FYLTE GATENE: Sikkerhetsstyrker i gatene rett etter morgenmassakren forrige mandag, den 3. juni. Foto: ASHRAF SHAZLY / AFP

Her er historiene Sudans militærjunta ikke vil at du skal lese

Sikkerhetsstyrkene i Sudan har stengt internett for å hindre at sannheten om forrige ukes massakre i landets hovedstad skal komme ut. Minst 108 ble drept, 40 lik ble funnet flytende i Nilen. Her forteller to vitner VG hva de så.

– Folk må vite hva som skjedde den dagen, sier en av de overlevende til VG.

Mandag morgen i forrige uke vil bli husket som et svart øyeblikk i Sudans allerede mørke historie.

Tungt bevæpnede og målrettede medlemmer av de sudanske sikkerhetsstyrkene, og allierte paramilitære væpnede menn, gikk inn i en protestleir full av demokratiforkjempere utenfor hærens hovedkvarter i Khartoum. Voldsomme skuddsalver fulgte, og demonstrantenes telt ble satt i brann.

MASSEDRAP: En skjermdump av en Facebook-video delt av en av demonstrantene forrige mandag. Bildet er videreformidlet av AFP. Foto: EBRAHIM HAMID / AFP

Sudans mangeårige president Omar al-Bashir ble avsatt av hæren 11. april etter omfattende fredelige protester. Siden da har landet blitt styrt av en militærjunta. Samtaler har pågått mellom juntaen og protestbevegelsens ledere om hvordan landet skal styres videre i en overgangsperiode.

Mandag endte det hele i massedrap.

De ansvarlige for massakren som pågikk den morgenen, forsøker nå å viske ut sannheten om hva som egentlig skjedde i de følgende timene etter at styrkene begynte å skyte. Internett ble så godt som totalt skrudd av, slik at informasjon om massedrapene ikke skulle spre seg. Nettilgangen er nå, en uke senere, fortsatt nede. Av samme grunn finnes det lite bilder av massakren.

VG har den siste uken forsøkt å få tak i øyenvitner til massakren, folk som i et øyeblikk har fått tilgang til internett for å få ut meldingene om hva de så.

Her er deres vitnesbyrd:

TIL AKSJON: Politioffiserer fotografert i skjul i Sudans hovedstad Khartoum mandag morgen den 3. juni. Foto: AP

«Det var blod overalt»

En kvinne som var til stede ved feltklinikken inne i protestleiren har sendt en rekke lydmeldinger til VG. Vi skjuler hennes identitet fordi hun er i fare hvis sikkerhetsstyrkene avslører henne.

«Noen av oss fikk en telefon om at sikkerhetsstyrkene kanskje ville forsøke å evakuere protestleiren. Det var midt på natten og jeg kom meg inn, og jeg så ingen militære styrker. Alt føltes fint, slik det har vært de siste to månedene med protester. Kunstnere tegnet og malte, musikere spilte og sang.

Skutt, torturert og banket: Slik var de siste minuttene til tre sudanske demonstranter

Rundt klokken seks på morgenen, da solen sto opp kunne jeg høre skrik. Folk løp mot barrikadene der skrikene kom fra. Vi fikk høre at sikkerhetsstyrker angrep barrikaden. Plutselig stoppet folks slagord, og folk løp i panikk. Skadede kom mot oss, døde lå på bakken.

Da jeg kom inn på feltklinikken var det kaos, det var blod over alt, og det kom stadig hardt skadede inn. Folk hadde skudd i brystet, i hodet og i ryggen.

Jeg forsøkte å hjelpe til så godt jeg kunne. Det hadde nå gått en time siden skytingen startet, og utenfor klinikken kunne vi høre skudd hele tiden.

Til slutt måtte vi evakuere den overfylte klinikken og vi bar de skadede til et sykehus i nærheten. Når jeg så meg rundt, så jeg leiren, som hadde vært full av liv noen timer tidligere. Nå var det soldater så langt øyet kunne se.»

«Så ut som folk som skulle i krig»

Det neste vitnesbyrdet kommer fra en mann som også var inne i protestleiren den morgenen. Han har sendt tekstmeldinger til VG, fordi internett er nede:

«Først kom det vi kaller RSF-styrkene (Rapid Support Forces) inn i protestleiren. De var bevæpnet med RPG-granatkastere. De var svært mange og kom kjørende i pansrede kjøretøy. De omringet hele området. De hadde også Kalasjnikov-gevær. Deretter kom en annen gruppe menn i hvite pickuper, kledd i politiuniformer og bevæpnet med kjepper.

De så ikke ut som folk som skulle bryte opp en protestleir, de så ut som folk som skulle i krig. Ti minutter etter ankomst, startet de å skyte. Vi løp. De skjøt ikke i været, for å skremme oss, de skjøt rett på oss, for å drepe.

Jeg løp, men foran meg så jeg noen bli skutt i brystet. Deretter så jeg noen bli truffet i hodet, som falt rett i bakken. Jeg kunne høre kulene suse rundt meg. Telt ble satt i brann, med folk inne i dem.

Vi fortsatte å løpe, og forsøkte å gjemme oss under en bil. Derfra flyktet vi inn på et sykehus. Der kom det hvert minutt inn folk som var skutt. Til slutt roet skytingen seg.

FREDELIG: Protestene i Sudan har i stor grad vært fredelige. Bildet er tatt i mars. Foto: ASHRAF SHAZLY / AFP

Folk fortalte meg om en som var skutt fordi han forsøkte å redde en kvinne som ble voldtatt. Det var fult av slike historier blant de skadede på sykehuset.

Jeg kom meg til bilen min, og kjørte hjemover. Jeg vil aldri glemme det jeg så. Jeg kjente frykten i gatene. Protestleiren var helt ødelagt. De revolusjonære kunstverkene var borte.

Nå, en uke senere, er det fortsatt ikke trygt. Jeg ser meg over skulderen hele tiden».

Kvinnen som var i feltklinikken sier forsøket på å skape et nytt Sudan, ikke er over.

– Det vil ta oss svært lang tid å komme ut av sjokket vi opplevde den dagen. Kravene om demokrati samlet oss og gjorde oss mer solide. Vi ønsker bare et sivilt styre, et demokrati, fred og et nytt Sudan, sier hun.

Nye protester

Protestbevegelsen har imidlertid ikke gitt opp: I helgen ble det innledet en generalstreik, og det har gått ut oppfordringer om sivil ulydighet.

Søndag skal ytterligere fire personer ha blitt drept i Sudan, ifølge en lege-komité tilknyttet protestbevegelsen, melder NTB.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder