MINST 49 DREPT: Tall VG har hentet inn viser at minst 49 sivile norske borgere er drept i utlandet de siste ti årene. Minst 16 av sakene er uoppklart. Grafikk: SONDRE NILSEN
MINST 49 DREPT: Tall VG har hentet inn viser at minst 49 sivile norske borgere er drept i utlandet de siste ti årene. Minst 16 av sakene er uoppklart. Grafikk: SONDRE NILSEN

Minst 49 nordmenn drept i utlandet de siste ti årene

Norske myndigheter har ikke oversikt

UTENRIKS

Minst en tredjedel av sakene er uoppklarte

Hvert år blir i gjennomsnitt fem nordmenn drept utenfor Norges grenser. Tilbake sitter flere pårørende som aldri får svar på hvem som drepte deres kjære.

Publisert: Oppdatert: 23.04.14 13:05

Noen er overfalt og ranet i sitt eget hjem. Andre er skutt på åpen gate. Flere kommer aldri levende hjem fra det som skulle være en to ukers ferie.

VG har gått ti år tilbake i arkivene, og funnet ut at minst 49 sivile nordmenn er tatt av dage i utlandet siden 2004.

Flest var det i 2011, da minst ni nordmenn ble drept utenfor landets grenser.

SE GRAFIKK OVER ALLE DE 49 DRAPENE OG STATUS I ETTERFORSKNINGEN HER.

Det siste offeret er Knut Stanojevski Teisnes (38), som ble drept av serbisk politi i Presevo-dalen nær grensen til Kosovo og Makedonia i januar 2014.

VG har vært i kontakt med mange pårørende som har mistet barn, søsken eller foreldre utenfor landets grenser.

Flere av dem forteller om en tung belastning: I tillegg til sjokket og sorgen, må de også takle utfordringer knyttet til utenlandsk politi og etterforskning.

Uten inngående kjennskap til landet eller språket, føler flere av dem seg hjelpeløse.

Gjerningspersoner på frifot

Mange av dem reagerer også på det de beskriver som liten eller ingen oppfølging fra norske myndigheter, særlig når det gjelder informasjon om etterforskningen.

Spesielt gjelder dette for pårørende som aldri har fått svar på hvem som drepte deres kjære.

16 av de 49 drapene på nordmenn i utlandet de siste ti årene er uoppklarte. Det tilsvarer en tredjedel.

Blant dem er drapet på Jan Rene Meling (26), som i 2004 ble funnet drept på plassen foran det gamle presidentpalasset i en av Kabuls parker, og Mikael Troy Johansen Rasay (18), som ble skutt på åpen gate på Filippinene i juli 2011.

Flere navngitte mistenkte

I 12 av sakene har det ikke vært mulig for VG å finne status, men det er grunn til å tro at det også i flere av disse ikke foreligger en dom. I seks av sakene har terrororganisasjoner tatt på seg ansvaret.

Til sammenligning er 12 av 335 drap på norsk jord i samme tidsperiode uoppklart, ifølge Kripos' rapport fra 2013. Det tilsvarer 3,5 prosent. Ofrene for terrorangrepene 22. juli 2011 er ikke med i disse tallene.

I flere av de uoppklarte drapssakene utenfor Norges grenser er det imidlertid en navngitt mistenkt.

Mest kjent er trolig drapet på Martine Vik Magnussen (23) i London i 2008, hvor den eneste mistenkte, Farouk Abdulhak fra Jemen, er etterlyst internasjonalt for drapet.

En eller flere gjerningsmenn er dømt for 15 av de 49 drapene.

Ingen rutiner for registrering

Foruten de lokale politidistriktene hvor drapsofferet hører hjemme, har heller ikke Utenriksdepartementet (UD), Kripos eller Politidirektoratet statistikk over disse drapene.

Fem år etter at VG omtalte dette i 2009, er svaret det samme:

- Vi har ikke behov for en slik statistikk, skriver seniorrådgiver Wemunn Aabø i Politidirektoratet i en e-post til VG.

Kripos viser til at det ikke finnes internasjonale regler som tilsier at det skal meldes fra til hjemlandet til drapsofferet dersom drapet skjer i utlandet.

- Det blir derfor vanskelig å føre en slik statistikk. Vi vet om flere saker som ikke er meldt til oss, sier kommunikasjonssjef Anne Bye Sandal.

Pressetalsperson Kristin Enstad i UD sier til VG at utenriksstasjonene siden 2011 har rapportert inn mistenkelige dødsfall og drap som de er gjort kjent med.

- Det er imidlertid knyttet usikkerhet til disse tallene, fordi sakene i noen tilfeller fremdeles er under etterforskning. I andre tilfeller kan det være vanskelig å fastslå hva som har skjedd, for eksempel i forsvinningssaker, sier Enstad.

- Hvilke rutiner har UD for å følge status i etterforskningen av disse drapssakene?

- Oppfølgingen skjer i de land der forbrytelsen har skjedd, etter hvilke behov de pårørende uttrykker, og hvilke utfordringer en støter på i det enkelte land. Her er det store variasjoner, sier Enstad.

- Ikke holdbart

Flere pårørende mener imidlertid at det er merkelig at deres barn, foreldre og søsken ikke er registrert i noen oversikt hvor norske myndigheter har klare rutiner for oppfølging.

De får støtte av Gunn Marit Indreiten, som blant annet er bistandsadvokat for de pårørende til Tore Wilhelm Karlsen (59) som ble brutalt ranet og drept i Den dominikanske republikk i 2009.

- Norske myndigheter bør ha en klar interesse av å kjenne til drap på norske borgere, samt hvor vidt saken er oppklart eller ei. Dette er også et tydelig behov for de pårørende, sier Indreiten til VG.

Hun viser til at pårørende har et like stort behov for informasjon - uavhengig av hvor i verden deres kjære blir drept.

- Jeg kjenner til pårørende som har opplevd at de ikke har blitt informert om at en gjerningsmann er pågrepet eller at det foreligger en dom. Det er ikke holdbart, og bør være norske myndigheters ansvar å følge opp, sier hun.

- Store variasjoner

Videre viser UD til at det er myndighetene i landet hvor den kriminelle handlingen finner sted som er ansvarlig for etterforskning og påtale, og at utenrikstjenestens rolle først og fremst er knyttet til praktisk bistand.

- Av erfaring vet vi at få land har like gode ordninger for kontakt med pårørende som vi er vant med i Norge, sier Enstad.

- Mener UD at rettssikkerheten til nordmenn som blir drept i utlandet blir godt nok ivaretatt?

- Rettssikkerheten er et ansvar som påligger myndighetene i det landet forbrytelsen er begått. Her ser vi store variasjoner. Utenrikstjenesten kan bistå pårørende med å formidle kontakt med advokater lokalt, og kan også bistå pårørende med kontakt opp mot lokale myndigheter.

- Ambassadene følger med på behandlingen av denne typen saker, og kan på forespørsel fra pårørende ta opp status for saken med lokale myndigheter, sier Enstad.

PS! I perioden 2004 til 2014 er også ni nordmenn drept i Forsvarets tjeneste i Afghanistan: Tommy Rødningsby (29), Tor Arne Lau-Henriksen (33), Kristoffer Sørli Jørgensen (22), Trond Petter Kolset (29), Trond Andre Bolle (41), Christian Lian (31), Simen Tokle (24), Andreas Eldjarn (21) og Claes Joachim Olsson (22). I tillegg er minst fem norske statsborgere drept i Syria de siste årene, ifølge Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).

Kilde: VG har gått gjennom ulike mediearkiver i årene 2004 til 2014. Det innebærer at saker som ikke er omtalt i media heller ikke er med i oversikten.