SPLID: Innkommende president Joe Biden har drevet valgkamp på å være en moderat leder for velgere i sentrum, mens stjerneskuddet Alexandria Ocasio-Cortez har vært tydelig på at hun vil dra partiet mot venstre. Foto: Angela Weiss, AFP og Andrew Harnik, AP

Bidens hodepine: Krangel i egne rekker

Det demokratiske partiet vant valget, men seiersrusen var kortvarig. Som president må Joe Biden samle et parti som er uenig med seg selv.

  • Nilas Johnsen

De forente stater er ikke bare dypt splittet mellom republikanere og demokrater, partiene er også splittet internt. Her er demokratenes stjerneskudd Alexandria Ocasio-Cortez intervjuet i New York Times podkasten «The Daily» denne uken:

– De to siste årene har det vært ganske fiendtlig internt. Eksternt har vi vunnet og vi får masse støtte, mens internt i partiet har det vært ekstremt fiendtlig mot alt som lukter progressivt, sier kongresskvinnen som ofte går under initialene AOC.

– Jeg visste ikke om jeg skulle stille til gjenvalg en gang, det har vært så ille, fortsetter hun.

Trodde på valgskred

Det demokratiske partiet har etter alle solemerker gjenvunnet presidentembetet og beholdt flertallet i Representantenes hus. Det gjenstår også en viss mulighet til å få flertall i Senatet, dersom det blir 50–50 etter omvalgene i Georgia, slik at innkommende visepresident Kamala Harris få en avgjørende stemme.

Mer om det skjulte dramaet: Kjemper lokalt mot kvinnelig «Mini-Trump»

Det kan høres ut som et godt valg, men det blir det ikke regnet som. Demokratene var sikre på et valgskred. Det ble forventet at man ville sikre et mer slagkraftig flertall i Representantenes hus, og det ble til og med fablet om en såkalt «super-majority» på 60 av 100 seter i Senatet. I stedet har de kommet svekket ut i Representantenes hus, og er langt unna målet i Senatet.

Mange steder har velgerne nemlig brukt det som kalles en «split ticket», og stemt frem Biden som president, men valgt republikansk i kongressvalget.

Selvransakelse

Organisasjonen «Third Way», som støtter en mer sentrumsbasert politikk, har laget en analyse som viser hvordan Det republikanske partiet angrep Demokratene og stemplet hele partiet som «radikale».

– Joe Biden er en egen merkevare som moderat, men Demokratene som parti virket for langt mot venstre for mange i store deler av landet, sier Jim Kessler, leder for Third Way, til The Washington Post.

Venstrefløyen i partiet vil hverken kalles «radikal» eller «liberal», den foretrekker å kalle seg «progressiv», slik Alexandria Ocasio-Cortez gjorde på The Daily.

– De progressive sier at vi trengte en grasrotkandidat. Det var feil. Vi trengte en som kunne sikre oss velgere på vippen, konkluderer Rahm Emanuel, tidligere stabssjef ved Det hvite hus under Barack Obama, i en artikkel i The New York Times.

VENSTREFLØYEN: Alexandria Ocasio-Cortez anses av mange som den fremtidige lederskikkelsen på venstresiden i Det demokratiske partiet, en rolle Bernie Sanders har hatt i flere år. Foto: Andrew Harnik / AP

Sosialist-krangel

Men det er et annet ord som Ocasio-Cortez, og ikke minst lederskikkelsen på venstresiden Bernie Sanders, forbindes med, nemlig «sosialist». Begge definerer seg som «sosialistiske demokrater».

To dager etter valget holdt kongressmedlemmer fra demokratene et telefonmøte som endte i krangel om bruken av ordet «sosialist». Flere moderate kandidater la skylden på venstrefløyen for at ikke partiet gjorde et bedre valg.

– Vi må ikke falle for disse republikanske utspillene mot oss, slo Ocasio-Cortez tilbake.

Vil mot venstre

Venstrefløyen, med Ocasio-Cortez og Sanders i spissen viser at de ikke har tenkt å sitte stille i båten nå som presidentembetet etter alle solemerker er sikret. De vil flytte partiet mot venstre, og hevder at årsaken til det skuffende resultatet var at man var for forsiktige og for gammeldagse.

– Lærdommen fra valget er ikke å gå vekk fra populære tiltak som gratis helsehjelp til alle, et grønt skifte i økonomien, minstelønn man kan leve av, justisreform og styrket barnevern, sier Bernie Sanders, gjengitt i The Guardian.

– Snarere må man ha en agenda som adresserer den desperate økonomiske situasjonen som arbeiderklassen føler, konkluderer han.

Republikanerne: – Var effektfullt

Republikanerne er på sin side godt fornøyd med uenigheten blant motstanderne.

– Vi har stemplet Demokratene, slik de selv har gjort, som den «sosialistiske» venstresiden. Vi er blitt latterliggjort for det, men det var veldig effektfullt, sier Tom Emmer, leder for republikanernes valgkamp til Wall Street Journal.

Det er for øvrig få tegn til åpen splid blant republikanerne: President Donald Trump og hans støttespillere har tilsynelatende fortsatt overtaket. Like fullt er det stadig flere republikanere som har kritisert presidenten for å komme med påstander om valgfusk, uten å ha bevis.

Trump møter også motstand fra «The Lincoln Project», republikanere som har som mål å bli kvitte presidenten. Like fullt er det bred enighet om at Trump og hans fløy vil forbli en viktig maktfaktor på republikansk side i mange år fremover.

Hva skjer nå: Donald Trump – verdens farligste ekspresident?

Kilder:

Mer om

  1. Amerikansk politikk

Flere artikler

  1. Kampen om Kongressen: Betyr kroken på døren for Riksrett

  2. Disse fire avgjør hvordan makten fordeles

  3. Senatet har godkjent Amy Coney Barrett som USAs nye høyesterettsdommer

  4. Politico: Biden vurderer republikanere som ministre

  5. Meningsmålinger: Republikanerne kan tape senatet

Fra andre aviser

  1. Mens Joe Biden venter på nøklene til Det hvite hus, har det brutt ut en fløykrig i hans eget parti

    Bergens Tidende
  2. De har hjulpet Biden frem. Nå vil de ha noe i retur.

    Aftenposten
  3. Bidens seier feires med stor jubel. Men på bakrommet er det «sinne og tårer».

    Aftenposten
  4. The Squad blir stadig større i Kongressen

    Aftenposten
  5. Nervepirrende valg til Senatet

    Fædrelandsvennen
  6. Republikanerne har bruk for Trump

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no