FEIRET: President Recep Tayyip Erdogans tilhengere feirer utenfor AKP sitt hovedkvarter i Istanbul.
FEIRET: President Recep Tayyip Erdogans tilhengere feirer utenfor AKP sitt hovedkvarter i Istanbul. Foto: Alkis Konstantinidis Reuters

Erdogan erklærer marginal seier

Opposisjonen melder om omfattende valgfusk

UTENRIKS

Norsk-tyrkiske velgere sa ja med 57 prosent

ISTANBUL (VG) President Erdogan takker tyrkerne etter å ha fått 51,3 prosent i et omstridt valg for å endre grunnloven. Opposisjonen klager på valgfusk.

Publisert: Oppdatert: 16.04.17 21:35

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan skal ha ringt landets statsminister Binali Yildirim og gratulert ham med seier for ja-siden i folkeavstemningen. Det melder det statlige tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu.

– Jeg håper resultatet vil være til det beste for nasjonen, skal Erdogan noe nøkternt ha sagt.

I sin første tale sier Erdogan at de 25 millionene stemmene han ifølge de foreløpige opptellingene skal ha fått, gir ham et flertall på 1,3 millioner stemmer.

– Jeg vil takke alle som har gitt sine stemmer i dag. Folkeavstemningen viser at folket bryr seg om sin fremtid. Dette er en omfattende endring for Tyrkia. Ofte er det lettere å forsvare det eksisterende, enn å gjennomføre en endring. Men de 18 punktene med grunnlovsendringene er en radikal forandring, sier Erdogan.

– Folkets vilje reflekteres i et ja-valg, og presidentsystemet skal nå innføres. Dette er svært betydelig i historien til den tyrkiske republikken. Det er første gang folket har valgt å innføre en så omfattende endring i grunnloven, fortsetter Erdogan.

Statsminister Binali Yildirim har også uttalt seg om de uoffisielle tallene, og utropt seier til ja-siden.

– Vi er ett samlet folk, og ingen kan splitte oss. Mine medborgere, de uoffisielle resultatene viser at ja-siden har vunnet. Takk Tyrkia, sier statsminister Yildirim, som altså snart må gi fra seg sin stilling.

– Vi vil fortsette fremover. Vi skal beskytte vårt demokrati og vårt fellesskap, dette er demokratiets skjønnhet, fortsetter han.

** Etter at 98 prosent av stemmene fra tyrkere bosatt i Norge er talt opp, viser disse 57 prosent ja, og 43 prosent nei. 8.146 stemmer fra Norge er blitt telt opp.

VG-reportasje fra valglokalene: – Vi stemte for en ny fremtid

Erdogan har bedt tyrkiske velgere gi ham støtte til å endre grunnloven og overføre den utøvende makten fra en regjering med utgangspunkt i parlamentet, til det direkte valgte presidentembetet.

– Dette er ikke en vanlig valgdag. Jeg er trygg på at mitt folk vil velge en raskere utvikling, og ta et sprang fremover, sa Erdogan selv etter å ha stemt.

Foreløpige tall som VG har fått tilgang til ved pressesenteret for utenlandsk presse i Istanbul viser følgende: Etter at 98 prosent av stemmene er talt, leder Ja-siden med 51,3 prosent.

Dette er tall gitt ut av det statlige nyhetsbyrået Anadolu Agency, og det er knyttet en viss usikkerhet til disse tallene. Kun 1,2 millioner stemmer skiller i Erdogan og ja-sidens favør.

1 av 8SJEFEN: President Recep Tayyip Erdogan kommer ut fra stemmeavlukket. Foto: LEFTERIS PITARAKIS, AP

Tendensen søndag kveld var at ja-sidens ledelse krympet etter hvert som flere og flere stemmer ble talt opp.

– Vi fikk ikke det antallet ja-stemmer vi hadde forventet, vedgår visestatsminister Veysi Kaynak, mens de siste stemmene blir talt opp.

Nei-siden fikk storbyene

Nei-siden ser ut til å ha fått flertall i storbyene Istanbul og Ankara, melder tyrkiske medier. Opposisjonspartiet CHP melder søndag kveld at det vil protestere mot valgresultatet.

– Mange ulovlige handlinger er blitt begått til støtte for regjeringen, sier Erdal Aksunger, nestleder i CHP til Reuters.

Aksunger sier CHP bestrider 37 prosent av de opptelte stemmene, og krever omtelling.

Partiet peker blant annet på at en rekke stemmesedler som ikke var riktig stemplet, likevel ble tatt med i opptellingen. Også partiets andre nestleder, Bulent Tezcan, reagerer på dette.

– Vi står klare til å rettsforfølge dem. Hvis uregelmessighetene ikke blir rettet opp, vil det bli en alvorlig diskusjon om valgets legitimitet, sier han.

Resultatet bestrides også av den prokurdiske opposisjonen. Det prokurdiske partiet HDP sier at det vil bestride to tredeler av stemmene.

– Våre data tyder på en manipulering i størrelsesorden 3 til 4 prosent, skriver partiet på sin Twitter-konto.

EU-parlamentets rapportør om Tyrkia, Kati Piri, skriver at resultatet er et «stort skritt vekk fra europeiske verdier».

Norske observatører: – Ja-siden virket merkelig selvsikre

1 av 10FRITT VALG: Ibrahim (71) ber VG skrive at Tyrkia er et fritt demokrati, der alle kan stemme som de vil, tydelig irritert på påstander om det motsatte. Foto: HARALD HENDEN, VG

Usikre meningsmålinger

Meningsmålingene i forkant har gått i alle retninger, og både ja- og nei-siden sa i innspurten at de trodde på seier, men en analyse av tidligere valg gir Erdogan størst grunn til å smile.

Vaktholdet under valget er enormt som følge av frykt for terrorangrep. Over 33.500 politibetjenter er utstasjonert i Istanbul alene. Ifølge nyhetsbyrået Dogan har 49 mistenkte IS-tilhengere blitt pågrepet i Istanbul den siste uken

VG har fulgt valgkampen tett den siste måneden, og ved å følge lenkene i denne saken kan du lese alle reportasjene. Her er en gjennomgang av hva som har skjedd under valgkampen og hva som står på spill.

Omfattende endringer

Erdogan har lenge ønsket en endring til et system der presidenten velges direkte, og får den utøvende makten. I praksis besitter Erdogan makten allerede, men i teorien skal han være partiuavhengig og den utøvende makten ligger hos statsministeren og hans regjering, som utgår fra parlamentet.

• Grunnlovsendringene som det nå skal stemmes over, og som har fått støtte fra et flertall i parlamentet, vil bety at statsministerposten avskaffes og den utøvende makten plasseres hos presidenten og visepresidenten. Presidenten skal selv utnevne og sparke ministre.

• Endringene vil styrke den utøvende makten på bekostning av nasjonalforsamlingen og samtidig gjøre domstolene mindre uavhengige. Forslaget åpner også for at president Recep Tayyip Erdogan kan gjenvelges for ytterligere to femårsperioder. Dermed kan Erdogan bli sittende som president til 2029.

1 av 11VALGMØTE: VG fulgte president Recep Tayyip Erdogan på hans siste valgmøte i Saryier i iutkanten av Istanbul. På søndag holdes det folkeavstemning om grunnlovsendringer i Tyrkia. Dersom det blir «JA» får presidenten utvidet makt. Foto: HARALD HENDEN, VG

Frykter én-mann styre

Erdogans AKP-parti mener endringene vil gjøre staten mer effektiv og robust, og at dagens system skaper uklarhet og langsomme beslutningsprosesser.

• Opposisjonen mener endringene vil gi presidentembetet altfor mye makt, og at det kan føre til et «én-manns styre ved diktat». Europarådet har advart mot at endringene vil føre Tyrkia i en «farlig retning», i en punktvis gjennomgang du kan lese her.

• Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har fastslått at nei-siden i valget er blitt konsekvent motarbeidet. Det er også det samme opposisjonen selv forteller – i begynnelsen av valgkampen traff VG politikere fra nei-kampanjen som fortalte om vold og trusler.

• Det kurdiskvennlige partiet HDP opplevde å få partiledelsen arrestert i november sammen med elleve andre av sine folkevalgte, rett før prosessen med grunnlovsendringen ble påbegynt. De har like fullt fortsatt å drive kampanje, som du kan lese om her.

Erdogans popularitet

Valgkampen har utviklet seg til å bli et valg om man er for eller mot Erdogan, og trolig passer det presidenten perfekt. Erdogan fikk nær 52 prosent av stemmene da han ble valgt som president i 2014, og hans parti AKP har ofte klart å få rundt halvparten av stemmene.

• VG har fulgt tre av valgmøtene hans, der man kan snakke om betydelig persondyrkelse fra tilhengerne. Erdogan fremstår som svært dyktig i å bygge makt gjennom disse massemønstringene.

• Populariteten knyttes til at det er i Erdogans tid ved makten at de tyrkiske «megaprosjektene» er gjennomført, og sykehussektoren styrket, noe han gjentar gang på gang under valgmøtene.

• I tillegg har AKP støtte fra nasjonalistpartiet MHP, som har rundt tolv prosent av velgerne, og dermed ofte er «på vippen» i tyrkisk politikk. MHP har riktignok en fraksjon som motsetter seg endringene sterkt, og det samme gjelder for deler av AKP-velgerne. Der ligger usikkerheten.

1 av 8JA TIL ERDOGAN: En av Erdogans tilhengere har ordet «evet», ja på tyrkisk, skrevet på fingrene for å vise at hun støtter presidentens ønske om å endre grunnloven. Foto: Özge Sebzeci

Konflikt med Europa

Valgkampen til Erdogan både begynte og sluttet med fokus på konflikt med Europa, og det anstrengte forholdet til EU er et daglig tema i tyrkiske medier.

• Under sitt siste valgmøte før folkeavstemningen, der VG var til stede, ba Erdogan sine tilhengere om å «lære Europa en lekse» ved å støtte ja-siden. Da vil han åpne for å gjeninnføre dødsstraff, noe EU har vært tydelig på at ikke kan godtas.

• I mars var det voldsomt fokus på at tyrkiske ministere ikke fikk drive valgkamp i flere EU-land, og det ble full diplomatisk krise da den tyrkiske familieministeren likevel møtte opp i Nederland, og så ble sendt ut av landet.

• Det fikk Erdogan til å bruke knallharde karakteristikker, som å hevde at flere land i Europa var dominert av nazister. Erdogan har tidligere sagt at han også vil ha en folkeavstemning om å avslutte forhandlingene med EU.

• Men mye tyder også på at forholdet til Europa kan bli normalisert etter valget: Den tyrkiske regjeringen har signalisert at de ønsker hurtighet i forhandlingene om en fornyet toll- og handelsavtale, og at de vil press på for å følge opp flyktningavtalen fra i fjor med det for Tyrkia etterlengtede løftet om visumfrihet.

Reportasjer om det tyrkiske valget:

• Gikk til angrep på Europa

• Valgkamp med partiledelsen i fengsel

• Nei-siden i Tyrkia føler seg truet

• Erdogan trenger kurdernes stemmer

• Slik bygger Erdogan makten

Her kan du lese mer om