NORMALISERING: Utenriksminister Børge Brende møtte den kinesiske statsministeren Li Keqiang i Beijing i Beijing 19.1 desember 2016 for å underskrive en felleserklæring som normaliserer forholdet mellom landene.
NORMALISERING: Utenriksminister Børge Brende møtte den kinesiske statsministeren Li Keqiang i Beijing i Beijing 19.1 desember 2016 for å underskrive en felleserklæring som normaliserer forholdet mellom landene. Foto: Frode Overland Andersen / UD

Kinesisk professor: – Kina trenger Norge-avtale på grunn av internasjonal legitimitetskrise

UTENRIKS

Kina har mistet legitimitet internasjonalt etter striden i Sørkinahavet. Normaliseringen med Norge er første steg mot å bygge opp ryktet, mener kinesisk professor.

  • Hilde Sandvær
Publisert: Oppdatert: 07.04.17 11:23

Kina trenger å forbedre sitt rykte internasjonalt. Kinas profil ble svekket med konflikten i Sørkinahavet, og det å reetablere kontakten med norske myndigheter er første steg i å forbedre ryktet internasjonalt, sier en kinesisk professor i Beijing.

Han ber om at vi ikke oppgir hverken navnet hans eller utdanningsinstitusjonen han jobber for, i frykt for å få trøbbel med kinesiske myndigheter.

Villige til å gå langt

Konflikten i Sørkinahavet er ikke enkel.

Kina, sammen med syv andre land i Sør-Øst Asia gjør krav på ulike øyer i Sørkinahavet. Kina hevder å ha krav på mesteparten av det ressursrike havet som er rundt de omstridte Spratly-øyene og Paracel-øyene.

Kina har vist at de er villige til å gå langt for å beskytte det de mener er sitt territorium. Blant annet har de sendt ut hangarskip til Sørkinahavet og startet utbyggingen av holmer og skjær i farvannet.

Kinas krav ble i fjor avvist av voldgiftsdomstolen i Haag, og kinesiske myndigheter har klart sagt ifra at de hverken aksepterer eller anerkjenner avslaget. Det har skapt internasjonale reaksjoner. Spesielt fra USA som selv har sendt skip til området for å teste kineserne.

– Man kan på en måte si at Kina er i en legitimitetskrise internasjonalt. Det er ikke så ille at lederskapet er paralysert, men internasjonal og nasjonal legitimitet henger ofte sammen. Svekkes den ene, svekkes også den andre, sier professoren.

Les også: – Krigsfaren flyttes fra Europa til Asia

Vil ha tilgang på Arktis

Det andre han mener kan ha spilt en viktig rolle for normaliseringen er at Kina vil ha en plass rundt bordet til Arktisk Råd, hvor Norge kan være en døråpner. Norge støttet nemlig forslaget om å la Kina få observatør i Arktisk Råd.

– Kina ønsker imidlertid å blir fullverdig medlem i Arktisk råd. Da kan det norske vennskapet hjelpe, sier professoren.

Les også: Ekspert om Svalbard-salg: – Kjøp kan gi Kina fotfeste i Arktis

Statsminister Erna Solberg reiser nå til Kina med gigant-delegasjon som er klar for å gjenoppta det politiske og økonomiske samarbeidet med Kina. Etter seks år i kulden, siden tildelingen av Nobels fredspris Liu Xiaobo, skal forholdet mellom Norge og Kina normaliseres.

– Det å kutte den diplomatiske kontakten har ikke vært bra for noen av sidene. Og nå passer det bra å normalisere ettersom Kina trenger det nå.

Les også: Mæland: Klar for å restarte Kina-forhandlinger

Kina-kjenner og professor Øystein Tunjø ved Institutt for forsvarsstudier har også tidligere sagt til VG at Europa har blitt viktigere for Kina og at Kinas ønske om å fremstå som ansvarlig overfor EU var en viktig faktor for normaliseringen.

– Vi mister markedet i både USA og Japan, og derfor at Europa blitt enda viktigere for Kina. Norge er et viktig land i Europa, og Kina trenger å vise vår tilgang til det kinesiske markedet, sier den kinesiske professoren.

– Ingen problem å kritisere Kina privat

I avtalen som Norge har skrevet under med Kina, lover Norge skriftlig å forplikte seg til å følge ett-Kina-politikken, fullt respektere Kinas territoriale suverenitet samt å ikke å undergrave Kinas kjerneinteresser og annet som kan skade det bilaterale forholdet.

– Hva er Kinas kjerneinteresser?

– Jeg tviler på at det er noen enighet om hva Kinas kjerneinteresser er, og jeg vil anbefale at den norske statsministeren ikke spør kinesiske myndigheter hva deres kjerneinteresser er, sier professoren.

Les hele avtalen her (ekstern lenke)

– Hvor mye rom lager avtalen for at Norge kan kritisere Kina?

– Det avhenger av hvor langt man vil gå. Det er ikke noe problem å kritisere Kina, så lenge du gjør det i private rom og ikke i offentlighet. Jeg tror kinesiske myndigheter setter pris på Norges standpunkt på menneskerettigheter, så lenge det ikke er offentlig, og i alle fall ikke nå. Det gjelder å finne den rette timingen.

Les også: Slik lever homofile i Kina (VG+)

«Å holde på ansiktet» eller «å ikke miste ansikt» er kjent uttrykk og en viktig del av kulturen i Kina. Det innebærer at du ikke skal få noen andre til å komme dårlig ut offentlig.

– Tildelingen av Nobels Fredspris var et slag i ansiktet for Kina, forklarer professoren.

Nobelkomiteen gikk dermed for langt i kinesiske øyne da de offentlig foran hele verden ga Nobels Fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo.

Solberg har før besøket blitt presset på at hun burde ta opp menneskerettigheter under besøket med kinesiske myndigheter, men sier også at det første møtet ikke er riktig tidspunkt.

Her kan du lese mer om