I ENDRING: – Dublin blir endret, det er jeg sikker på. Det store spørsmålet er om det blir med automatisk fordeling eller frivillig, sier Erna Solberg. Foto: Jan Petter Lynau VG

Solberg vil vurdere bindende asylfordeling

Dublin-avtalen gagner Norge, mener statsminister Erna Solberg. Hun er villig til å vurdere en bindende fordeling av asylsøkere for å redde den.

NTB
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det europeiske asylsystemet kollapset i fjor, og store reformer er på vei i EU. Det betyr også store reformer for Norge.

Forslaget som nå er til behandling i EU-systemet, innebærer at et system for automatisk fordeling av asylsøkere skal slå inn i fremtidig migrasjonskriser. Planen er nå til analyse hos regjeringen.

– Vi er villige til å vurdere det, sier Erna Solberg (H) uten å ville konkludere ennå om forslaget til bindende kvoter.

– Om det bør være en frivillig mekanisme eller en fast fordeling, har vi ikke tatt stilling til ennå. Men at man lager en mekanisme som trer inn om det trengs, det er i tråd med de prinsippene vi har signalisert, sier hun til NTB.

Nytt EU-forslag: Automatisk flyktning-fordeling i kriser

Les også: Derfor har Europas flyktning-system kollapset

Byrdefordeling

Reformen diskuteres nå av EU-landene og i EU-parlamentet. Den betyr at om ett av Dublin-landene mottar mer enn sin «rettferdige del» av migranter og flyktninger, skal byrdene fordeles på de andre landene etter en fast nøkkel.

Land som ikke ønsker å ta imot noen, får imidlertid mulighet til å betale seg svært dyrt ut av det.

– Dublin blir endret, det er jeg sikker på. Og en form for relokalisering kommer nok inn. Det store spørsmålet er om det blir med automatisk fordeling eller frivillig, sier Solberg.

Asyl og innvandring er vanskelig i EU, og prosessen rundt nye Dublin blir hard. Men når unionen en gang blir enig, konstaterer Solberg at det er et «take it or leave it» for Norge.

– Da må vi forholde oss til systemet som det blir, sier statsministeren.

Syriske Noor (26) er lam i beina: Risikerer livet på ferd mot Europa

Regning

På spørsmål om hvordan norsk suverenitet kan opprettholdes i et automatisk fordelingssystem, påpeker Solberg at «vi kan alltid gå ut igjen».

– Men da må man også vurdere hva regningen er ved å stå utenfor. Det vil bety at man i en periode med stor tilstrømming av asylanter ikke kan returnere til det første søkerlandet, sier hun.

Statsministeren mener det vil resultere i flere asylsøkere til Norge så lenge vi ikke samtidig sier opp både flyktningkonvensjonen og den europeiske menneskerettskonvensjonen.

– Historisk sett ville konsekvensen være at vi måtte gi langt flere mennesker asyl i Norge utenfor Dublin enn med Dublin, mener hun og viser også til at strømmen som oftest går innom et annet EU-land først.

Les også: Kjemper om å være strengest i Europa

Gagn

Dublin-avtalen involverer 32 land og innebærer at asylsøkere i hovedsak skal søke i det landet de først kommer til i Europa.

Det har betydd at søkere som har kommet til Norge, men vært registrert et annet europeisk land først, er blitt sendt tilbake dit.

– Dublin-avtalen har vært til gagn for Norge, mener derfor Solberg.

Men systemet har lagt en stor byrde på Hellas og Italia, og i fjor falt det sammen da det kom over 1,2 million flyktninger og migranter til Europa.

– Vi ønsker et system hvor ikke noen få land skal bli sittende med en uforholdsmessig stor byrde. Det er ikke bærekraftig for asylsystemet i Europa hvis ikke alle deltar, understreker Solberg.

Overlevende forteller: Tror over 500 båtflyktninger druknet i Middelhavet

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder