MASSIV OPERASJON: Maskerte politimenn suser igjennom politisperringene i sentrum av Brussel under en omfattende, koordinert politiaksjon i tre byer. Kilder med kjennskap til etterforskningen hevder nå at et større terrorangrep mot den belgiske hovedstaden er blitt avverget. Foto: Frode Hansen , VG

Kilder til belgisk avis: Avverget terrorangrep som i Paris

BRUSSEL (VG) Informasjon om at terrorister planla å gjennomføre terrorangrep i Brussel, førte til den massive politioperasjonen søndag kveld. Dette skal ha avverget et større
terrorangrep lik det som skjedde i Paris, melder en belgisk avis.

Artikkelen er over fire år gammel

Den belgiske avisen De Tijd skriver at de har sine opplysninger om det avvergede angrepet fra «velinformerte kilder».

Da Belgia våknet til nyheten onsdag morgen, var landet fremdeles i høyeste beredskapsmodus. Mandag bestemte det nasjonale sikkerhetsrådet at terrorberedskapen skal opprettholdes på nivå 4 – det høyeste nivået, som indikerer en overhengende terrortrussel – frem til en ny vurdering gjøres neste mandag. Det betyr at EU-hovedstaden fremdeles vil være preget av tung militær tilstedeværelse, slik den har vært siden lørdag.

Likevel mener nå etterforskningskilder at terrornettverket som planla angrep i Brussel nå skal være «destabilisert». Det pågår fremdeles en klappjakt på flere personer som knyttes til dette nettverket.

Massiv operasjon

I en omfattende politioperasjon søndag kveld og mandag morgen slo belgisk politi til mot 22 adresser i Brussel, Charleroi og Liége. Etterforskerne skal nemlig ha hatt informasjon om at et stort angrep mot flere mål i Brussel, slik som skjedde Paris, var på trappene.

Landets ledende politikere, samt sikkerhetstjenestene, møttes søndag kveld i landets nasjonale sikkerhetsråd. Stemningen skal ha vært meget spent, fordi man skal ha hatt informasjon om nært forestående angrep, ifølge avisen.

Etter den massive operasjonen, hvor kun én person er siktet for medlemskap i terrororganisasjon og deltagelse i terrorisme, mener imidlertid etterforskerne nå at støttenettverket bestående av sympatisører, adresser og gjemte penger skal være «brent».

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SPIONSJEF: General Eddy Testelmans (med koffert) er øverste sjef for Belgias militære etterretningstjeneste. Her forlater han et krisemøte i det nasjonale sikkerhetsrådet søndag kveld, hvor han sitter sammen med blant andre sjefen for den sivile etterretningstjenesten, føderalt politi og påtalemyndighet, samt landets politiske ledelse. Samme kveld skal et større terrorangrep mot den belgiske hovedstaden blitt avverget. Foto: Frode Hansen , VG

Etterretningstjenester i hardt vær

Nyheten om at et større terrorangrep i den belgiske hovedstaden skal være avverget, kommer i grevens tid for landets utskjelte sikkerhetstjenester.

Den hemmelighetsfulle sjefen for den militære Algemene Dienst Inlichting en Veiligheid (ADIV), har sammen med den sivile etterretningsorganisasjonen Staatsveiligheid vært i hardt vær etter terrorangrepene i Paris. Flere av terroristene som gjennomførte de blodige angrepene hadde sterk tilknytning til Belgia, og mange har spurt seg hvordan disse kunne gå under radaren til landets sikkerhetstjenester, som nå utpekes som et svakt ledd i Europas sikkerhet.

Etter et krisemøte i Belgias nasjonale sikkerhetsråd søndag kveld, stormet sjefen for den militære etterretningstjenesten Eddy Testelmans ut og kastet seg inn i en ventende svart Mercedes, som spant av gårde med blålys og sirener. Han har så langt ikke uttalt seg om Paris-angrepene.

Sikkerhetstjenestene skal ha forsøkt å holde kontroll på minst tre av angriperne fra Paris, og ifølge Reuters skal til og med en av dem ha blitt deportert fra Tyrkia i januar, med beskjed om at han var blitt radikalisert – uten av belgiske sikkerhetstjenester klarte å stoppe noen av dem.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

BEVÆPNET: Det er en tungt militær tilstedeværelse i Brussel. Foto: Mattis Sandblad , VG

Klappjakt på etterlyste terrorister

Det pågår fremdeles en storstilt jakt på 26-åringen Salah Abdelslam, som greide å komme seg unna etter angrepene. Han skal ha blitt stoppet av fransk politi i en kontroll etter angrepene, men de lot han kjøre videre. Senere er det kommet rykter om at han var blitt observert i Belgia, blant annet at han skal ha stukket av fra en veikontroll ved byen Liege, men dette har den føderale påtalemyndigheten tilbakevist.

Broren til terror-ettersøkt: «Jeg foretrekker å se min bror i fengsel heller enn på kirkegården»

Sikkerhetstjenestene overbelastet

I forhold til antall innbyggere, har Belgia flere fremmedkrigere i Syria og Irak enn noe annet land i Europa. Omkring 130 av rundt 500 fremmedkrigere har trolig returnert. Etterretningstjenestene forsøker å følge antatte ekstremister tett, men antallet er for stort.

Den belgiske eksperten Kristof Clerix sier til The Economist at en sikkerhetstjeneste på rundt 1000 skal holde øye med en overvåkningsliste på 800.

– Sikkerhetstjenesten vår har en vanskelig jobb, understreker han.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Velkjent problemområde

Nettverk av ekstremistiske islamister har drevet effektiv radikalisering og rekruttering av fremmedkrigere i Belgia – spesielt det i tett befolkede Molenbeek i Brussel, der en rekke mistenkte jihadister har hatt tilholdssted og klart å operere underjorden.

Terrorist-rekruttererne har trolig hatt en enklere jobb på grunn av høy arbeidsledighet blant ungdom og en følelse av fremmedgjøring i deler av landets innvandrergrupper.

Problemet er ikke nytt. Claude Moniquet ved analysesenteret ESISC sier til AFP at Molenbeek har vært en rekrutteringsbase i mer enn 20 år og fostret ekstremister som har deltatt i krigene i Algerie, Afghanistan og Bosnia.

Fransk kritikk

Frankrikes president François Hollande er blant dem som har uttalt at angrepet var planlagt i Syria, men organisert i Belgia. Tidligere sjef for den franske etterretningsorganisasjonen DGSE, Alain Chouet, har anklaget belgierne for å ha sovet i timen når det gjelder overvåkning av radikale islamistmiljøer. Det er imidlertid blitt klart tilbakevist av Belgias statsminister Charles Michel:

– Jeg godtar ikke kritikken som er et forsøk på å sverte arbeidet til sikkerhetstjenestene våre, sa Michel i den belgiske nasjonalforsamlingen torsdag i forrige uke.

På sparebluss

I januar gikk den militære etterretningssjefen Eddy Testelmans ut og slo alarm om underfinansiering av sin organisasjon.

– Dette året fungerer ADIV i overlevelsesmodus, sa den ellers hemmelighetsfulle e-sjefen ifølge belgiske medier til forsvarskomiteen i parlamentet.

Han sa at den militære etterretningstjenesten fortsatt var i stand til å utføre sine oppgaver, «men ikke mer enn det».

– Regjeringens innsparinger kan ikke vare i flere år uten å svekke kapasiteten til ADIV, fortsatte han, og forklarte at 20 prosent av etterretningsorganisasjonens spesialister skal gå av med pensjon i løpet av de neste fem årene.

Jaak Raes, leder for den sivile sikkerhetstjenesten Staatsveiligheid, malte et likt bilde av situasjonen i sin organisasjon.

– Innsparingene betyr en høy pris for en liten sikkerhetstjeneste, sa han.

Gransking på gang

Komité 1, organet som kontrollerer de belgiske etterretnings- og sikkerhetstjenestene, satte i forrige uke i gang en gransking av hvordan de to organisasjonene fungerer.

Parlamentariker Stefaan van Hecke fra De grønne ønsker en grundig gransking for å finne ut hva som gikk galt, og hva som kan gjøres bedre, siden terroristene gikk under radaren til både etterretningstjenester og politi.

I kjølvannet av dette lovet statsminister Charles Michel før helgen at han nå vil bruke nær 3,7 milliarder kroner på å styrke landets etterretnings- og sikkerhetstjenester, kjempe mot radikalisering og få på plass strengere lover mot fremmedkrigere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder