å returnere.

– Det viste seg at de på en eller annen måte var tilknyttet organisasjonsstrukturen til kuppforsøket, og de nektet å dra tilbake, noe som i seg selv er suspekt, forklarer han.

Les også: Tyrkias ambassade: Avhoppere må ta konsekvensen

– Har dette endret relasjonen mellom Norge og Tyrkia?

La oss si det slik at det norske og tyrkiske forholdet er sterkt. Vi ser på Norge som en nær venn og alliert, og vi ser en mye nærmere fremtid mellom landene. I en verden i rask endring har vi beveget oss nærmere hverandre og det er derfor vi var skuffet over avgjørelsen som ble tatt av norske myndigheter.

– Står dere fortsatt på kravet om å få dem returnert til Tyrkia?

– Vi har ikke sagt noe annet.

Tilspisset forhold til EU-land

Tidligere i år tilspisset forholdet mellom Tyrkia og flere europeiske land seg da tyrkiske ministere ble nektet, og til og med kastet ut, for å drive valgkamp i landene.

President Erdogan slo tilbake med knallharde karakteristikker, som å hevde at flere land i Europa var dominert av nazister. Han har også tidligere truet med å avslutte forhandlingene med EU.

Ambassadøren mener likevel relasjonen til Europa generelt er god, og at det ikke er snakk om noen diplomatisk krise.

– Vi har møtt på noen problemer med noen av landene, hovedsakelig på grunn av mangel på forståelse og sensitivitet for det vi har gjennomgått i Tyrkia, sier ambassadøren og fortsetter:

– Vi gjennomgår en vanskelig fase, og fra utsiden ser det kanskje ikke så bra ut, vi er klar over det, men misforståelser må holdes på et minimalt nivå, for Tyrkia er allerede på bedringens vei på flere områder.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder