Disse fire avgjør hvordan makten fordeles

En styrtrik hvit kvinne, en svart prest, en ung journalist og en eldre forretningsmann: De kjemper om makten i Georgia, og kan avgjøre Joe Bidens fremtid.

  • Nilas Johnsen
  • Simen Grytøyr (design)

Skillelinjene går dypt i delstaten Georgia, som med sine fem millioner stemmer speiler splittelsen som gjennomsyrer hele USA. Hvite mot svarte. Fattige mot rike. By mot land.

Joe Biden ledet med rundt 14.000 stemmer over Donald Trump etter første opptelling i Georgia, en margin som var så liten at en omtelling for hånd ble satt i gang. Den nye runden med telling har ført til en bitter maktkamp om troverdigheten til valgkommisjonen i delstaten.

Natt til fredag kunngjorde delstatsmyndighetene at omtellingen er ferdig, og at den bekrefter Bidens seier. Ledelsen har minket til 12.284 stemmer.

Men selv om dette dramaet har fått stor oppmerksomhet, ville det trolig ikke ha fått noen betydning for utfallet av presidentvalget. Med mindre Trump lykkes i å bevise omfattende valgfusk med sine mange søksmål, noe som blir mindre sannsynlig for hver dag som går, så har Biden vunnet presidentvalget med eller uten Georgia.

VG i Georgia: Trump-supportere i harnisk

I skyggen av omtellingen pågår et annet politisk drama i Georgia, som faktisk kan få langt større påvirkning på politikken i USA. Kampen om flertallet i Senatet er fortsatt uavklart, og vil avgjøre i hvor stor grad Biden kan gjennomføre sin politikk som president.

Dersom republikanerne beholder flertallet i Senatet kan de stikke kjepper i hjulene for presidenten, men Biden kan ha et ess i ermet ved at visepresidenten får en stemme i senatet dersom det ender likt.

Alt avgjøres av hvem som får to senatsseter fra Georgia, som fortsatt ikke er fordelt. Som eneste delstat har Georgia en regel som betyr at det å få flest stemmer ikke er nok, man må komme over 50 prosent av stemmene for å vinne. Hvis ikke blir det omvalg, såkalt «runoff».

Senatet

De to setene som skal fordeles ved omvalg skal stemmes over den 5. januar. To dager før det nye Senatet skal samles for første gang, og drøye to uker før innsettelse av presidenten.

– Det er et veldig interessant og helt avgjørende omvalg, sier professor i statsvitenskap Todd Landman til VG.

Landman, opprinnelig fra Pennsylvania, er instituttleder ved Universitetet i Nottingham. Han beskriver maktkampen i Georgia som et «mikrokosmos» av det vi har sett i hele det amerikanske valget, både i kraft av hvem kandidatene er og hva de står for politisk.

– De fire kandidatene er svært ulike og representerer skillelinjene vi ser på nasjonalt nivå, forklarer han.

Mest oppmerksomhet er rettet mot setet der Raphael Warnock stiller mot Kelly Loeffler. De to kandidatene kunne knapt vært mer ulike:

Raphael Warnock (51) er fattiggutten med elleve søsken som ble prest, som ble politiker.
Kelly Loeffler (49) er forretningskvinnen, milliardæren og Trump-tilhengeren som ble senator som vikar.

I kampen om dette senatssetet stilte en rekke kandidater fra begge partier, og flere uavhengige. Republikanske Loeffler var favoritt siden hun hadde fått jobben som vikar i senatorsetet året i forveien, da den valgte senatoren trakk seg grunnet dårlig helse.

Hun endte på annenplass, med 26 prosent, klart bak demokraten Warnock som fikk 33 prosent.

Men når de to stiller mot hverandre i en ren duell blir det trolig langt jevnere: Skreller man vekk de uavhengige og gir de to gjenværende alle stemmene som deres partifeller fikk, ender de begge på 48 prosent.

Dødt løp med andre ord.

Raphael Warnock vokste opp i en sosialbolig i byen Savannah i Georgia, med en far som reparerte og solgte biler eierne hadde skrotet. Gjennom et føderalt tiltak for å hjelpe lovende ungdommer med å skaffe seg en utdannelse kom han inn på college, der han har studert psykologi, filosofi og teologi helt opp til doktorgradsnivå.

Han stiller til valg for første gang, men 51-åringen er erfaren som offentlig person. Siden 2005 har han hatt det prestisjefylte vervet som «førstepastor» i Ebenezer Baptist Church i storbyen Atlanta. I 2008 inviterte han daværende presidentkandidat Barack Obama til kirken.

Som førstepastor i baptistkirken følger Warnock i fotsporene til sitt store forbilde – borgerrettighetsaktivisten Martin Luther King Jr. var pastor i denne kirken. Warnock har selv vært aktiv i kampen for svartes rettigheter i USA, ikke minst i kampen mot politivold.

Afroamerikanske velgere har tidligere hatt svært lav valgdeltagelse i Georgia, men Warnock har fått drahjelp av stemmerettsaktivisten Stacey Abrams. Hun har jobbet for å registrere flere velgere fra fattige byområder i velgerbasene. Det kan ha gitt så mange som 800.000 nye velgere, de fleste av dem demokrater.

VG-reportasje: Visepresident gir svarte jenter et forbilde

Kelly Loeffler er en vellykket finanskvinne og eier av et profesjonelt basketballag for kvinner. Med en formue på 1.5 milliarder kroner er hun den rikeste senatoren i USA, anslår Forbes.

Akkurat som Warnock er hun relativt fersk i politikken, men i løpet av sin korte tid som vikar i senatet har hun klart å markere seg. Loeffler skryter av å være den «mest konservative republikaneren» i senatet, og gikk til valg på at hun hadde støttet Trump i 100 prosent av sakene.

Hun er en sterk motstander av abort, og har vært svært kritisk til «Black Lives Matter»-bevegelsen, som hun har beskyldt for å «ødelegge USA, innføre marxisme og fremme vold».

Loeffler er blitt knyttet opp til den såkalte QAnon-konspirasjonen, en teori om at en påstått varsler advarer republikanere mot «den dype staten». Ifølge teorien finnes det en skjult elite som styrer verden og står bak satanisme, pedofili og kannibalisme, og som i all hemmelighet bekjempes av president Trump.

Slike teorier høres kanskje spinnville ut, men de slår godt an blant deler av grasrota i det republikanske partiet.

Loeffler og ektemannen er blitt beskyldt for å berike seg på aksjehandel med innsideinformasjon fra en senatshøring om hvordan covid-19-pandemien ville påvirke amerikansk økonomi.

Hun solgte aksjene etter å ha blitt klaget inn til senatets etikkomité, der hun ble frifunnet av det republikanske flertallet.

Loefflers kampanje mot Warnock dreier stadig tilbake til gamle taler han har holdt, der han ifølge kritikerne ikke tar tydelig nok avstand fra det nye fy-ordet for konservative amerikanere, nemlig «sosialisme».

Ifølge konservative Fox News kaller Loeffler sin motstander for «den mest radikale og farlige kandidaten i USA».

Warnock avviser å være sosialist, men har helhjertet engasjert seg i saker som tidligere president Barack Obamas omstridte helsereform, noe mange republikanere mener er en form for «sosialisme».

– Warnock stemples som en sosialist, men han er en pastor i baptistkirken så han er tross alt mer knyttet til tradisjonelle verdier, som familie og gudstro, fastslår professor Todd Landman.

– Loeffler er en slags kvinnelig mini-Trump, noe som tiltrekker en del velgere og støter andre vekk. Siden hun er en så uttalt motstander av «Black Lives Matter» og stiller mot en svart kandidat, så er det en helt egen nerve i den duellen, fortsetter han.

Hva skjer nå: Donald Trump – verdens farligste ekspresident?

I den andre senatsduellen er det mer tradisjonelle skillelinjer mellom demokratiske og republikanske velgere som kommer frem.

Utfordrer Jon Ossoff (33) har gått på eliteskoler, jobbet som journalist og aldri hatt et politisk verv.
David Perdue (70) har holdt senatorsetet i seks år, og liker å påpeke at han har bygd seg opp fra grunnen.

Heller ikke i kampen om det andre senatssetet i Georgia klarte noen av kandidatene å få rent flertall: Ossoff fikk 48 prosent av stemmene i første runde, mens sittende senator David Perdue landet på 49,7 prosent.

Det høres jevnt ut, men bak tallene skjuler det seg nesten 85.000 stemmer i Perdues favør, så Ossoff har en svært krevende jobb foran seg.

Den unge demokraten kritiseres for å tilhøre «den urbane eliten», ettersom han gikk på en dyr privatskole i en eksklusiv forstad til Atlanta og har utdannelse fra prestisjefylte Georgetown University. Han har begrenset erfaring som utøvende politiker, men er ikke den novisen han fremstilles som.

Ossoff har nemlig vært rådgiver for en demokratisk kongressrepresentant, og i 2017 stilte han til valg da et sete i Representantenes hus ble ledig. Valgdistriktet hadde i en årrekke stemt frem republikanske kandidater, og Ossoff ble levnet få sjanser, men gjorde det overraskende bra.

Det gikk bare nesten, men ga verdifull lærdom som Ossoff har tatt med inn i denne valgkampen.

Den over dobbelt så gamle motkandidaten liker å fremstille seg som «en mann av folket». Tre dager før valget la mangemillionæren fra seg dressen til fordel for dongerijakke, og dro på kafé for å holde folkemøte. Der lot han seg avbilde med munnbind med «stars and stripes» på dinglende fra hånda.

Perdue peker gjerne på sin suksess fra forretningslivet og hevder at han har skapt 20.000 arbeidsplasser. Da han stilte til valg for første gang for seks år siden ba han velgerne sende en «arbeidende mann til Washington», og vant en klar seier.

Han ble regnet som en sikker vinner også i dette valget, men en annonse der hans jødiske motkandidat ble fremstilt med en forstørret nese og en tekst om at Ossof ville «kjøpe Georgia», ble kritisert for å spille på antisemittiske stereotypier.

Et mislykket forsøk på humor, ved å med vilje uttale navnet til Joe Bidens visepresidentkandidat Kamala Harris på feilaktig vis gang på gang, falt også i dårlig jord.

Perdue kaller Ossoff for «den radikale venstresidens kjæledegge», mens Ossoff kaller Perdue for «en feiging», siden han nekter å møte ham til nye debatter.

– Akkurat som de andre to motkandidatene er disse to også veldig ulike. Perdue er eldre og står til høyre i det republikanske partiet; mens Ossoff er ung og står til venstre i det Demokratiske partiet. Politisk er avstanden stor, påpeker professor Todd Landman.

Omvalget i Georgia blir helt avgjørende også på riksplan i USA grunnet maktfordelingen i det amerikanske motstykket til Stortinget.

Den amerikanske kongressen er nemlig todelt: Demokratene har allerede sikret seg flertall i Representantenes hus, men alle større politiske saker må opp i Senatet, der republikanerne altså leder med 50 seter mot demokratenes 48 seter.

Vinner demokratene begge omvalgene blir det 50–50, og da går visepresidenten, med all sannsynlighet Kamala Harris, inn som tungen på vektskålen.

– Dersom demokratene ikke lykkes i omvalgene i Georgia så vil Biden få det tøft. Enten må han inngå kompliserte kompromisser med motparten eller styre ved presidentordrer, forklarer Landman.

Todd Landman

Republikanerne har historisk sett hatt en fordel i omvalgene i Georgia. Forrige gang en demokratisk president vant delstaten var Bill Clinton i 1992. Også den gang måtte et senatorsete avgjøres ved omvalg: Den sittende demokraten fikk flest stemmer i første runde, men tapte likevel omvalget.

– To ting taler i republikanernes favør, og det er at både velgerne og valgkamparbeiderne er utmattet. Ved tidligere omvalg har republikanerne vært flinkere til å stemme i andre runde, forklarer professoren.

– Det er også mange mekanismer som gjør det vanskeligere for demokratiske velgere, særlig urbane afroamerikanere, å avgi sin stemme. Så omvalgene blir en test på hvor langt man har kommet i å endre dette, konkluderer han.

PS: En oversikt som The Washington Post har laget viser at velgerne i Georgia er delt mellom by og land. I rurale strøk stemmer et klart flertall på republikanerne, mens det er motsatt i storbyene. Også på dette planet gjenspeiler delstaten USA som helhet, en VG-oversikt viser nemlig at Biden gjorde rent bord i storbyene, mens Trump tok bygda.

Kilder:

The Washington Post: How Georgia became a swing state for the first time in decades

Fox News: Georgia runoff election: When is it and how will it work?

Harpers Bazaar: Why the Georgia Senate Runoff Elections Matter and How Organizers Are Preparing for Them

The Guardian: ‘They know their vote matters’: the Georgia Senate runoffs battle is already on

The New York Times: Democrats Work to Defy History in Georgia Runoffs That Have Favored G.O.P.

Foto: Damon Winter / The New York Times, Ethan Miller / AFP, Jessica McGowan / AFP, Branden Camp / AP, Evan Vucci / AP, Curtis Compton / Pool Atlanta Journal-Constitutio

Mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Rik artikkel

Flere artikler

  1. Georgia-senator testet positivt etter valgmøte med Pence

  2. Derfor er Georgia så viktig for Joe Biden

  3. Millioner har sett viralt debattklipp

  4. Bidens hodepine: Krangel i egne rekker

  5. Vil stanse republikanernes dommer-plan: – Kampen har akkurat begynt

Fra andre aviser

  1. Demokratene har fortsatt håp om å vinne Senatet. Det kan bli avgjørende når Biden blir president.

    Aftenposten
  2. Små sjanser for at demokratene vinner flertall i Senatet

    Aftenposten
  3. Republikanerne har bruk for Trump

    Bergens Tidende
  4. Dødt løp i kritisk vippestat. Trump hudflettes for tordentale.

    Aftenposten
  5. Senatorer frykter «republikansk blodbad». Flere tar nå avstand fra Trump for å redde eget skinn.

    Aftenposten
  6. Tre avgjørende spørsmål den nye høyesterettsdommeren kan få på sitt bord

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no