LEVER VIDERE: Familien Sinisalo, hjemme i Akalla, Stockholm, et drøyt år etter at 15-åringen Robin ble skutt i et angrep utenfor huset. Alajandro (21) ble lam som følge av angrepet.
LEVER VIDERE: Familien Sinisalo, hjemme i Akalla, Stockholm, et drøyt år etter at 15-åringen Robin ble skutt i et angrep utenfor huset. Alajandro (21) ble lam som følge av angrepet. Foto: Gustav Mårtensson VG

Volden i Sveriges forsteder: Robin (15) ble skutt i hodet da han skulle beskytte storebroen

UTENRIKS

AKALLA/RINKEBY (VG) 15-åringen Robin hadde alltid sagt at han var villig til å gå i døden for å beskytte sine søsken. Til slutt ble han ett av ofrene for volden i Stockholms forsteder.

Publisert: Oppdatert: 27.02.17 14:55

– Verden gikk under. Jeg sto og skrek, og falt sammen på bakken.

Carolina Silisalo har et innbitt blikk. Hun har akkurat fortalt om telefonsamtalen som endret livet hennes for alltid, en samtale som er den verste en mor kan ha. Hun var på bryllupsreise i USA, og hun kunne ikke tro det hun hørte:

Den 19. januar i fjor, litt etter klokken tre på ettermiddagen, gikk de to brødrene Robin og Alejandro Silinsalo ut av leiligheten og ned til inngangsdøren i Akalla, en forstad utenfor Stockholm.

Guttene var alene hjemme. De skulle bare røyke.

Det ingen av dem visste, var at en maskert, bevæpnet mann, hadde gjemt seg ved døren og ventet på dem.

Hendelsesforløpet som så fulgte er fortalt til VG av familien, men er også beskrevet tidligere av svensk politi og av svenske medier:

Mannen løftet raskt en pistol og siktet mot Alejandro. Fordi lillebroren dyttet storebroren vekk, traff aldri skuddet. Kulen sneiet Alejandros hals. I den kaotiske situasjonen som oppsto, tok lillebroren Robin et fatalt valg: Han stilte seg med åpne armer mellom broren og angriperen.

15-åringen ble umiddelbart skutt i hodet. Han døde med en gang.

Aljeandro forsøkte å rømme. Han løp, mens angriperen jaget ham. Han ble truffet, falt om, og ble liggende på bakken og skutt to ganger til. Så flyktet den maskerte mannen.

Les også: Frustrasjon i Rinkeby: – Politiet ses på som fienden

Splinter i ryggen og en fri gjerningsmann

Forstedene nord for Stockholm, som Rinkeby, Husby og Akalla får nå verdens oppmerksomhet. Da USAs president Donald Trump nevnte Sverige fra en talerstol i Florida, ble spørsmålet stilt igjen: Har Sverige mistet kontroll i de innvandringstette forstedene utenfor de store byene? Svært mange unge går arbeidsledige og gjengkriminaliteten fører stadig til opptøyer og vold.

Denne uken skjedde det igjen: Etter en narkotikapågripelse valgte en gjeng av ungdom i Rinkeby å kaste stein på politiet og tenne på parkerte biler.

Det har gått et drøyt år siden unge Robin lå død foran inngangsdøren i Akalla. Da VG kommer dit torsdag kveld denne uken, står det fortsatt blomster utenfor der drapet skjedde.

Se video-intervju med moren her:

Inne i leiligheten er Robins tre søsken hjemme. Alejandro kommer rullende ut av gutterommet der han og en eldre bror nettopp har spilt Playstation. Han er lam i bena og sitter i rullestol. Han har fortsatt splinter fra kulene i ryggen, og tunge medisiner hjelper han med å dempe smerten han fortsatt har.

Det er foretatt over 450 politiavhør i drapssaken, men ingen er ennå pågrepet. Politiet står uten signalement på drapsmannen eller andre spor. Få unge har ønsket å snakke med politiet.

Hvorfor er det slik at få ønsker å bidra til oppklaring av kriminalitet i disse forstedene?

Ifølge familien frykter mange at de selv vil bli straffet av kriminelle hvis de snakker med politiet. Robins mor har til og med selv advart venner av brødrene om å si for mye til politiet. Hun ønsker ikke at flere liv skal gå tapt.

Hva skal en mor gjøre?

Hvorfor ble Alejandro angrepet? Familien stiller seg det samme spørsmålet hver dag.

De har tidligere uttalt seg om Alejandros fortid. Som tenåring utførte han et personran, og ble dømt til samfunnstjeneste. Han har også blitt tatt av politiet for småtyverier og cannabis-røyking.

– Det er så mye våpen her, skytevåpen og stikkvåpen. Det skal utrolig lite til før noen bestemmer seg for å skade andre, sier Carolina.

Hun er sint hver dag.

– Jeg har ilden i meg. Jeg er sint på våre politikere, på vårt politi, jeg er sint på alle. Men hva kan jeg bruke sinnet til? Jeg måtte slutte å prate, og heller handle.

Da Robin døde, hadde moren to valg, slik hun selv så det: Hun kunne enten gå under og gi opp, eller hun kunne velge å kjempe for det hun trodde på. Hun sier hun måtte være sterk for Alejandro og de andre barnas skyld. Noe måtte jo gjøres. Gjengkriminaliteten hadde gått for langt.

– Min sønn skal ikke behandles som statistikk. Ungdom her skyter hverandre og det kan ikke fortsette.

Carolina startet derfor en egen organisasjon i Robins minne: «Fuck Våldet» jobber med informasjonsarbeid mot ungdomsmiljøer i nabolagene rundt Stockholm. Hun jobber også for å arrangere idrettskonkurranser og oppfordre barn og unge til å involvere seg i idrett.

– Vi jobber for strengere våpenlover og økte ressurser til rettshjelp for familier som rammes av denne kriminaliteten.

En følelse av håpløshet

– Hvilket miljø vokser ungdommer her opp i?

Moren ramser opp en liste med problemer, som også nevnes av andre innbyggere VG møter i forstedene Akalla og Rinkeby: De nevner utenforskap, dårlige skoler, arbeidsløshet, og ungdommer lider av en følelse av at de ikke kommer noe sted. Alle er også enige i at mange innvandrere samlet på de samme stedene også er et stort problem.

– Det er en voldsom frustrasjon mot samfunnet her. Og politiet behandler til tider de unge her som dyr. Ungdommene her mister troen på seg selv, og de får høre at de ikke vil klare å komme seg noe sted i livet. Til slutt slutter de å bry seg om fremtiden, og de sklir i feil retning, inn i kriminaliteten.

– Hadde sønnen din, Robin, troen på seg selv?

– Veldig, han ville bli politi, lege eller ambulansearbeider.

Moren sier at sønnen hadde sagt han var villig til å dø for å beskytte søsknene sine. Og det var slik hans unge liv endte.

– Jeg er stolt over det han gjorde. Han var så modig, sier moren.

Den eldre broren i familien hjelper Alejandro ut i heisen og ned til inngangen for å røyke.

– Unge her får ikke den hjelpen de behøver, sier 21-åringen.

– Vi mangler fritidsklubber og vi trenger dedikerte folk som jobber tett på ungdommene i disse nabolagene.

– Hva tenker du om opptøyene i Rinkeby?

– Jeg forstår deres frustrasjon på et vis, men de må vite at de bare ødelegger for oss. De ødelegger ikke for brannfolkene eller politiet. De får sin lønn, og kan gå trygt hjem etter jobben er ferdig. Det er vi som rammes og betaler prisen.

Alejandro er nå 21 år, han har forlovet seg, og han trener rullestol-rugby ukentlig. Han har et klart mål: Han vil representere Sverige i paralympics i Tokyo i 2020.

– Jeg føler meg trygg, men jeg ser meg alltid over skulderen. Gjerningsmannen er fortsatt fri.

Moren er også med ut. Hun tar dype trekk av sigaretten.

– Gjerningsmannen kan være nær oss. Noen ganger lurer jeg på om han er i samme butikk som meg, eller i t-banevognen der jeg sitter.

Alejandro sier han har troen på fremtiden. Han har lyst til å jobbe med rehabilitering.

– Men for å være helt ærlig med deg, ville det være fint å flytte vekk.

Han tar av seg capsen der det står: «Fuck Våldet» og klør seg i hodet.

– Helst vil jeg flytte ut av Sverige, til et eller annet vakkert land.

Her kan du lese mer om