Mener Grunnloven og FN-konvensjoner pålegger Norge å hente hjem Syria-barna

Regjeringen tar feil når den hevder at Norge ikke er forpliktet til å hjelpe IS-barna med hjemreise. Tvert imot er Norge juridisk pålagt å hjelpe både barna og deres IS-mødre hjem fra Syria, mener en juridisk ekspert.

I tre europeiske land har retten den siste tiden bestemt at regjeringene er pålagt å hente IS-kvinner hjem fra Syria med sine barn: Den belgiske staten ble nylig pålagt å hente hjem en 23 år gammel IS-kvinne og hennes to barn fra Syria innen 75 dager, og i Nederland har retten kommet til en lignende konklusjon.

I Tyskland er en slik rettslig beslutning bindende, og advokater håper den kan få presedens også i andre land.

Men i Norge har Utenriksdepartementet (UD) konkludert med at Norge ikke er forpliktet av FNs barnekonvensjon til å bistå norske barn av IS-kvinner med hjemreise fra Syria. Begrunnelsen som er blitt gitt av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er at barna er utenfor norsk jurisdiksjon.

Les også: FNs barnefond er uenige med Norge

Konsulær bistand

Men jurist Mona Martnes ved Universitetet i Tromsø (UiT) har gjort en juridisk vurdering som nå får mye oppmerksomhet blant jurister, der hun har en helt annen konklusjon:

– Min vurdering er at Norge er juridisk forpliktet, både av internasjonale avtaler og gjennom Grunnloven, til å hjelpe barna hjem sammen med sine mødre, sier Martnes til VG.

Martnes har tolket et vidt spekter av lover, med utgangspunkt i Norges juridiske ansvar i henhold til FNs barnekonvensjon, som igjen er knyttet opp til en rekke andre internasjonale avtaler, og til den norske Grunnloven.

– Argumentet om jurisdiksjon står ikke i veien for å bidra med konsulær bistand til disse barna, fordi lokale myndigheter i regionen har bedt Norge om å hente barna hjem, sier Martnes.

– Men hva med Syrias suverenitet? Kan Norge gå inn og hente barn hjem uten å ha en avtale?

– Det kan bli mer komplisert dersom den syriske regjeringen i Damaskus overtar ansvaret. Nå ha de kurdiske selvstyremyndighetene kontroll over området, og de ønsker jo en avtale om disse barna. Min vurdering handler om det juridiske ansvaret til å gi barna hjelp i form av konsulær bistand, altså å skaffe barna utreisedokumenter.

Prinsippet om «barns beste»

Martnes har i den juridiske vurderingen lagt vekt på prinsippet om at den norske staten er pålagt «ekstraterritorielle forpliktelser til å samarbeide internasjonalt for å sikre menneskerettigheter», og at det forutsetter at den norske barna i Syria får hjelp.

Vurderingen kom frem i forskerens prøveforelesning i forbindelse med disputas til en doktorgradsavhandling om barnets beste. I disputasen skulle Martnes gjøre en juridisk vurdering av hvorvidt norske myndigheter har plikt til å bistå norske barn i interneringsleirer i Syria med å komme til Norge.

VG har gått gjennom det skriftlige materialet til Martnes. Hun legger blant annet vekt på følgende:

** FNs barnekonvensjon pålegger Norge et juridisk ansvar for å sikre barnets beste, også gjennom internasjonalt samarbeid, i dette tilfellet konsulær bistand.

** Norge har undertegnet en konvensjon for å sikre sine borgere «økonomiske, sosiale og kulturelle» rettigheter. Her er ikke jurisdiksjon tatt med som begrensning.

** Barna har rett til retur til Norge etter Grunnlovens §106; Norge er pålagt å sikre deres menneskerettigheter etter §92; prinsippet om at «barnets beste» alltid skal ha forrang sikres ved §104; og barn er beskyttet mot «usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling» ved §98.

Ikke skille mor og barn

– Barna skal altså ikke lide fordi mødrene deres kan ha begått en ulovlig handling ved å dra til Syria.

– Men du konkluderer med at også mødrene må få hjelp til å komme hjem?

– Det er igjen med hensyn til barnets beste, og barnas rett til et familieliv. Det vil gjøre det galt å skille barn fra sine mødre i Syria.

– Men mødrene risikerer jo fengselsstraff ved retur til Norge, da vil jo barna uansett bli skilt fra mødrene?

– All forskning tyder på at å bli skilt fra mor i en krisesituasjon er mer belastende for barna. Dessuten vil de ha besøksrett ved en eventuell straffeforfølgelse i Norge, og vil ha mulighet til kontakt med øvrige slektninger her.

Les også: E-tjenesten om IS-leir: Faren for flukt øker

Kun én kvinne vil hjem

Dette er vurderingen som utenriksminister Ine Eriksen Søreide har gitt til Stortinget, om Norges juridiske forpliktelser:

«Det følger av barnekonvensjonen at en statspart er forpliktet til å sikre konvensjonsrettighetene for ethvert barn innenfor statens jurisdiksjon. De norske barna i leiren Al-Hol i Syria befinner seg ikke innenfor norsk jurisdiksjon. Norge har derfor ikke en forpliktelse etter barnekonvensjonen til å sikre deres konvensjonsrettigheter.»

Totalt er det fem norske kvinner og seks norske barn som befinner seg i interneringsleirer i Syria. Men per nå er det kun én av disse kvinnene, en 29 år gammel norsk-pakistansk kvinne fra Oslo, som aktivt ber UD om å hjelpe henne hjem.

Kvinnen har to små barn, der det ene barnet er alvorlig syk. Moren vil ikke gi barna fra seg, noe UD så langt har satt som krav for at de skal kunne hentes hjem.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder