HENRETTES: VG-journalist Eirik Mosveen møtte Ray Jasper i fengselet i Livingston for en måned siden. I natt norsk tid ble Jasper henrettet med en giftsprøyte. Foto: Thomas Nilsson

Ved midnatt skal Ray (33) dø

NEW YORK (VG) Jeg vet ikke om jeg kan kalle Ray Jasper (33) min venn. Men jeg vet at han skal dø i dag.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

For nøyaktig én måned siden i dag møtte jeg Ray ansikt til ansikt. Jeg ville lyve hvis jeg sier at jeg ikke har vondt i magen i dag.

Ray er nestemann på listen over dem som skal henrettes i Texas i løpet av 2014.

Planen er like klar som den er uten nåde:

Ray får en giftsprøyte stukket i armen en gang rundt midnatt norsk tid i kveld, hvis ikke noe uforutsett skulle skje.

Les intervjuet og reportasjen på VG+ her

Den unge, sterke og sunne kroppen hans kommer nok til å kjempe imot så lenge den kan, men alle som er der som vitner i dødskammeret i Huntsville i kveld vet at det er døden som kommer til å vinne.

DRAP: Ray Jasper (33) ble dømt til døden for for drap for 14 år siden. Foto: Thomas Nilsson

Jeg tror jeg vet hvem som kan være det ulykkeligste barnet i Texas i dag.

En 15 år gammel jente skal miste sin pappa for alltid.

En 15 år gammel jente som er akkurat like uskyldig som farens drapsoffer.

- Hun er min beste venn, fortalte han.

Det var umulig ikke å tro ham.

- Jeg prøver å være en sterk mann i hennes liv.

Nå går hun på videregående skole.

Hun var seks uker gammel den dagen faren begikk sin forbrytelse.

Følg radiosending om henrettelsen her

Dømt i år 2000

Dødsdommen ble avsagt 4. februar 2000. Datteren har altså i praksis levd med kunnskapen om at faren skulle dø under hele sin oppvekst. Lenge var det uklart når det skulle skje. Men så fikk han en dato. Og i dag er dagen her.

Den 19. februar føltes det lenge til 19. mars. En glassvegg skilte oss. Vi snakket gjennom hvert vårt svarte, gammeldagse telefonrør.

Det er her alle besøkene mellom far og datter også har funnet sted.

Jeg intervjuet Ray i én time. Det er rammen. Datteren fikk snakke med ham i to timer hver gang hun satt her.

Det var bare 30 centimeter mellom nesetippene våre, vil jeg anslå. Lyden var dårlig, det kunne være vanskelig fullt ut å høre og forstå hva han sa, men samtalen ble likevel intens.

Jeg hadde bestemt meg for å se ham rett i øynene med en gang, og holde blikket festet der. Det klarte jeg. Jeg hadde innstilt meg på å være høflig og korrekt mot ham.

Blikkontakt

Ray Jasper hadde aldri blitt intervjuet før. Han var nervøs. Øynene hans flakket litt i begynnelsen, men ganske snart vek han ikke lenger unna blikket mitt. Etter hvert virket han nesten komfortabel med situasjonen.

I snart 30 år har jeg arbeidet som journalist. Jeg tror nok at akkurat dette intervjuet er det siste forsvinner den dagen minnet blir svakere.

Det som gjorde sterkest inntrykk, var hvor lite inntrykk han gjorde. Ikke fordi han var en uinteressant person, men fordi han var så vanlig. Hverken måten han snakket på, eller hvordan han oppførte seg, røpet at denne mannens forbrytelse og skjebne først og fremst er dramatisk og ekstrem.

Ray Jaspers skal drepes til tross for at han ikke lenger utgjør noen trussel mot noen, han sitter trygt forvart bak lås og slå i et høysikkerhetsfengsel - på «death row» i Livingston, Texas.

Han skal dø fordi samfunnet krever hevn for en grusom forbrytelse han begikk da han var 18 år gammel i San Antonio, Texas.

Og la det aldri være noen tvil: Forbrytelsen var virkelig grusom.

Planla drap

Den 29. november 1998 kom Ray Jasper inn i platestudioet til David Alejandro (33) i San Antonio. I to timer spilte han og to venner inn sin rapmusikk der.

Jasper hadde i et par uker planlagt å rane og drepe Alejandro. Motivet var å skaffe penger, ved å stjele studioutstyret og selge det. Han rekrutterte to venner, Steve Russell og Doug Williams, og skaffet utstyr.

Ray Jasper skar over halsen på Alejandro, men skadet ham ikke nok til at han døde i første omgang. En av vennene gikk berserk og ga Alejandro 25 knivstikk.

Jasper har hele tiden erkjent alle faktiske forhold i saken, men forsvaret hans har hele tiden hevdet at ettersom Alejandro teknisk sett ikke døde av skadene han ble påført av Jasper.

Russell og Williams ble dømt til livsvarig fengsel uten ankemulighet.

Retten fastslo imidlertid at Jasper var den som planla og fikk drapet gjennomført, han var hovedmannen bak forbrytelsen, den egentlig ansvarlige.

Skrev innlegg på nett

Rett over nyttår benyttet Jasper seg av muligheten til å skrive et innlegg på nettstedet gawker.com. De inviterer ved begynnelsen av året alle som har fått sin eksekusjonsdato samme år om å skrive et innlegg til dem.

Les Ray Jaspers første innlegg på gawker.com her

Les Ray Jaspers andre innlegg på gawker.com her

Les svarinnlegget til Steven Alejandro, drapsofferets bror her

Steven Alejandro er motstander av dødsstraff, i motsetning til sin ett år gamle bror, drapsofferet. Men han advarer motstanderne mot å gjøre en helt ut av Jasper, en mann som aldri har angret på noe, men som derimot er blitt besatt av at en annen rent teknisk drepte David Alejandro i 1998.

Etter en times intervju med Ray er jeg usikker på hans eventuelle anger. Han er lite villig til å snakke om selve forbrytelsen. Indirekte kan man absolutt tolke ham i angrende retning. At han ikke gir direkte uttrykk for anger kan være en overlevelsesstrategi. Eller en delvis fornektelse. Eller det kan skyldes at han rett og slett ikke angrer, som lillebroren hevder.

Jeg har ikke svaret.

Jeg får i det hele tatt ikke svar på alt jeg lurer på av Ray Jasper, for å si det forsiktig, ikke minst fordi intervjuet er for kort. Det er heller ikke sikkert at han har noe svar selv.

I samtalen er han mest opptatt av å gi meg eksempler på at han har forandret seg, at han har forbedret seg, nærmest blitt en ny person.

Det viktigste er at han er blitt en troende mann.

Når intervjuet er over, reiser Ray seg opp. Vi tar bilder av ham. Jeg ber ham tenke på datteren sin. Det er eneste gang et forsiktig smil glir over ansiktet hans i løpet av den timen vi tilbringer sammen.

Helt til slutt ser han meg dypt inn i øynene. De fylles sakte med tårer.

Så sier han:

- Jeg setter pris på deg.

Han sier det en gang til.

Så snur han seg og går rolig vekk.

Jeg vet som sagt ikke om jeg kan kalle Ray min venn, men jeg vet at jeg aldri kommer til å se ham igjen.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder