Eks-presidenten «mer krigersk enn noen andre»: − Vladimir Putins puddel

Dmitrij Medvedev (57) holder en røffere tone mot Vesten enn noen andre i Ukraina-krigen. En professor tror at eks-presidenten ofte opptrer beruset og mener at han er Vladimir Putins «puddel».

Han ble av mange vestlige ledere betraktet som en due da han var president i årene 2008 til 2012 - men beskrives nå ofte i Vesten som den verste krigshauken.

De fleste er likevel enige om at han er Vladimir Putins trofaste lakei.

I Det norske akademis ordbok defineres lakei som krypende, servil person, som på uverdig måte lar seg utnytte av andre og går andres ærend.

I løpet av Ukraina-krigen har han flere ganger truet med at Russland vil bruke atomvåpen.

Denne uken sa han at en mulig pågripelse av Vladimir Putin i Tyskland ville være en «krigserklæring», og at Russland i så fall ville sende «alle sine missiler i retning Bundestag og kanslerkontoret» i Berlin.

– Medvedev har ikke forandret seg det minste. Han har alltid vært Putins hånddukke, klar til å gjøre presis hva husbonden sier, mener professor i Stefan Hedlund ved Universitetet i Uppsala.

En hånddukke er en dukke man har på hånden og som buktalere ofte bruker.

– Da han lot som om han var president, var han veldig effektiv i å lure Vestens «russland-eksperter» til at Russland nå var på vei til å bli demokrati, markedsøkonomi og rettsstat.

Barack Obama forhandlet fram nedrustningsavtale med Medvedev i 2010 - etter at Russland hadde invadert Georgia i 2008.

– Obama var ikke ensom i denne groteske naiviteten, men hans «reset» gjorde stor skade - i kjølvannet av invasjonen av Georgia, sier professor Hedlund til VG.

Vladimir Putin hadde vært president fra 2000 til 2008 og grunnloven tillot ikke at han stilte til valg etter to perioder ved makten. Derfor ble hans kompis fra St. Petersburg, Medvedev, president, mens Putin i praksis fortsatt var Russlands sterke mann, men nå som statsminister fram til 2012.

– Da Putin overtok som president, ble Medvedev en bifigur som russere flest oppfattet som patetisk, samtidig som eksperter i Vesten fortsatte å håpe på at han tross alt representerte et annet og bedre Russland, sier Stefan Hedlund.

– I dag er han mer krigersk enn noen annen i den russiske ledelsen, trolig med ambisjon om å imponere Putin, som en dyktig puddel som lærer seg nye tricks.

Hedlund mener det er fullstendig utelukket at Medvedev skulle bli president igjen. Professoren tør samtidig snakke åpent om noe som i stor grad blir diskutert i sosiale medier:

– Hans åpenbare tegn på at han under offentlige opptredener konstant er beruset, antyder noe om hans tilstand.

Dmitrij Medvedev har vært svært synlig i forbindelse med Ukraina-krigen. Det skyldes ikke bare hans - til dels vulgære - utspill på Telegram, men også det faktum at han er nestleder i det mektige nasjonale sikkerhetsrådet, som på mange måter er Putins rådgivere om krigen, eller «den militære spesialoperasjonen» som russiske medier konsekvent kaller det.

Helge Blakkisrud ved Norsk Utenrikspolititiske institutt mener at Medvedevs forandring er taktisk:

– Utad har Medvedev utvilsomt gjennomgått et politisk hamskifte. Som president 2008-2012 ble han ofte omtalt som «liberaler». Etter fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022 har han imidlertid som nestleder av Sikkerhetsrådet fremstått som en av de mest «haukete» i den russiske toppledelsen. Uttalelsene han har kommet med om Ukraina og Vesten har blitt stadig mer ekstreme og rabiate, sier Blakkisrud.

– Samtidig har Medvedev alltid vært lojal til Putin. Den «nye» Medvedev utfordrer ikke Kremls linje, men er med på å bredde ut hva som er akseptert retorikk. Dermed bidrar han til å fremstille Putin som «moderat» i en russisk kontekst.

Seniorforskeren ser ikke helt bort fra at Medvedev kommer tilbake:

– Medvedev er ikke uten politiske ambisjoner. Skal han kunne gjøre et politisk comeback, er ikke den liberale agendaen han en gang var kjent for, veien å gå. «Haukerollen» er dermed, slik jeg ser det, taktisk nyttig både for Kreml og Medvedev selv.

Professor Klas-Göran Karlsson ved Lunds universitet fastslår at Medvedev er en mann som «snur kappen etter vinden»:

– Jeg opplevde ham som president som en vestorientert russisk politiker som til og med sa at han ville verne om rettsstaten. I dag er han den mest anti-vestlige i Putins gjeng og lar aldri muligheten gå fra seg til å legitimere krigen gjennom å beskrive det aggressive vests forakt for og aggresjon mot Russland, noe som forvandler spesialoperasjonen til en defensiv krig og russerne til ofre.

– Han er veldig avstemt med Putin. Det bør være umulig for ham å komme tilbake til sin gamle rolle vestvennlige rolle.

– Kan han komme tilbake som president?

– Det er ikke helt utenkelig, om Putin skulle forsvinne uten hans maktbase forsvinner, svarer professor Klas-Göran Karlsson.

Dmitrij Medvedev snakker godt engelsk, er tech-interessert og sa i sin tid ting som fikk vestlige ledere til å nikke fornøyd på hodet.

Han ble kjent med Vladimir Putin da begge jobbet for St. Petersburgs borgermester Anatolij Sobtsjak på 1990-tallet. Putin hentet ham senere til Moskva.

Da Putin overtok som president i 2012, ble Medvedev statsminister - og styrte i to-spann med Putin fram til 2020. Selv om det ikke var noen tvil om hvem som var sjefen.

Så ble han tilsynelatende borte, men etter invasjonen den 24. februar i fjor har Medvedev figurert stadig oftere både i russiske og vestlige medier.

Da begynte han å kommentere krigen - og ikke minst reaksjonene i Vesten på krigen. Men også andre temaer. Det gjør han på sin Telegram-konto, der han har to millioner følgere.

– Folk har spurt hvorfor jeg er så hard på Telegram. Svaret er at jeg hater dem. De er horunger og avskum. Så lenge jeg lever kommer jeg til å gjøre alt for at de skal forsvinne, skrev han i fjor sommer.

Hvem han mente med «de», er uklart.

I august avla han NATO-sjef Jens Stoltenberg et besøk:

– Han har dårlig hukommelse. Han har glemt hvem som vant 2. verdenskrig. Historien vil gjenta seg, skrev han.

Bakgrunnen var Stoltenbergs tale på Utøya der han sa at «konflikten i Ukraina er det farligste øyeblikket for Europa siden andre verdenskrig, og Russland kan ikke tillates å vinne».

I november kalte han Kyiv for «en liten russisk by» som måtte tas tilbake, og han kalte ukrainerne for «kakerlakker».

Edward Lucas ved Center for European Policy Analysis sammenligner Medvedevs rolle i russisk politikk med mafiagutta i «Sopranos»:

– Medvedev er som en av de svake karene i Tony Sopranos’ krets, som må gjøre farlige ting for å innynde seg hos sjefen, sier han til Business Insider.

Nylig kom Medvedev med en reaksjon på at president Volodymyr Zelenskyj har bedt sin statsminister vurdere et forslag om at Russland skal kalles Moskovy på ukrainsk.

Da tok Medvedev til Telegram, der han fabulerte på hvordan Russland skulle svare:

– Den øverste nazisten i Kyiv vil finne ut av spørsmålet om å omdøpe Russland til Moskovy. Vel, hva kan jeg si ...

Medvedev skrev at to av de vanlige russiske kallenavnene på Ukraina, Khokhlandija og Malorossija («Lille-Russland») ikke er nok:

– Schweinisch Bandera-Reich, foreslo Medvedev - på tysk - og prøvde trolig på den måten å kalle Ukraina nazistisk. «Bandera» er navnet på den kontroversielle ukrainske nasjonalisten og uavhengighetsforkjemperen Stepan Bandera (1909–1959), som i Russland stadig blir trukket fram som et symbol på fascistiske oppfatninger i Ukraina.

Ben Noble ved University College of London er også blant dem som ikke tror at Medvedev i bunn og grunn har forandret seg - men ser han heller som en opportunist som forsøker å spille spillet.

– Nå forsøker han å fremstå som relevant gjennom å være enda mer hauk-aktig enn de mest hauk-aktige, sier han til Business Insider.

PS: Ordet «hauk» brukes ifølge Det norske akademis ordbok om «en politiker som fører en hard, uforsonlig, aggressiv linje i utenriks- og forsvarspolitikk, til forskjell fra en due».