Stoltenberg letter på sløret om hektisk Syria-diplomati

NATO-sjef Jens Stoltenberg deltok aktivt i de vanskelige diskusjonene før Syria-angrepet. Men han snakket ikke direkte med USAs president Donald Trump.

johan.falnes@ntb.no
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

NTB møter generalsekretæren på NATOs hovedkvarter i Brussel. Der ledet han lørdag ettermiddag et ekstraordinært møte mellom de allierte for å diskutere den amerikansk-britisk-franske aksjonen mot Syria.

Etter møtet erklærte de allierte full støtte til angrepene.

les også

Erna Solberg: – Norge har forståelse for angrepet mot Syria

Stoltenberg forteller om omfattende konsultasjoner mellom de allierte i forkant av aksjonen.

– Jeg har hatt nær kontakt med ikke minst USA, Storbritannia og Frankrike, sier han.

Snakket med Mattis

Stoltenberg snakket med USAs forsvarsminister Jim Mattis kvelden før angrepet.

Men NATO-sjefen diskuterte ikke saken direkte med USAs president Donald Trump.

les også

Nordmenn i Damaskus: – Folk er engstelige for nye angrep

– Min kontakt har først og fremst vært med forsvarsminister Mattis og med USAs ambassadør til NATO her i Brussel. Jeg har også snakket med flere andre NATO-land om dette, sier Stoltenberg.

Ifølge ham har konsultasjonene pågått helt siden det antatte angrepet med kjemiske våpen i Syria fant sted den 7. april.

Sikre linjer

De allierte kommuniserer på en rekke forskjellige måter. Det er opprettet sikre linjer mellom hovedstedene for å sørge for at de kan kommunisere med hverandre uten å være redde for avlytting.

les også

Trump etter Syria-angrepet: – Perfekt utført

I tillegg har NATO-landene egne ambassadører på plass i Brussel.

– Det er derfor vi har faste representanter fra de ulike landene her, for at vi lett skal kunne kommunisere, forklarer Stoltenberg.

De politiske lederne sender også tekstmeldinger til hverandre. Men ikke om hva som helst.

– Du kan kommunisere en del på tekstmelding, men du kan ikke kommunisere om fortrolig informasjon.

Avgrenset aksjon

Syria ble også et viktig tema under besøkene Stoltenberg nylig har gjennomført i Canada, USA og Tyskland. Han regner dessuten med at saken vil bli diskutert når han besøker Tyrkia søndag og mandag.

USA, Storbritannia og Frankrike avfyrte mer enn 100 raketter mot ulike mål i Syria. Angrepene var utelukkende ment å ramme anlegg for produksjon og bruk av kjemiske våpen.

les også

Frankrike: Advarte Russland – som advarte Syria

Stoltenberg understreker at aksjonen var målrettet og avgrenset.

– Det var ikke et bredt angrep på det syriske regimet, men et angrep på tre spesifikke anlegg som er viktige for det syriske regimets kjemiske våpen. Det at det var så avgrenset, viser at det var en målrettet aksjon mot deres kjemiske våpen og ikke en aksjon mot regimet som sådan, sier Stoltenberg til NTB.

Sammensatt konflikt

NATO-sjefen beskriver borgerkrigen i Syria som en svært sammensatt konflikt der mange grupper slåss mot hverandre, og der det ikke fins noen enkel vei ut.

Ifølge ham har de allierte i NATO ikke noe ønske om å bli trukket inn som nok en part.

Han forsvarer likevel alliertes bruk av våpenmakt på syrisk jord, både for å bekjempe ekstremistgruppen IS og for å svekke regimets evne til å bruke kjemiske våpen.

– Det fins ingen militær løsning på konflikten i Syria. Vi trenger en politisk, fredelig, forhandlet løsning. Men vi kommer ikke nærmere en slik løsning ved å begynne å akseptere mer bruk av kjemiske våpen. Tvert imot, det vil gjøre det enda vanskeligere å nå en politisk løsning, sier Stoltenberg.

– Vi kan ikke sitte stille og se på at kjemiske våpen blir brukt i Syria, for da vil vi gradvis normalisere og akseptere det, advarer han.

Her får du en oppsummering av noen av de mest alvorlige krigshendelsene i Syria:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder