De lager bomber brukt mot Jemens sivile – nå har Oljefondet tatt selskapet inn i varmen

BEIRUT (VG) Den amerikanske bombeprodusenten General Dynamics lagde bomben som drepte over 40 skolebarn i Jemen i fjor. Nå har Oljefondet opphevet forbudet mot å investere i selskapet, som selger våpen til Saudi-Arabia.

Da piloten i angrepsflyet fra Saudi-Arabia hadde siktet seg inn på sitt mål og fått ordre om å fyre av, hadde barna i skolebussen ingen sjanse til å rømme.

Det var 9. august i fjor, i en liten landsby nord i Jemen, og bussen med de over 40 barna hadde stoppet for å kjøpe lunsj.

Missilet piloten slapp var amerikanskprodusert: En GBU-12 Paveway II-bombe produsert av General Dynamics i Texas, som senere ble tilpasset av en annen amerikansk våpenprodusent – Lockheed Martin. Deretter ble missilet solgt fra USA til Saudi-Arabia.

Via telefon fra sykehuset, sa en av guttene som overlevde til VG, den gangen:

– Jeg skrek. Noen barn lå drept rundt meg og en lå drept i armene mine. Jeg prøvde å rømme vekk ved å dytte den døde kroppen unna, og komme meg bort.

Hevet utelukkelse – bombene drepte sivile

Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, er i dag investert i over ni tusen selskap i 73 land, til en verdi av over 9000 milliarder kroner.

Blant selskapene er en rekke våpenprodusenter.

Krigføringen til Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, som deltar i Jemen-krigen, har lenge vært støttet med logistikk, utstyr og våpen fra en rekke vestlige land. USA og Storbritannia har vært blant landene som selger kampfly og missiler som brukes av Saudi-Arabia, mens Norge lenge solgte våpen og ammunisjon til Emiratene.

VG har de siste årene skrevet en rekke artikler om våpensalget og konsekvensene på bakken i Jemen. I fjor ble det blant annet kjent at Oljefondet investerer stort i bombeprodusenten Raytheon, som også selger bomber som Saudi-Arabia bruker mot sivile i Jemen.

Etikkrådet, som skal vurdere etikken i Oljefondets investeringer, opphevet utelukkelsen av Raytheon i august 2016, fordi de hadde sluttet å produsere klasevåpen. Derfor investerte Oljefondet igjen i selskapet. Svært mange sivile, inkludert barn, er beviselig drept av Raytheon-bomber etter at Etikkrådet opphevet utelukkelsen.

General Dynamics igjen inne

Nå er det amerikanske selskapet General Dynamics Corps tur for å tas inn i varmen.

Den 25. juni la Etikkrådet ut en pressemelding, der de blant annet forklarte hvorfor Oljefondet igjen kan investere i General Dynamics. Årsaken var lik som med Raytheon:

«General Dynamics Corp ble utelukket i 2005 på grunnlag av produksjon av klasevåpen. Selskapet har gjort det klart overfor Etikkrådet at slik produksjon nå er avsluttet.»

VG har spurt Oljefondet om de nå, på grunn av opphevelsen, tenker å investere i selskapet. Det ønsker de ikke å si noe om:

– Fondet har mulighet til å kjøpe seg opp i selskaper som er reinkludert, men vi kan ikke av markedshensyn si om og når vi eventuelt vil kjøpe selskapene, sier presseansvarlig Marthe Skaar.

Redd Barna: – Mengden av bevis er overveldende

Leder for «politikk og samfunn» i Redd Barna, Gunvor Knag Fylkesnes, mener opphevelsen er uakseptabel.

– Selskapet har foret Saudi-Arabia med bomber siden krigen startet. Oljefondet må trekke seg helt ut av våpenproduksjonen, ikke vikle seg dypere inn i den.

Knag Fylkesnes mener at bevismengden for at bomber produsert av General Dynamics Corp er brukt i en rekke angrep på sivile i Jemen, er «overveldende».

– Tusenvis av uskyldige mennesker, mange av dem barn, er drept og skadet i denne krigen, i sine hjem, på lekeplassen, på skolen og i sine kjæres begravelser. Norge og Oljefondet kan ikke åpne for å investere i selskapet bak bombene som for et år siden drepte 40 barn på skolebussen på vei hjem etter en piknik.

Oljefondet: Grunnlaget for utelukkelse er ikke til stede

VG har stilt en rekke spørsmål til Oljefondet ledelse, men de henviser i stor grad til Etikkrådets vurderinger.

– Hva tenker dere om signalet dere sender ved å oppleve forbudet mot å investere i et selskap som General Dynamics Corp?

– Hovedstyret skal sørge for at fondet forvaltes i tråd med de etiske retningslinjene, hvor beslutninger tas etter råd fra Etikkrådet. Det følger av mandatet for SPU (Oljefondet) at fondet skal være bredt investert i de fleste store internasjonale selskaper. General Dynamics ble utelukket på grunnlag av et klart avgrenset produktkriterium i 2005. Når de ifølge Etikkrådet ikke produserer klasevåpen lenger, er grunnlaget for utelukkelse ikke lenger til stede, sier visesentralbanksjef Egil Matsen.

Kan utelukke på grunn av «særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer»

Da VG tar kontakt med Etikkrådet viser de til et kapittel i deres siste årsmelding som tar opp problemstillingene VG har skrevet om de siste årene:

I skrivet går Etikkrådet igjennom regelverket. Utelukkelse fra Oljefondet er særlig basert på en «landliste» og en «våpenliste» satt av Finansdepartementet:

• Fondet skal ikke være investert i selskaper som selger våpen eller militært materiell til enkelte, nærmere angitte stater. For tiden gjelder dette kun Nord-Korea og Syria. Det fundamentalistiske, islamistiske diktaturet Saudi-Arabia er ikke på listen.)
• Hvis et selskap produserer bl.a. klasevåpen og kjernevåpen, skal det også utelukkes. Mer konvensjonelle missiler, som Saudi-Arabia bruker i Jemen, står ikke på listen.

Deretter skriver Etikkrådet:

«Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for enten:

«Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner» eller «andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer»

De skriver videre:

«Dersom Etikkrådet skal anbefale utelukkelse under atferdskriteriene av selskaper på grunnlag av deres salg av våpen til parter i en konflikt hvor det skjer omfattende brudd på humanitærretten eller menneskerettighetene, må det foreligge et tydelig element av medvirkning fra selskapets side til disse bruddene gjennom salget og senere bruk av disse våpnene».

Da Saudi-Arabia begynte angrepskrigen i nabolandet Jemen, hadde de et stort behov for bomber som kunne brukes av deres angrepsfly. Rapporter om mengder av drepte sivile kom raskt frem i lyset. Likevel fortsatte de amerikanske selskapene å selge sine bomber, og deres aksjer skjøt i været på grunn av salget.

Spørsmålet er da: Foreligger det er tydelig element av medvirkning til sivile jemenitters lidelse gjennom salg?»

Foreløpig mener ikke Etikkrådet det.

Etikkrådet: «Virker uunngåelig»

Fagsjef i Etikkrådet Aslak Skancke forklarer til VG hvordan de vurderer saken:

– Ettersom det ikke er noe generelt forbud mot at SPU kan investere i selskaper som produserer våpen, virker det uunngåelig at det kan oppstå situasjoner hvor våpen som er produsert av selskaper som fondet har investert i, brukes i strid med humanitærretten. Det er imidlertid ingen automatikk i at dette vil føre til utelukkelse av selskapet fra SPU.

– Selskap kan utelukkes dersom selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove normbrudd. Mener dere at General Dynamics tilknytningen til Jemen-krigen ikke går innunder denne kategorien?

– Som tidligere omtalt reiser selskapers salg av militært materiell til krigførende parter en rekke kompliserte spørsmål om hvor langt selskapers ansvar for bruken av deres produkter strekker seg. Utover dette kan vi ikke kommentere hvilke vurderinger vi gjør av selskaper som er i SPUs portefølje, sier Skancke.