ELLEVILT OG SPEKTAKULÆRT: Ingen aner om det vil fungere, når det kan stå klart eller hvor dyrt det vil bli. Men slik tenker man seg gigantspeil i rommet – som skal kontrollere global oppvarming.

ELLEVILT OG SPEKTAKULÆRT: Ingen aner om det vil fungere, når det kan stå klart eller hvor dyrt det vil bli. Men slik tenker man seg gigantspeil i rommet – som skal kontrollere global oppvarming. Foto: Science Photo Library

Må redde kloden med ting vi ikke kan

Tøffere klimamål kan kreve elleville tekno-prosjekter

Hva om vi bare sender ut noen kjempespeil i bane rundt
jorden? Så kan vi styre solmengden som vi vil?

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Ukjente og uutforskede tekniske løsninger kan vise seg å bli en nødvendighet for at Parisavtalen om stans av global oppvarming skal lykkes. Dette gjelder både å utvikle såkalte «negative utslipp» ved å fange og fjerne CO₂.

Men det er også stadig mer aktuelt både å manipulere solens stråler og faktisk å gjøre klodens overflate lysere.

Se alle ideene lenger ned i saken!

Oljesjef: Verden trenger norsk olje

Må fjerne CO₂

For 20 år siden var det nesten tabu blant klimaforskere å snakke om slike løsninger – først og fremst fordi de tok bort fokuset på det aller viktigste: Å fjerne årsaken til global oppvarming, nemlig galopperende utslipp av klimagasser.

Men i dag er tonen en annen: Faktisk forutsetter klimaavtalen som ble inngått i Paris i fjor at vi i tillegg til umiddelbar og meget bratt reduksjon i CO₂-utslipp – også må lykkes med hittil ukjente tekniske løsninger som å fjerne CO₂ fra luften og lagre den i enorme mengder, sikkert og lekkasjefritt – til evig tid.

Hvis ikke kan vi bare glemme å stanse oppvarmingen på 1,5 grader.

Les også: Vi må kutte mer hjemme

Kunstige metoder

– Det er ingen enkel måte å oppnå 1,5-gradersmålet, skriver de to klimaforskerne Andy Parker og Oliver Geden i siste nummer av tidsskriftet Nature.

De peker på at såkalt solar geoengineering kan vise seg å være helt nødvendig – altså å redusere soloppvarmingen på en kunstig måte.

Forskningsdirektør Bjørn H. Samset ved Cicero senter for klimaforskning viser til at det ikke ville vært noe problem om vi kunne kutte alle menneskelige CO₂-utslipp nå – til null. Men det kan vi ikke:

– Skal vi nå målene, trenger vi metoder som hjelper på mens vi tilpasser oss og utvikler annen energi. Dette gjelder både om vi har 1,5 graders økning eller 2,0 graders økning som mål, sier han.

Les også: Disse ti tiltakene kan redde klimaet

Får til det vi vil

Å fjerne CO₂ fra luften og lagre den evig vil være vanskelig. Forskningshistorien viser likevel at vi gjerne får til det vi vil, mener han:

– Så lenge ting ikke er umulig, viser historien at det går an, hvis det settes av ressurser. Vi snakker om å få dette i stand innen 2050. Det blir vanskelig, men 35 år er forholdsvis lang tid, sier Samset.

Klimaforsker Helene Muri ved Universitetet i Oslo, Institutt for geofag, var nylig med på en internasjonal rapport om nettopp spektakulære klimametoder – som solar geoengineering.

Hun har ikke tro på gigantspeil i rommet, men sier:

– Jeg tror det vil bli vanskelig å holde kloden under 1,5 graders oppvarming i dette århundret med bare utslippskutt kombinert med karbonfangst og -lagring. Den mest relevante metoden innen geoengineering er nok å spre ørsmå partikler i stratosfæren for å dempe solinnstrålingen noe.

Blame-game

Hun peker på at flere geoengineering-forslag vil kunne medføre påstander om uønskede klima-effekter andre steder – og at det kan oppstå «blame-game» – gjensidige beskyldninger mellom land.

– Hva om vi gjør et inngrep over Nordpolen og så uteblir av en eller annen grunn monsunen i Asia, med trussel mot livsgrunnlaget for flere hundre millioner mennesker? Min personlige oppfatning er at vi i så fall heller skal akseptere noe mer oppvarming i stedet for å gå ned hele den usikre og kostbare løypa med solar geoengineering, sier hun til VG.

Har du en god ié? Her er i alle fall de mest sentrale forslagene til å bruke ukjent teknologi – kort sagt: Vi skal redde kloden med ting vi ikke kan!

Enorme solskjold i bane rundt jorden

Bakgrunn: Speilene eller skjoldene vil opptre som satellitter, speil kan fjernstyres

Formål: Redusere innstrålingen på steder hvor det er mest ønskelig

Realisme: Liten. Neppe gjennomførbart i forutsigbar fremtid.

Kjent teknologi: Nei.

Fordeler: Kan dempe risikoklima, redusere sykloner og dempe global oppvarming

Ulemper: Trolig kostbart. Kan bli knust av skrot og meteoritter i rommet. Kan også føre til konflikter mellom regioner

Spre støv i atmosfæren

Imitere vulkanutbrudd – spre mikropartikler som sulfat eller titandioksid i stratosfæren

Bakgrunn: Store vulkanutbrudd sprer ørsmå, lyse sulfatpartikler høyt oppe i atmosfæren, dette sprer seg over hele kloden og reduserer temperaturen målbart. Slike partikler kan også skytes opp, spres fra fly eller fra ballonger

Realisme: Antas teknisk mulig, men spredningen er ikke testet. Vil kreve enorme volum, som dessuten vil øke parallelt med drivhusgassutslippene.

Formål: Redusere solinnstrålingen, og dermed global oppvarming.

Kjent teknologi? Ja, bortsett fra hvordan vi får partiklene spredt fra fly/ballonger.

Fordeler: Antas å være den billigste av metodene, og også den som er teknologisk nærmest å være realiserbar.

Ulemper: Kan muligens skade ozonlaget.

Sminke bondelandet

LYSERE ÅKRE: Hvis artene vi dyrker er lysere, vil det reflektere mer varme. Foto: Frank May NTB scanpix

Gjør dyrket mark lysere, så den reflekterer varme bedre

Bakgrunn: Mye sollys reflekteres allerede tilbake til verdensrommet på grunn av lys bakke. Ved overgang fra skog og til dyrket mark, byer og asfalt har vi gjort at mer sollys tas opp. Her kan vi skru denne effekten tilbake

Realisme: Absolutt mulig. Men vi har allerede flere lyse arter – hvete, mais og ris er alt ganske lyse.

Fordeler: Forsterker bare naturlig prosess. Ingen kjemikalier. Fremmer matvareproduksjon.

Ulemper: Kan ha liten effekt. Kan låse oss til en type matproduksjon, som kanskje ikke fortsetter å være ideell når jorden varmes videre.

Sminke byene

Gjøre urbane strøk lysere, lysere hustak, veier og fortau

Formål: Byer er mørke, og de dekker en stadig økende del av overflaten på jorden. Ved litt maling kan de lett gjøres lysere, og dermed sende tilbake mer solstråling.

Realisme: Lett å gjennomføre, billig, men flere studier viser at effekten vil være minimal. Hustak i varme strøk er gjerne lyse allerede, nettopp på grunn av den svalende effekten

Kjent teknologi: Ja

Fordeler: Lett, billig, effekt lokalt, og gjør våre triste byer lysere.

Ulemper: Studier viser at dette neppe vil ha noen globalt målbar effekt

Sminke skyene

LYSERE SKYER: Hvis saltvann sprayes opp fra havet, vil skyene kunne bli lysere og reflektere varme solstråler bedre. FOTO: ESPEN RASMUSSEN Foto: VG

Gjøre havskyene lysere ved hjelp av salt sjøvann

Formål: Med lysere skyer reflekteres mer sol tilbake til verdensrommet, og dermed hemmes global oppvarming

Realisme: Antas teknisk mulig, men ikke testet. Godt undersøkt i klimamodeller.

Kjent teknologi? Tja, usikkert hvordan saltet kan spres.

Fordeler: Sender bare sjøspray opp i atmosfæren, ikke sulfat eller andre potensielt skadelige stoffer. Påvirker skyene, som antas å ha litt mindre effekt på nedbør og sirkulasjon enn å spre sulfat over hele kloden.

Ulemper: Uvisst hvor sterk effekten faktisk vil bli, da skyer fortsatt er dårlig forstått i klimamodeller. Også her kan vi frykte at vi får endringer i nedbør, selv om vi kan stabilisere temperaturen.

Redusere høye cirrusskyer

CIRRUS-SKYER: Godværsskyer som holder på jordvarmen. Foto: Stockfoto

Gjøre cirrus-skyene tynnere: Disse skyene hindrer varmeutstråling fra jorden, men

kan påvirkes

Formål: Cirrusskyer – godværsskyer – finnes over 7000 meter, i troposfæren. Disse kan reduseres ved å spre ørsmå partikler – aerosoler – som hemmer dannelsen.

Realisme: Beregninger sier at det kan fungere.

Kjent teknologi: Teknologien for å spre partikler er ikke kjent

Fordeler: Kan gjøres over bare en liten del av kloden, og uten skadelige stoffer. Antas å være relativt billig.

Ulemper: Kan slå motsatt, og forsterke oppvarmingen. Kan påvirke eller beskyldes for å påvirke regnmønstre andre steder på kloden.

MÅNELANDING: Å få kontroll på CO₂ var Jens Stoltenbergs store tanke – vår tids månelanding. Hittil er dette ikke løst. Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Forbrenning med CO₂-filter

Fange opp CO₂ under forbrenning av fossilt brennstoff som olje, kull og gass.

Formål: Hindre økte utslipp av varmende klimagasser til atmosfæren

Realisme: Brukbar hvis teknologien sitter. Men husk volumet på CO₂-utslippene er gigantisk – ett tonn naturgass utviklet to tonn CO₂ ved forbrenning. Hvor skal vi gjøre av all CO₂-gassen?

Kjent teknologi: Nei. Ikke teknisk utviklet eller økonomisk utredet – trass i mange år med forsøk

Fordeler: Vil være et globalt gode, utslippskutt vil muliggjøre fortatt bruk av fossile brensler mens vi legger om til alternativt

Problemer: Kan bli for dyrt. Kan kreve for mye energi. Lagring kan bli vanskelig.

Naturlige CO₂-fangere

SKOGEN JOBBER: Voksende trær er en stor CO₂-spiser. Men trærne må graves ned etter bruk! FOTO: KYRRE LIEN/VG

Stimulere naturens egen CO₂-opptak

Bakgrunn: Både voksende trær, alger i havet og enkelte steinsorter tar opp CO₂ fra

luften i stor stil. Dette kan stimuleres kunstig, med dyrking av trær, gjødsling av havet med jernspon, og med utgraving og oppvarming av CO₂-slukende olivin-stein.

Formål: Redusere CO₂-nivået i atmosfæren globalt

Realisme: Høyst usikker. Treplanting tar plass og tid – trærne må graves om de skal holde på CO₂-en. Steinsorten olivin utredes – kan oppta betydelige mengder CO₂ naturlig, og mye raskere om den varmes opp. Teknikken er ikke testet i stor skala.

Fordeler: Lavteknologisk. Verden har rikelig med olivenstein.

Ulemper: Gjødsling av havet kan ha miljøeffekter på det øvrige livet i havet.

Kunstige CO₂-fangere

Fange opp CO₂-molekyler i stor stil rett ut fra luften

Bakgrunn: Foregår naturlig – både trær og havet tar opp enorme mengder CO₂. Skal økes i stor skala

Formål: Ikke bare redusere utslippene, men også fjerne gamle utslipp

Realisme: Høyst usikker, men forutsettes langt på vei i Parisavtalen fra 2015

Kjent teknologi? Nei. Økonomi også ukjent. CO₂-mengden er gigantisk

Fordeler: Global løsning, dette vil komme hele kloden til gode.

Ulemper: Lagring kan bli vanskelig, kostbar – og må vare evig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder