Slik vil Tyrkia utvide Syria-angrepet

Tyrkia lover at de ikke skal gå lenger sørover enn 30 kilometer inn i Syria. Likevel legges en langt mer omfattende plan for en «utvidet sikker sone». Dødsfallene stiger på begge sider av grensen, og operasjonen utvides.

Den tyrkiske militærinvasjonen i Syria fortsetter for fullt, lover president Recep Tayyip Erdogan. De hardeste kampene står fortsatt om to byer på syrisk side av grensen, og regionene rundt, nemlig Tell Abyad og Ras al-Ain.

Men det er all grunn til å forvente at opptrappingen fortsetter. Dette er de siste hendelsene:

  • Tyrkia har nå utvidet angrepet til byen Kobane, som ligger helt på grensen. Det melder SDF-talsmann Mustafa Bali på Twitter. De kurdiske militsene kjempet hardt i 2016 og 2017 for å frigi Kobane fra IS.
  • Det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu melder at 277 «terrorister er nøytralisert» inne på syrisk side. Tyrkia har YPG-militsen som de kjemper mot på sin terrorliste. Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) melder om et lavere antall drepte på kurdisk side: De skriver at 29 kurdiske soldater og ti sivile drept i Syria siden offensiven startet.
  • Nyhetsbyrået AFP melder fredag kveld at 100.000 mennesker skal ifølge FN være tvangsflyktet som følge av angrepet
  • Også på tyrkisk side av grensen dør sivile i artilleriangrep: Minst syv sivile, fem av dem barn, er drept i provinsene Mardin og Sanliurfa – og minst 69 skadet. Den første tyrkiske soldaten er drept under offensiven, opplyser det tyrkiske forsvarsdepartementet.

FÅ EN RASK INNFØRING: Den nye Syria-krisen kort forklart

Vil utvide sonen

Samtidig er det store spørsmålet hvor langt østover Tyrkia vil gå. Landets grense mot Syria trekker seg 911 kilometer østover mot Irak og Iran. Langs hele denne grensen ønsker Tyrkia å opprette en ny sone som går 30 kilometer sørover.

Denne sonen ble blant annet vist frem av Erdogan under et møte i FN i slutten av september. Kartet han da holdt frem, der de kurdiskdominerte områdene i Syria var markert med gult, hadde en tykk rød stripe langs hele grensen mot Tyrkia.

Et slikt område vil i praksis fungere som en buffersone for tyrkerne, en plan som ble lansert av Tyrkia allerede våren 2016. Tyrkerne mener man kan bosette rundt to millioner syriske flyktninger som er i Tyrkia, inne i sonen langs grensen – uavhengig av hvor i Syria disse flyktningene opprinnelig kom fra.

Men Erdogan viste også til en «utvidet sikker sone», der tyrkerne ønsker indirekte kontroll over mer eller mindre hele det selvstyrte området den kurdiske YPG-militsen nå dominerer, en region kurderne kaller Rojava.

GÅ I DYBDEN: Derfor vil Tyrkia krige i Syria – enda en gang

Rakett-avstand

Nå sier den tyrkiske utenriksministeren, Mevlüt Çavuşoğlu, at offensiven ikke skal gå lenger inn enn 30 kilometer. Det begrunnes med at det er avstanden som raketter trenger for å nå tyrkiske byer på den andre siden.

– Formålet med operasjonen er å fjerne terrorister fra dette området. Rekkevidden til en rakett mot Tyrkia skutt fra Syria er ca. 30 kilometer, sier utenriksministeren, ifølge den tyrkiske avisen Hürriyet.

Men Çavuşoğlu understreker at selv om Tyrkia ikke ønsker å utvide bakkeoperasjonene lenger enn 30 kilometer, vil de ha en bredere «utvidet sikker sone». Tidligere er det blitt snakket om at slik sone kan gå 120 kilometer sørover i Syria, men utenriksministeren vil ikke ha noen tallfestet begrensing.

IS-leiren

På et kart som er blitt sendt ut av det tyrkiske pressebyrået Anadolu denne uken er både den «lille» og den «store» sonen markert (se VGs versjon av dette kartet høyere opp i saken).

Dersom den største sonen «sikres», vil antallet flyktninger som kan bosettes øke til tre millioner flyktninger mener Tyrkia – slik Erdogan tok til orde for i FN.

Det vil i så fall bety at den kurdiske YPG-militsen også mister kontrollen over de tidligere IS-styrte byene Raqqa og Deir-ez-Zor. Også de to leirene der IS-medlemmer sitter internert, deriblant fem norske IS-kvinner og seks norske barn, vil i så fall komme under kontroll av Tyrkias allierte.

Ny milits

Tyrkia samarbeider nå med en sunnimuslimsk, arabisk milits i Syria, som nå kalles «Den syriske nasjonalhær», men som på ingen måte er den syriske regjeringshæren.

Denne militsen ble tidligere kalt «Den frie syriske armé» (FSA), men ettersom det allerede finnes en annen fraksjon med samme navn som kriger mot Assad-regimet i Syria, ble den en stund omdøpt til «den tyrkisk-støttede frie syriske armé», før den altså tok navnet Den syriske nasjonalhær.

Denne militsen utgjør spydspissen i den tyrkiske bakkeangrepet i Syria, og YPG har beskyldt den for forsøk på etnisk rensing, ved at kurdere nå blir fordrevet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder