VINNERNE: Kvartetten som ble tildelt årets fredspris fra Nobelinstituttet. Fra venstre: lederen for den tunisiske menneskerettighetsorgnaisasjonen,Abdessatar Ben Moussa Abdessatar Ben Moussa, generalsekretær i den tunisiske arbeidstageorgnaisasjonen, Houcine Abassi,president i den tunisiske arbeidsgiverorganisasjonen, Wided Bouchamaoui og advokat Fadhel Mahfoudh fra den tunisiske advokatforeningen, under en feiring av tiodelingen i Paris tirsdag. Foto: Bertrand Guay , Afp

Den tunisiske kvartetten får Fredsprisen torsdag: Dette må du vite om fredprisvinnerne

Da en politiker ble skutt og drept utenfor sitt hjem, med kona og datteren som vitner, holdt demokratiprosessen i Tunisia på å rakne. Noen ville det annerledes.

  • Kari Aarstad Aase

Artikkelen er over fire år gammel

Det brutale drapet på politikeren førte til stiftelsen av Kvartetten for nasjonal dialog. I morgen mottar de fire samfunnsorganisasjonene Nobels fredspris for å ha reddet landet fra borgerkrig og kaos.

OPPTØYER: En drøy uke etter at grønnsakshandleren som satte fyr på seg selv, døde i januar 2011, var det store demonstrasjoner og opptøyer mot det autoritære styret i Tuinisia. Her bruker politiet tårgass mot demonstranter. Foto: Christophe Ena , Ap

Hvorfor gjorde de det?

Da den tunisiske opposisjonspolitikeren ble skutt og drept på åpengate en sommerdag i 2013, så det ut som spiren til et demokratisk styre i Tunisia skulle ende i kaos og vold.

Det var det andre politisk motiverte drapet på et halvt år, og demonstrasjonene var mange og voldsomme. Demonstrantene krevde blant annet at koalisjonen som ble ledet av islamistpartiet, måtte gå av.

Siden grønnsakshandleren Mohamed Bouazizi i desember 2010 satte fyr på seg selv i protest mot politiets trakassering av ham, hadde landet snublet seg fremover mot mer demokrati.

SISTE BESØK: Ikke lenger etter dette besøket på et sykehus i Tunisia i desember 2010, døde Mohamed Al Bouazzizi, og president Zine El-Abidine Ben Ali ble styrtet. Grønnsakshandleren tente på seg selv i protest mot trakassering fra politi og myndigheter. Det ble starten på Jasminrevolusjonen i Tunisia, som igjen ble startskuddet for den arabiske våren. Foto: Ho , Reuters

Bouazizi døde av skadene i januar 2011, og det førte til at det brøt ut store protester over hele landet mot korrupsjon og det autoritære styre.

Grønnsakshandlerens død ble starten på den arabiske våren. Presidenten gjennom 23 år, Zine El Abidine Ben Ali, ble kastet og opposisjonen vant et demokratisk gjennomført parlamentsvalg senere samme år.

GLAD OG STOLT: President i den tunisiske arbeidsgiverorganisasjonen,Wided Bouchamaoui, viser glede etter å ha fått vite at Kvartetten hun var en del av , er tildelt Nobels fredspris 9 oktober i år. Foto: Fethi Belaid , Afp

Men i 2013 holdt det på å rakne.

Hvem er de?

En av Tunisias styrker er at de hadde en sterk og fungerende sivilstat. Frykten for at det skulle ende som i Egypt, med revolusjon og kontrarevolusjon, drev fire nøkkelorganisasjoner sammen om oppgaven å redde det skjøre

demokratiseringsprosjektet. Kvartetten består av Fagbevegelsen UGTT, menneskerettsorganisasjonen LTDH, arbeidsgiverorganisasjonen UTICA og den nasjonale advokatforeningen. Hver av organisasjonene representerer forskjellige verdier i det tunisiske samfunnet, som arbeidsliv, velferd, rettsprinsipper og menneskerettigheter.

RAKNER: I 2013 holdt den skjøre demokratiprosessen i Tunisia på å rakne, etter at to politikere var skutt på gaten. Demonstranter krevde blant annet regjeringens avgang. Foto: Hassene Dridi , Ap

Fagbevegelsen UGTT tok det første initiativet til den utradisjonelle kvartetten. Under skiftende regimer siden 1957 har de spilt en sentral, politisk rolle i det tunisiske samfunnet. De tok kontakt med de tre andre gruppene og sammen dannet de kvartetten.

Hva gjorde de?

Kvartetten for nasjonal dialog har arbeidet for å styrke viktige samfunnsinstitusjoner og få gjennom en ny, demokratisk grunnlov. Den sikrer rettigheter for hele befolkningen, uavhengig av kjønn, politisk overbevisning og religiøs tro.

Hvordan gjorde de det?

Fagbevegelsen UGTT tok det første initiativet til den utradisjonelle kvartetten.

De sivile gruppene ledet og meglet i samtaler mellom forskjellige politiske parter og fikk dem til å enes om et veikart som inkluderte kompromisser om konstitusjonen, et teknokratisk overgangsstyre og en kommisjon for uavhengige valg. I løpet av seks måneders intense forhandlinger, klarte de å bringe Tunisia vekk fra stupet og tilbake på demokratisporet.

VINNER: Generalsekretær i den tunisiske arbeidstagerorganisasjonen, Houcine Abassi, møter journalister etter å ha fått vite om tildfelingen av Nobels fredspris 9 oktober i år. Foto: Fethi Belaid , Afp

Etterpå

Etter suksessen som blant annet kulminerte i frie, demokratiske parlaments- og president valg i fjor, har organisasjonene gått hver til sitt.

Tunisia står fortsatt overfor store utfordringer, inkludert folkelig misnøye med regjeringen, som i stor grad består av eliten fra før Jasmin revolusjonen i 2011. Landet har også vært utsatt for alvorlige terrorangrep, det ene der 38 turister ble drept på stranden og hotell i feriestedet Sousse i juni i år.

Men som den eneste av statene fra den arabiske våren, har Tunisia beholdt sin tro og sin streben etter demokrati.

Les også

Mer om

  1. Nobels Fredspris
  2. Tunisia

Flere artikler

  1. Fredsprisvinner: – Dette er en pris til alle i Tunisia

  2. Høy pris å forsvare

  3. Årets fredsprisvinner: Kvartetten fra Tunisia: Holmås: Vi må heie på Tunisia

  4. Five: – Færre på flukt om flere hadde gjort som Tunisia

  5. Varsler en ny arabisk vår

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder