Afrah (28) mistet familiemedlem i Jemen-terroren: – IS-innblandingen er en oppskrift på katastrofe

Publisert: Oppdatert: 23.03.15 00:21
UTENRIKS

140 drept på fredag

Jemen splittes opp i flere maktbaser

IS og al-Qaida i dødelig terrorkonkurranse

Afrah Nasser måtte flykte fra Jemen etter å ha blitt truet på livet under opptøyene i 2011. Siden har landet hennes smuldret opp – og er nå i ferd med å kollapse helt.

– Jeg er veldig lei meg og ekstremt bekymret over Jemens fremtid. Situasjonen blir bare verre og verre. Jeg er redd for min familie og mine venner, sier Afrah Nasser (28) til VG etter fredagens blodige moskee-angrep, som drepte 140 mennesker i hovedstaden Sana.

I 2011, da den arabiske verden ble snudd på hodet av en bølge av massive folkeprotester, sto den da 25 år gamle Afrah på et torg i hovedstaden og ropte i frustrasjon.

I tillegg skrev hun journalistiske artikler, blogget, og ble en tydelig stemme mot Jemens president gjennom flere tiår, Ali Abdulla Saleh. CNN mente hennes blogg var en av Midtøstens viktigste, og hos BBC ble hun nevnt som en av 100 kvinner som endret verdens mediedekning.

Hennes stemme ble etter hvert for sterk, for noen. Hun ble truet på livet for uttalelser mot regimet, og måtte søke politisk asyl i Sverige, hvor hun nå bor.

Slik er en voldsspiral

Mens Afrah har vært i utlandet, har hennes Jemen gått i oppløsning, i en voldsspiral ingen har funnet veien ut av:

I 2012 måtte mannen Afrah sto opp mot, Jemens president Ali Abdulla Saleh, gi fra seg makten. Planen var at visepresidenten, Abd-Rabbu Mansour Hadi, skulle sitte i en overgangsperiode på to år, før det skulle holdes frie valg.

Det ble ikke så rosenrødt:

Hadis regime slåss både mot sunnimuslimske al-Qaida på den arabiske halvøy (AQAP) og den sjiamuslimske Houthi-militsen nord i landet. De to militsene er i krig mot hverandre.

I januar tok houthiene kontroll over det meste av hovedstaden Sana. I februar kunngjorde Houthi-bevegelsen at de hadde oppløst nasjonalforsamlingen. Maktovertagelsen er ikke anerkjent av FN eller andre.

Hadi, som fortsatt anser seg som Jemens president, flyktet i februar til Aden, og forsøker å etablere en maktbase i byen, som var hovedstad i Sør-Jemen fram til 1990. Befolkningen i Aden har lenge ønsket en løsrivelse fra nord, og landet er nå i ferd med å deles i to maktbaser.

Og som om det ikke er nok: Nå har terrororganisasjonen IS også meldt sin ankomst.

Dødens fredagsbønn

På fredag gikk hundrevis av sjiamuslimske troende til moskeer i hovedstaden Sana, slik de gjør hver fredag. Der, i to ulike moskeer, gikk selvmordsbombere til aksjon. De utførte angrepet på vegne av IS.

140 ble drept – det dødeligste angrepet på sivile i Jemens nyere historie. I tillegg markerte angrepet det hittil største IS-angrepet utenfor deres kjerneområde i Syria og Irak.

– Alle jeg kjenner i Jemen er rammet av fredagens angrep. Familie og venner er oppløst i sorg. Min kusines mann ble drept. Det samme ble onkelen til en annen kusine. Alle kjenner noen som er rammet. Det er hjerteskjærende, skriver hun til VG i en e-post.

I et lydklipp som IS publiserte etter angrepet, sa de at det var deres «Sana-provins» som sto bak angrepet. (IS omtaler ofte sine grupper utenfor Syria og Irak for provinser. Boko Haram kalles nå deres «Vest-Afrika-provins»)

«Dette angrepet er bare toppen av isberget. Houtiene må vite at Den islamske stats soldater ikke er fornøyde, eller vil hvile, før vi har utslettet dem» sa IS i lydklippet.

– al-Qaida tar avstand

Selv om AQAP regnes som en av verdens farligste al-Qaida-grupper, har organisasjonen valgt å ta offentlig avstand fra angrepene mot moskeene i Sana.

– Vi understreker at vi følger instruksjonene til sjeik Ayman al-Zawahiri (al-Qaida-lederen) om å unngå å ramme moskeer og markeder, heter det i en uttalelse fra AQAP.

Dette kan være et trekk for å tiltrekke seg støtte fra befolkningen i kampen mot houti-militsen i nord.

– At IS nå er involvert i landet, er en oppskriften på en katastrofe. Vi må vente oss flere angrep, og de vil ikke slutte på lang tid, sier Afrah til VG.

– Hva sier folk du snakker med hjemme i Jemen?

– Det jeg ofte får høre er at vi ikke kan håpe på at ting blir bedre. Folk er ufattelig frustrerte. Mange har mistet håpet.

Her kan du lese mer om